Einer i mytologi og folketro

Einer, et bartre av slekten Juniperus, er en art som kan tilpasse seg mange klimaer. Derfor er det mulig å finne noen praksiser, myter og folketro om einer i mange samfunn.

Fysiske egenskaper til einertre

Einertreet, som lett kan skilles fra sine kolleger ved å se på fruktene og bladene, er medlem av Cupressaceae-familien, sammen med trær som sypress, thuja og sequoia. I følge dagens informasjon antas det at slekten Juniperus omfatter minst 70 einerarter.¹

Mange einerarter har spredt seg over hele Sibir, de høye delene av indre Asia, det tibetanske platået, Kaukasus, Anatolia, Europa og Nord-Amerika, på grunn av dens tilpasningsevne til forskjellige klimaer. Fruktene er vanligvis mørkeblåaktige, selv om de hos noen arter er brunlige eller rødlige. Stammen har en tendens til å være lysere i fargen i tøffe klimaer. Det faktum at den lett kan dyrkes selv i fjellrike og ulendte land har økt betydningen av einer for folk som bor i store høyder.

Bruk av einer i forhistorie og antikken

Det er kjent at einer har blitt brukt av folk i lang tid. Çatalhöyük, en av de neolittiske anatoliske sivilisasjonene, inneholder de eldste bevisene på bruken av einer som byggemateriale.

I Çatalhöyük, hvor det bor mer enn 8000 mennesker, ble boligene gått inn gjennom åpningene på takene. Disse åpningene sørget også for at røyken fra oljelampene og ovnene som brant i huset ble kastet ut. For å holde taket stående ble det brukt einerstenger.

Det antas at einerstangen som reiste seg fra gulvet i huset ble gitt en hellig eller overnaturlig betydning, tatt i betraktning gravene på gulvet.

I Çatalhöyük ble de døde begravet på gulvet i huset. Antall skjeletter fjernet fra etasjene i husene er mellom 8 og 30 per husstand. Det antas at likene først ble holdt i friluft, og etter å ha blitt til skjeletter ble de begravet i gulvet.²

Hellige tolkninger av einer finnes i senere anatoliske sivilisasjoner.

Einer i det gamle Egypt

I det gamle Egypt ble aromatisk olje fra einebær brukt under mumifisering og til salving av kroppen. Under utgravningene i graven til farao Tutankhamon ble det funnet mange einebær.³

Den medisinske bruken av einer i det gamle Egypt dateres tilbake til 1500-tallet f.Kr. I det gamle Egypt, hvor mange medisinplanter ble konsumert, ble einebær brukt til mumifisering og behandling av bendelorm.

Einer i antikkens Hellas og antikkens Roma

I antikkens Hellas ble einebær antatt å ha en forfriskende og fysisk utholdenhetsforbedrende effekt. Derfor ble einer brukt før idrettsaktiviteter og under OL.⁴

Einerbær er faktisk de kjøttfulle kjeglene til einertreet.

Romerne brukte einebær mot slangebitt og magesykdommer.

Myter og folketro om einer

Som det fremgår av første ledd, har det oppstått ulike praksiser og folketro om einertreet og einerbær i mange samfunn over tid. Den vanligste blant dem er utvilsomt troen på at einerøkelse holder ondskap unna.

Turkisk mytologi og sibirsk sjamanisme

Einer ble ansett som minst like hellig og rensende som ild i samfunn av turkisk opprinnelse som spredte seg til de eurasiske steppene og sjamangrupper som bodde i Sibir. Faktisk ble det passet på å ikke snakke høyt, ikke tenke dårlige ting, eller ikke krangle med noen i nærheten av einertrærne. Eineren var hellig for mange tyrkere.

Ifølge professor Figen Güner Dilek var det en vanlig praksis for altajske tyrkere å strø offerdrikker for naturåndene, binde et tøystykke til bøke- eller einertrær og be for at reisen skulle gå bra.⁵

Det faktum at folk i mange deler av Anatolia i dag drar opp til høyden for å komme med ønsker og binde tøystykker (çaput) til einertrær viser at folketroen om einer fortsetter sin innflytelse selv etter tusenvis av år.

I altajske tyrkere og sibirtyrkere ble einerøkelse brukt for å rense og holde onde skapninger unna. Tengrist-tyrkere trodde at sykdommer var forårsaket av onde ånder. Av denne grunn kunne einerøkelse brukes til behandling under sykdom tidligere.

Einer røkelse ble brukt ikke bare i tyrkere, men også i mange samfunn for å rense og utvise uflaks. Den amerikanske folkloristen Jeremiah Curtin skrev at sibirske sjamaner røykte dyr med einer før de ofret.⁶ På samme måte er det kjent at noen sjamaner røykte trommene sine med einer.⁷

Europeisk folklore

I Europa har einer blitt brukt i tusenvis av år både til medisinske formål, rensing og beskyttelse mot ondskap. Det var en vanlig tradisjon å bruke einerøkelse til rensing, spesielt i keltiske og nordlige samfunn. Tidligere kunne skandinaviske samfunn også bruke einerøkelse i sine ritualer for å kommunisere med forfedres ånder.

Troen på at einerøkelse helbreder var utbredt i hele Europa. I Skottland ble einer brent både for å forhindre at dyr ble syke og for å avverge det onde øyet.⁸ Jean De Bourgogne, hertugen av Burgund, anbefalte publikum å brenne einergrener og puste inn røyken for ikke å fange pesten under den store pestepidemien.

En annen skikk var å henge einer på døren for å beskytte huset mot ondskap.⁹ Noen italienere beskyttet husene sine ved å henge einer på steder som dører og vinduer der onde ånder kunne komme inn i huset, eller ved å brenne disse stedene med einer.

Einergrenen på døren ble antatt i noen områder for å avskrekke hekser. Ifølge Margaret Baker trodde man at en heks som ville inn i huset ville føle seg tvunget til å telle alle bladene på einergrenen som henger ved døren. Men siden heksen aldri var sikker på at hun telte riktig, måtte hun fortelle hele tiden. Så heksa ville nekte å gå inn i huset.¹⁰

1. «A comparative analysis between SNPs and SSRs to investigate genetic variation in a juniper species (Juniperus phoenicea ssp. turbinata)«, Cristina GARCÍA, Erwan GUICHOUX & Arndt HAMPE, Tree Genetics & Genomes, Volume 14, Article number: 87, 2018[↩]
2. «Anadolu Neolitik Çağ Uygarlığı», Nazmiye MUTLUAY, Alter Yayıncılık, ISBN: 9786055465551[↩]
3. «Sacred Luxuries: Fragrance, Aromatherapy, and Cosmetics in Ancient Egypt», Lise MANNICHE, Cornell University Press, ISBN: ‎9780801437205[↩]
4. Mohamed, W.A., Mansour, M.M.A., Salem, M.Z.M. et al. «X-ray computed tomography (CT) and ESEM-EDS investigations of unusual subfossilized juniper cones» Sci Rep 11, 22308, Year: 2021[↩]
5. «Altay Türklerinde Yolculuk İle İlgili İnanışlar ve Ritüeller», Figen Güner Dilek, Cyprus International University, Folklor/Edebiyat, Cilt: 21, Sayı: 84, 2015/4[↩]
6. «A Journey in Southern Siberia», Jeremiah CURTIN, CreateSpace, ISBN: 9781511673129[↩]
7. “Tarihte Ve Bugün Şamanizm”, Abdülkadir İNAN, Altınordu Yayınları, ISBN: 6057702357[↩]
8. «The Treadwell’s Book of Plant Magic», Christina Oakley HARRINGTON, Weiser Books, ISBN: 9781578638017[↩]
9. «The Complete Language of Flowers: A Definitive and Illustrated History», S. Theresa DIETZ, Wellfleet Press, ISBN: 9781577151906[↩]
10. «Discovering The Folklore of Plants», Margaret BAKER, Shire Publications, ISBN: 9780747801788[↩]