Det er mange mytologiske trær som forbinder himmelen og jorden. Disse trærne, også kalt livets tre, verdenstreet eller det kosmiske treet, har ofte lignende betydninger. Den rumenske religionshistorikeren Mircea Eliade hevdet at alle symbolene som gir kommunikasjon mellom jorden og himmelen er varianter av det kosmiske treet.1
Livets Tre i Turkiske Myter
Livets tre, som dateres tilbake til forhistorisk tid, er et globalt motiv. Den klargjør begreper som liv, skapelse, død eller udødelighet. Det er derfor livets tre er et av de viktigste symbolene i turkisk mytologi.
Livets tre, kjent som Ulukayın, Paykaygın, Bayterek og Aal Luuk Mas i turkiske samfunn, er vanligvis avbildet i form av bøk med ni grener, og noen ganger i form av furu eller poppel med syv eller åtte grener. Derfor anses bøketrær som hellige i nesten alle turkiske samfunn.
Forskning viser at trekulten i tyrkerne utviklet seg fra naturdyrkelse og skogdyrkelse, som var en del av animismen i tidligere tider.2
Treet Som Forbinder Rikene
I turkiske samfunn består universet av tre deler: underjordisk, jord og himmel. Livets tres viktigste funksjon er å koble disse tre delene sammen som en gigantisk søyle. Livets tre, som griper undergrunnen med røttene, holder himmelen med grenene og sørger for kommunikasjon mellom disse delene med stammen.
På samme måte er den viktigste funksjonen til livets trær i mytene om europeiske samfunn og sjamansamfunn vanligvis å koble sammen ulike riker.
Treet som forbinder rikene er et viktig symbol for sjamanistiske ritualer. Mange sjamantelt inneholder materialer som symboliserer livets tre. Det vanligste motivet i sjamantrommer er livets tre. Sjamanen som går i transe under ritualet kan stige opp til himmelen gjennom dette treet.3
Åndenes Tre
Ifølge en myte i noen turkiske og tungusiske samfunn i det nordøstlige Sibir venter folks ånder på grenene på livets tre før de blir født. Disse åndene ledes til kroppen de tilhører gjennom sjamaner når deres eiere blir født.
Ånder som venter som en fugl på grenene på livets tre før fødselen, flyr som en fugl til Uçmag* etter døden. I så måte er myten forenlig med turkisk mytologi og tengrisme, men opprinnelsen er usikker.
Uçmag: I turkisk mytologi kalles himmelen Uçmag, Uçmağ eller Uçmak. Det er avledet fra ordet «uç» som betyr å fly.
Uno Harva skrev at noen tyrkere i det osmanske riket hadde en lignende livstre. Ifølge Harva er det et blad for hver person på treet, som også kalles skjebnetreet. Alles skjebne er skrevet på bladet som tilhører dem. Bladet faller bare med døden til personen.4
Livets Tre Som Menneskehetens Opprinnelse
Ulukayın, som ble plantet av skaperguden Kayra Han i turkisk mytologi, er vanligvis avbildet med ni grener, som nevnt ovenfor. I følge mytene ble de ni rasene eller ni turkiske stammene på jorden skapt gjennom grenene på livets tre. Disse samfunnene blandet seg med hverandre over tid og dannet dagens samfunn.
Imidlertid forklarte tyrkiske samfunn i Nordøst-Sibir skapelsen annerledes.
I følge Eposet om Er Sogotoh ble det første mennesket født fra Kübey Hatun, som bor i livets tre.5
Kübey Hatun er et mytologisk vesen som lever i livets tre i turkisk mytologi. Noen forskere har også beskrevet henne som en slags fødselsgudinne. Hun er vanligvis avbildet som en kvinne som er et tre fra livet og ned. Hun er moren til det første mennesket, Er Sogotoh.
Er Sogotoh, hvis far er Gud, er stamfaren til alle mennesker på jorden ifølge eposene. Han fikk senere vite at moren hans var Kübey Hatun.
Verdenstreet i Moderne Folklore
Livets tre er et av de populære motivene i turkisk kultur og dekorasjonskunst siden antikken. Så mye at selv i samfunn som ga opp tengrismen, kan man finne symbolikken til livets tre. For eksempel er det mange livstre-motiver i freskene til uigur-tyrkerne, som konverterte til manikeismen på 800-tallet.6
Livets trær til uigurene er ofte syntetisert med den manikeiske tradisjonen. De første detaljerte freskene av livstreet til tyrkerne ble funnet i uigurene. Fordi uigurer er det første tyrkiske samfunnet som slo seg ned.
Livets tre-motiver fortsatte også å være populære i turkiske samfunn som konverterte til islam. Motivene til Gök Medrese i Sivas, Çifte Minareli Medrese i Erzurum og İshak Paşa Palace i Ağrı er de viktigste eksemplene.
Geometriske Motiver
Våpenskjoldet og flagget til Tsjuvasjia, som er en føderal republikk i den russiske føderasjonen, består av et rødt livstre på gul bakgrunn. I turkisk mytologi symboliserer gult gull og rikdom, og rødt symboliserer ild, mot, kjærlighet, blod og makt. Hunner og uigurer brukte også gule flagg.
Et motiv som ligner veldig på treet på flagget til Tsjuvasjia finnes også på våpenskjoldet til departementet for kultur og turisme i Republikken Tyrkia.
Livets tre-motiv på forsiden av 5 kuruş-mynten som brukes i Tyrkia er utformet i en smalere og lengre form, i motsetning til andre eksempler.
Lignende geometriske tremotiver finnes også i tepper og tepper. Disse motivene er veldig populære i både tyrkiske og persiske tepper.
Baiterek-Tårnet
Det berømte Baiterek-Tårnet i Nur-Sultan, hovedstaden i Kasakhstan, er en moderne tolkning av verdenstreet. Bygningen, hvis arkitekt er Akmirza Rüstembekov, ligger i sentrum og brukes som utkikkstårn. Bygningen ble designet med inspirasjon fra historien om en mytisk fugl ved navn Semrük.
- «Le Chamanisme» Mircea ELIADE, Éditions Payot, ISBN: 9755332588[↩]
- «Türk Mitolojisinin Anahatları», Yaşar ÇORUHLU, Kabalcı Yayınevi, ISBN: 9786051559926[↩]
- “Aus Sibirien”, Wilhelm RADLOFF, ISBN: 9783846024003[↩]
- «Die Religiösen Vorstellungen Der Altaischen Völker», Uno HARVA, Suomalainen Tiedeakatemia, ISBN: 9514107004[↩]
- «Türk Mitolojisi, Cilt 1, Bahaeddin ÖGEL, Türk Tarih Kurumu, ISBN: 9789751601155[↩]
- “Maniheist, Budist Ve Hristiyan Türklerde Su İle İlgili İnançlar”, Ebru ZEREN, 2015[↩]