Yggdrasil og de ni verdener i norrøn mytologi

Yggdrasil og de ni verdener i norrøn mytologi

Yggdrasil, som spiller en viktig rolle i norrøn kosmologi, er navnet på et hellig tre som forbinder de ni mytologiske verdenene. Det antas å være plassert i sentrum av det kosmiske systemet. Ifølge noen kilder i tidlig norrøn litteratur er Yggdrasil et gigantisk asketre. Under røttene er det brønner bevoktet av nornene.1

Livets tre symbolisme og de ni verdener

Livets tre er et universelt motiv som finnes i mange kulturer, spesielt i eurasiske mytologier og altai-sjamanisme.

Selv om det finnes mange forskjellige begreper som livets tre, verdenstre, kosmisk tre i litteraturen, hevdet religionshistorikeren professor Mircea Eliade at alle symboler som gir kommunikasjon mellom himmelen og jorden er varianter av det kosmiske treet.2

📝 Livets Tre i Turkisk Mytologi

Livets tre er et verktøy som gir kommunikasjon mellom jorden og den hellige himmelen i både altai-sjamanismen og tyrkisk mytologi. I de norrøne samfunnene ble det imidlertid håndtert i en mer kosmisk skala og presentert som et nett som forbinder ni forskjellige riker. Disse rikene/verdenene er Muspelheim, Niflheim, Hel, Jotunheim, Vanaheim, Niðavellir, Álfheim, Midgard og Åsgard.

Muspelheim

Det er også kjent som Múspell eller Múspellheimr. Dens etymologiske opphav er usikker, men den er kort beskrevet som «ildverdenen». Det er den hotteste av de ni verdenene. Derfor kan det betraktes som det motsatte av Niflheim, tåkens verden. Den er voktet av Surtr, en jötunn.

Det antas at Muspelheim ligger sør for urtomrommet, Ginnungagap. I nord ligger Niflheims kalde og tåkete verden. Flammene fra Muspelheim og isene fra Niflheim møttes i Ginnungagap for å sette i gang skapelsen.

Niflheim

Niflheim betyr «tåkens verden» på gammelnorsk. Det er også kjent som Niflheimr. Det er den kaldeste og mørkeste av de ni verdenene. Derfor kan det betraktes som det motsatte av Muspelheim, ildens verden. Det er den første verden skapt etter Muspelheim.

Niflheim ligger under en av røttene til Yggdrasil. Ifølge den islandske historikeren Snorri Sturluson (1179 – 1241) ble Ymir, kjempenes stamfar, dannet da isen fra Niflheim og flammene fra Muspelheim møttes.

Hel

Det er også kjent som Helheim. Kort sagt, det er definert som de dødes verden. Det kommer fra samme rot som «helvete». Det er imidlertid annerledes enn dagens helvetesbegrep.

For mange forskere bør Hel tolkes som en verden hvor de dødes ånder fortsetter å leve, snarere enn som et rike hvor syndere blir straffet.

Det er forstått fra kildene i den tidlige norrøne litteraturen at Hel er et sted under jorden og at noen levende vesener kan komme inn og forlate Hel på forskjellige måter.

Jotunheim

Det er også kjent som Jötunheimr. Kort sagt kan det beskrives som gigantenes verden. I norrøn litteratur er stedene der kjemper bor ofte bortgjemte steder som dype skoger og fjell. Denne inneholder ledetråder om hvordan Jotunheim ble avbildet blant vikingene.

Jotunheimen, en fjellregion i Norge som regnes som en del av de skandinaviske fjellene, er oppkalt etter Jotunheim.

Ifølge den østerrikske forskeren og filologen Rudolf Simek lå Jotunheim i øst i de første kildene, men forskjøv seg mot nord i de senere kildene.3

Vanaheim

Det er også kjent som Vanaheimr. Det er verden bebodd av gruppen av guder som kalles Vanir. Njörðr, Freyr og Freyja er blant de mest kjente Vanir-guddommene.

I følge diktet Lokasenna ligger Vanaheim vest for Åsgard.

Niðavellir

Det er også kjent som Myrkheim. Kort sagt kan det beskrives som dvergenes verden. I norrøn mytologi bor dverger, ofte knyttet til metallbearbeiding, i Niðavellir/Myrkheim.

I følge diktet Völuspá er det et mørkt område, «myrkr» betyr allerede mørke på gammelnorsk.

Álfheim

Det er også kjent som Álfheimr. Det betyr «alvenes verden» på gammelnorsk. Lysalvene (ljósálfar) i norrøn mytologi bor i Álfheim.

I følge diktet Grímnismál er herskeren over Álfheim Freyr, en av Vanir-gudene.

Midgard

Den kalles også Miðgarðr eller Midgård. Det kan defineres som det andre navnet på jorden. Det er landet der folk bor i norrøn mytologi.

Gudene bygde jorden fra kroppen til Ymir, som regnes som gigantenes stamfar. Ymirs kjøtt dannet landet og blodet hans dannet havene. Øyenbrynene hans ble brukt som gjerder for å beskytte folk mot kjemper.

Under Ragnarök vil nesten alt på Midgard bli ødelagt, men takket være de gjemmede Líf og Lífþrasir vil menneskeheten overleve.

Åsgard

Det er også kjent som Ásgarðr. Det er verden av gudegruppen som heter Æsir. Her bor Odin, Thor og Heimdall.

Forbinder Åsgard med Midgard er en regnbueformet bro kalt Bifröst. Denne broen vil bli ødelagt under Ragnarök.

I følge diktet Vafþrúðnismál skiller en elv kalt Ífingr Åsgard og Jotunheim, kjempenes land. Fordi det ikke fryser, kommenteres det at elva renner veldig fort og dermed kan kjempene ikke krysse inn i Åsgard.



  1. «Yggdrasil and the Norns – or Axis Mundi and Time«, Renata Maria RUSU, Studia Universitatis Babes-Bolyai – Philologia, 53/2008, p. 85-97^
  2. Le Chamanisme” Mircea ELIADE, Éditions Payot, ISBN: 9755332588^
  3. «Dictionary of Northern Mythology», Rudolf SIMEK, ‎BOYE6 Revised Edition, ISBN: ‎978-0859915137^
Kunnskap multipliseres når den deles:

One thought on “Yggdrasil og de ni verdener i norrøn mytologi

Comments are closed.