I Egypt avdekket arkeologer begravelsesmaterialer og mumier med gyldne tunger under en utgraving.
Funnet ble gjort for noen dager siden i Monufia, nord i Egypt, av arkeologer fra det egyptiske turist- og antikvitetsdepartementet. Arkeologer som undersøkte nekropolisen ved Quwaysinā (Quesna) fant mumier med gyldne tunger, antropoide trekister, gullgjenstander og amuletter under utgravningen. Forskere tror at begravelse av de døde med en gulltunge ble praktisert slik at de kunne kommunisere i etterlivet og snakke med Osiris.
Osiris: I egyptisk mytologi er han herskeren over underverdenen og de dødes gud. Han er sønn av Geb, jordguden, og Nut, himmelgudinnen. I gamle egyptiske veggmalerier er det vanligvis avbildet med grønn hud.1
Arkeologene som utførte utgravningen opplyste at kirkegården har en annen arkitektonisk stil. Forskere tror at nekropolis ble brukt både under den gamle egyptiske perioden og den romerske perioden.
I Egypt ble det også funnet mumier med gulltunge i februar og desember i fjor.
Begravelsespraksis i det gamle Egypt
Forskere mener at de første ledetrådene til bevaring av den fysiske kroppen i Egypt dateres tilbake til det femte årtusen f.Kr. Dette er en av grunnene til at kremeringspraksis som var vanlig under neolittisk tid, kalkolittisk tid og bronsealder ikke var vanlig i Egypt.
De tidligste gravene som finnes i Egypt er vanligvis enkle og grunne groper, med få gravgods. Men over tid, avhengig av de skiftende sosioøkonomiske og kulturelle endringene, økte størrelsen på gravene og antallet gjenstander i gravene økte.
Troen på ideen om et liv etter døden i det gamle Egypt førte til menneskeofringer over tid. Mange menneskelige skjeletter er funnet i gravene til mennesker med høy status. Menneskene som ble ofret ble gravlagt sammen med den avdøde, muligens for å tjene den avdøde i etterlivet.
De tidligste bevisene på mumifisering av de døde i det gamle Egypt dateres til første halvdel av det fjerde årtusen f.Kr.2
Med den utbredte bruken av begravelsespraksis har figurelle og dekorative variasjoner forekommet i både gravstiler og kister. Etter den romerske erobringen av Egypt i 30 f.Kr. økte innflytelsen av romanske elementer i gravene.
Ritualet for å åpne munnen
Det var et ritual som ble praktisert fra det gamle riket (2700-2200 f.Kr.) til romertiden. De gamle egypterne pleide å åpne munnen på likene, ledsaget av visse seremonier, før de begravde de døde. Formålet med ritualet var at de døde kunne spise, drikke og snakke i etterlivet. Det ser ut til at i noen deler av det gamle Egypt ble ritualet med å åpne munnen ledsaget av den gyldne tungeseremonien.
- «Color in Ancient Egypt«, Graciela Gestoso SINGER, January 2010^
- «Mummy Yields Earliest Known Egyptian Embalming Recipe«, Maya WEI-HAAS, National Geographic, August 16, 2018^
