Hjortesymbolikk refererer til betydningen og betydningen som har blitt knyttet til bildet av hjorten i ulike kulturer og trossystemer. Hjort som lever i skogsområder har forskjellig betydning i ulike sivilisasjoner. Disse inkluderer udødelighet, veiledning, fruktbarhet, vennlighet, forandring og fornyelse. Disse mangfoldige konseptene har gjort det mulig for hjort å innta en viktig plass i både mytologi og folklore.
Hjort i norrøn mytologi
I norrøn folklore er hjort ofte forbundet med fruktbarhet, livssyklus, jakt, natur og skog. Det finnes imidlertid hjortemyter som har både positive og negative undertoner.
Eikþyrnir er en av de mest kjente hjortene i norrøn mytologi. Den bor på taket av Valhalla, salen til de drepte krigerne, i Åsgard, med en geit som heter Heiðrún, hvis jur drypper mjød.1
I følge eldgamle litterære kilder lever Eikþyrnir av bladene til Yggdrasil, verdenstreet i norrøn kosmologi. Vannet som drypper fra geviret strømmer inn i kilden som heter Hvergelmir og får elvene til å fylles.
Diktet Grímnismál i den poetiske Edda, en viktig kilde for norrøn mytologi, nevner fire hjorter, Dáinn, Dvalinn, Duneyrr og Duraþrór. Disse hjortene er beskrevet som dyr som spiser grenene til Yggdrasil.2 Noen forskere antyder at disse hjortene symboliserer de fire årstidene.
Hjort i greske og romerske mytologier
I gresk mytologi regnes hjort som symbolet på den greske gudinnen Artemis, som forbindes med jakt, natur og fødsel. Av denne grunn er Artemis i mange kunstverk avbildet med en hjort ved siden av seg.
Rådyr har en viktig plass i historiene og mytene om Artemis. De er avbildet som dyr som anses som hellige og beskyttet av Artemis, og representerer aspektet av gudinnen knyttet til jakt og natur. Det er derfor i mange legender jakt på hjort er synd.
Ekvivalenten til Artemis i romersk mytologi er Diana, og et av hennes symboler er hjorten. Nesten alle templer bygget til ære for gudinnen Diana har gevir hengende på veggene.
Hjortesymbolikken i gresk kultur og de symbolske betydningene av hjort i gresk mytologi er ikke begrenset til Artemis. Rådyr regnes også som et symbol på vill natur, frihet, fart, list og kraft. Legendene inkluderer mange helter og guder som drar nytte av hjortens krefter.
En av de 12 oppgavene til Herakles, sønn av Zevs og Alcmene, var å fange en av hjortene til Artemis, som kunne løpe fortere enn en pil. Herakles, en guddommelig helt, jaget etter hjorten i omtrent et år, fanget den deretter, men ba senere Artemis om nåde og løslot hjorten.
Hjort i keltisk mytologi
I keltisk mytologi er hjorten en viktig figur knyttet til ulike gudinner og guder. Det regnes ofte som et symbol på styrke, utholdenhet og regenerering. Det symboliserer forbindelsen mellom den naturlige verden og den åndelige verden og dyrerikets prakt.
Hjorten er nært knyttet til Cernunnos, som regnes som dyrenes og naturens herre. Cernunnos er ofte avbildet som en sjamansk figur med gevir på hodet og omgitt av dyr som hjort, slanger og ulv.
Selv om det er relativt lite informasjon om Cernunnos i historiske kilder, er han en populær skikkelse i moderne neopaganisme. Han er også assosiert med den hornede guden i Wicca-tradisjonen.
I keltisk mytologi ble hjorten ansett som en guide mellom rikene. Det ble antatt at hjort kunne hjelpe mennesker som ønsket å gjøre en reise til den andre verden.
Hjort i turkiske og ungarske mytologier
I tyrkiske og sørsibirske mytologier går hjortsymbolikken tilbake til antikken. Hjortetenner har blitt avdekket i noen graver i Altai, noe som tyder på at myter om disse mystiske dyrene dateres tilbake til jernalderen. Men med tiden ble dyrkingen av hjorten erstattet av kulten av ulven i Turkestan. Spesielt under Göktürk-perioden nådde denne kulturelle transformasjonen sitt høydepunkt.
Göktürkene var et sterkt og krigersk samfunn. Derfor tydet også denne kunstneriske og kulturelle transformasjonen på at en sosiologisk transformasjon pågikk. Men spor etter hjortrelatert tro forsvant aldri. Selv på 800-tallet e.Kr. var hjorten fortsatt et symbol på styrke og smidighet for Göktürkene.
Hjortesymbolikk antas å ha en mye viktigere plass i proto-tyrkisk kultur. Den tyrkiske kunsthistorikeren Yaşar Çoruhlu skrev at hjorten ble ansett som en dyrefar, gud eller gudinne i veldig tidlige tider.3
Hjortene ble assosiert med fruktbarhet og overnaturlige krefter i eldgamle samfunn som bodde på de eurasiske steppene. I noen samfunn var jakt på hjort derfor underlagt visse ritualer. I tråd med tengristiske, animistiske og sjamanistiske oppfatninger, måtte naturånder respekteres.
Hjortefigurer funnet i gamle tyrkiske graver viser at hjort er nødvendig etter døden.4
Hunor og Magor
Hjort, et av skogens mest smidige dyr, symboliserer natur og veiledning i ungarske myter.
Ifølge legenden nådde to brødre, Hunor og Magor, som bodde øst i Uralfjellene, territoriet til dagens Ungarn ved å følge en hellig hjort. Hunor regnes for å være stamfaren til hunerne og magoren til ungarerne.5
Hjort i finsk mytologi
I finsk mytologi ble hjort ofte knyttet til skog og natur. Derfor er de også assosiert med Tapio, en type skoggud eller skogånd.
I noen finske historier er hjort fremstilt som kloke og edle dyr. Hjortens gevir ble antatt å ha helbredende kraft. Disse hornene ble brukt av finske sjamaner for å tilkalle hjortens ånd og be om hjelp fra ånden.
Hjortesymbolikken i sjamanklær er et forskningstema i seg selv.6
Hjortesymbolikk i andre kulturer
Hjortesymbolikk, ofte assosiert med natur og overnaturlige krefter, er fremtredende i litteraturen, kunstverkene og legendene til mange sivilisasjoner.
I slavisk mytologi blir hjort ofte sett på som symboler på nåde, hurtighet og smidighet. De er også assosiert med skoger og den naturlige verden, og regnes som beskyttere av ville dyr. Veles, jordens, skogenes og underverdenens gud, og Leshy, en type skogsånd, er ofte avbildet med hjortevilt.
I indiansk kultur er hjort ofte forbundet med nåde, skjønnhet og mildhet, og blir sett på som et symbol på fred, kjærlighet og harmoni. Mange stammer har sine egne unike historier og ulike oppfatninger om hjort, men hjortsymbolikk generelt er en viktig del av indiansk kultur. Noen indianere fremstiller hjort som mektige åndelige vesener som kan hjelpe folk med å få kontakt med åndeverdenen.
I japansk mytologi og shintoisme er hjort ofte forbundet med guder og ånder. Solgudinnen Amaterasu blir noen ganger vist med en hjort ved siden av eller bak seg i japansk kunst. I en legende er Amaterasus hellige utsending en hjort som heter Ame-no-Kaku.7
- «Prose Edda», Snorri Sturluson[↩]
- «Grímnismál», Poetic Edda, Snorri Sturluson[↩]
- «Türk Mitolojisinin Ana Hatları», Yaşar ÇORUHLU, Ötüken Neşriyat, ISBN: 9786051559926[↩]
- «Türk Mitolojisinden Anadolu’ya Taşınan Kültür: Geyik Motifi» Mehmet MANDALOĞLU, Uluslararası Sosyal Araştırmalar Dergisi, 6.27 (2013): 382-391[↩]
- «Caucasian Aspects of the Hungarian Nimrod Tradition», Borbála Anna OBRUSÁNSZKI, 2020[↩]
- «Study of the Deer Symbolism in the Shaman’s Clothing and Attributes«, Altantsetseg PUREVDORJ & Uranmandakh MARGAI, 2018[↩]
- «Ame-no-Kaku - Amaterasu’s Divine Deer Emissary«, Kikuko HIRAFUJI, Kokugakuin University, February 4, 2020[↩]