De Skumleste Skapningene i Anatolsk Folklore

Mytologiske enheter, som er en del av den anatolske folkekulturen, er uunnværlige elementer i både eventyr og folkelitteratur. Anatolsk folklore er veldig fargerik ettersom røttene går tilbake til gammeltyrkisk, kaukasisk, gresk og persisk kultur. Av denne grunn er det mange overnaturlige enheter i anatoliske fortellinger og folkelitteratur. I denne listen har vi samlet de skumleste:

Karakoncolos: En Vinterskapning

Han er en skapning som antas å dukke opp om vinteren. Hans opphav er basert på Kallikantzaros i gresk folkekultur.1

Han er også kjent som Koncolos og Congolos i Sentral-Anatolia. Han ringer folk og får dem til å fryse i hjel. I følge forskjellige legender antas det at han kom fra havet eller skogen.2

Karakoncolos er vanligvis avbildet dekket med hår. På samme måte er han i greske myter avbildet i svart og dekket med hår.3 In this respect, it is similar to the Germakoçi in Laz myths.

Karakoncolos er avbildet på en mer idiotisk og mindre skadelig måte i noen regioner. I noen landsbyer i den østlige Svartehavsregionen pleide folk å sette kuymak* foran de ytre portene for å beskytte husstandene sine mot ondskap. Karakoncolos, som spiste kuymak, ville ikke skade huset. I Tokat, Yozgat og Çorum kokte man også rødbeter.

Kuymak: En lokal rett laget med maismel, ost og smør. Det er også kjent som muhlama.

Det faktum at unge mennesker kledde seg ut som Karakoncolos og hadde det gøy på Kalandar-natten, som ble feiret 14. januar i noen regioner i den østlige Svartehavsregionen, viser at legendene om Karakoncolos har overlevd til i dag.

Se også: Elleve Skumleste Skapninger i Tyrkiske og Altaiske Myter

Enheten som heter Arçura i turkiske myter er også avbildet som svart og dekket med hår som Karakoncolos. Men i motsetning til Karakoncolos, bor Arçura permanent i skogen og blir noen ganger avbildet som kvinne.4

Germakoçi: Fjellmannen

I Laz folkekultur er Germakoçi navnet på en skapning som antas å leve i fjellene. Hans hårete og bygde kropp ligner neandertaler-folk. I denne forbindelse blir han sammenlignet med Arçura i turkisk mytologi.

Germakoçi betyr «fjellmann» på Laz-språket. I Georgia er han kjent som Oçokoçi (ოჩოკოჩი). I noen eventyr sies det at han er en kannibal. Hans kone er heksenes leder.

Den eneste måten å bli beskyttet mot Germakoçi er å gjøre opp bål. Ettersom de lange hårene på kroppen hans vil ta fyr når han nærmer seg brannen, vil Germakoçi løpe mot Svartehavet uten å se seg tilbake.5

Noen forskere hevder at hårete skapninger som Germakoçi, Karakoncolos, Arçura og Oçokoçi utviklet seg fra neandertal-erfrykten som var inngrodd i menneskehetens sosiale underbevissthet.

Çay Ninesi

Çay Ninesi er avbildet som en gammel kvinne som bor i bekker. Selv om hun stort sett finnes i minnene i Aserbajdsjan, er hun også kjent i Anatolia.6

Hvis Çay Ninesi blir sint, vil det føre til at folk som går ved bekken eller krysser broen blir svimmel og faller i vannet. Derfor passes det på å ikke forurense elvene.

Hınkır Mınkır

Også kjent som Hınkur Mınkur. Denne skapningen i folketro er avbildet i menneskelig form. Imidlertid sies det at den bærer babyen hennes i en pose i magen som en kenguru.

Hınkır Mınkır dreper mennesker ved å kvele. Det den frykter mest er av en eller annen grunn at noen tisser på den.7

Hırtık: En Skapning Som Lever i Bekker

Det er en skapning som er nevnt i anatoliske folkeeventyr. Det uttales også som «Hırtik» i noen regioner.

Dessverre er ikke mye kjent om Hırtık. Det antas at den lever i bekker og er redd for brann.8

Kamos: Årsaken til Mareritt

Det er en enhet som finnes i folketroen i og rundt Elazığ. Kamos forårsaker mareritt for ensomme sovende. Det sies at det kan besette den sovende og gjøre ham gal.

Kamos, en enhet assosiert med søvnparalyse, antas å være i stand til å ta form av en svart katt.9

Davara, Enkebir, Hıbilik, Kepoz og Karavura er andre enheter i anatolsk folklore assosiert med søvnparalyse.

Mekir

Det er en enhet som tros av mennesker som bor nord i Øst-Anatolia og rundt Tokat. I noen regioner er det synonymt med jinn.

Mekir er en enhet som dukker opp etter mørkets frembrudd og forsvinner med dagens første lys. Det er ofte avbildet som en mørk skygge. Noen mener at Mekir kan forkle seg som dyr som katter og hunder. Den bor på mørke og bortgjemte steder som gamle bad, kirkegårder, forlatte landområder.

Oğrak, antatt rundt Ağrı, sammenlignes med Mekir på mange måter.



  1. «Türk Mitolojisi (Oğuzların-Anadolu, Azerbaycan ve Türkmenistan Türklerinin Mitolojisi)», Pertev Naili BORATAV, ISBN: 9789944795418[]
  2. «Türklerde Tabiat Üstü Varlıklar Ve Bunlarla İlgili Kabuller, İnanmalar, Uygulamalar», Ayşe DUVARCI, Başkent Üniversitesi, 2005[]
  3. «Christmas In Ritual And Tradition, Christian And Pagan», Clement A. MILES, ISBN: 9781434473769[]
  4. «Türk Mifoloji Sözlüyü», Celal BEYDİLİ, Azerbaycan Milli Elmler Akademiyası, 5806615537[]
  5. «Black Sea: The Birthplace of Civilisation and Barbarism», Neal ASCHERSON, Vintage Publishing, 9781784700911[]
  6. «Türk Mifoloji Sözlüyü», Celal BEYDİLİ, Azerbaycan Milli Elmler Akademiyası, 5806615537[]
  7. «Türk Halk Kültüründe Memoratlar Ve Halk İnançları», Özkul ÇOBANOĞLU, ISBN: 9789753384766[]
  8. «Türk Söylence Sözlüğü«, Deniz KARAKURT[]
  9. Doğu Anadolu’da Eski Türk İnançlarının İzleri, Yaşar KALAFAT, 9789756360378[]