Slekten Homo, som anslås å ha dukket opp for rundt 2,8 millioner år siden, inkluderer moderne mennesker så vel som noen forfedre og nære slektninger til moderne mennesker. Den eneste levende arten av slekten i dag er Homo sapiens.
Homo habilis
Det er en art av Homo, antatt å ha dukket opp for rundt 2,3 millioner år siden. Homo habilis, som klarte å overleve i 600/700 tusen år, spredte seg til de østlige og sørlige delene av Afrika. Siden det også ble funnet steinverktøy i områdene der fossiler ble funnet, antas Homo habilis å ha evnen til å bruke verktøy.
Høyden deres er mellom 100-140 cm (40-55 tommer), så de antas å være mellom 35-55 kg (77-121 pund). Ifølge nyere studier varierer hjernestørrelsen deres mellom 500-900 cm³ (30-55 in³).1
Homo rudolfensis
Det er en art av Homo, antatt å ha dukket opp for rundt 2 millioner år siden. Det er ikke kjent om de er i stand til å bruke verktøy. De antas å være høyere enn Homo habilis. Hjernestørrelsen på hodeskallen funnet i Kenya og referert til som KNM-ER 1470 er rundt 775 cm³ (47 in³).2
Homo rudolfensis er en kontroversiell art. Noen forskere tror at de faktisk er Homo habilis, mens andre mener at de tilhører slekten Australopithecus.
Homo ergaster
Det er en art av Homo som antas å ha dukket opp for rundt 2 millioner år siden. De spredte seg til de østlige og sørlige delene av Afrika. Høyden deres er nær moderne mennesker, men hjernestørrelsen deres varierer fra 700-850 cm³ (42-52 in³).
Homo ergaster-hodeskaller ble klassifisert som Homo erectus inntil nylig. Imidlertid ble arten kalt Homo ergaster fordi noen hodeskaller i Afrika skilte seg litt fra de i Asia. Det har også blitt foreslått at de aktuelle hodeskallene bør hete Homo erectus ergaster.3
Homo erectus
Det er en art av Homo som antas å ha dukket opp for rundt 1,8 millioner år siden. Nyere studier viser imidlertid at artens opprinnelse kan spores tilbake til 2 millioner år siden.4 Høyden deres er vanligvis mellom 150-180 cm (60-70 tommer). Derfor kan det sies at de er nesten like høye som moderne mennesker. Hjernestørrelsene deres varierer fra 550-1250 cm³ (34-76 in³) avhengig av populasjoner. Nåværende forskning indikerer at de var den første Homo-arten som gikk helt oppreist.
Homo erectus var den første Homo-arten som vandret ut av Afrika. De spredte seg til Kaukasus via det nære østen, og til Kina og Indonesia via Sør-Asia. Selv om det er funnet noen rester i samsvar med Homo erectus, er det et spørsmål om debatt om de nådde Sør-Europa. De siste individene av arten overlevde i Java (Indonesia) inntil 108 tusen år siden.
Homo antecessor
Det er en art av Homo som antas å ha dukket opp for rundt 1,2 millioner år siden. Høyden deres er nær moderne mennesker. Det antas at hjernestørrelsen deres er rundt 1000 cm³ (61 in³).
Fossiler som antas å tilhøre Homo antecessor er funnet i Vest-Europa. Sammen med restene av Homo antecessor ble mange dyrebein funnet under utgravninger i Spania. Kuttmerker viser at knoklene ble beitet av Homo forgjenger. Oppdagelsen av Homo antecessor-bein med lignende spor har ført til diskusjoner om at de kan være en kannibalistisk art.5
Homo bodoensis
Det er en art av Homo som antas å ha dukket opp for rundt 770 000 år siden. Dens egenskaper er basert på Bodo kranium funnet i Etiopia. Deres høyde og hjernestørrelse er nær moderne mennesker.
Navnet på arten, tidligere identifisert som Homo heidelbergensis, ble introdusert i 2021. Diskusjonene om dens plass i taksonomien fortsetter imidlertid.
Homo heidelbergensis
Det er en art av Homo som antas å ha dukket opp for rundt 700 000 år siden. De spredte seg til deler av Afrika og Europa. Høyden deres er nær moderne mennesker og varierer mellom 157-185 cm (62-72 tommer). Hjernestørrelsene deres er vanligvis mellom 1100-1390 cm³ (67-84 in³).
Ifølge levninger i Europa bygde noen individer som tilhører denne arten enkle midlertidige tilfluktsrom ved bruk av steiner og tre. Så vidt kjent var de de første tilfluktsstedene for hele slekten Homo.
Paleoantropologer tror at neandertalere og moderne mennesker mest sannsynlig avvek fra Homo heidelbergensis.6
Homo longi
Det er en art beskrevet i 1938 basert på en hodeskalle oppdaget i det nordøstlige Kina. Hodeskallen ble skjult av politiske årsaker og presentert for vitenskapsmiljøet i 2018. Derfor har aldersbestemmelse blitt vanskelig.
Basert på analysene er Homo longi beregnet til å være mellom 309 000 og 146 000 år gammel. Hjernestørrelsen er rundt 1420 cm³ (86 in³). Den lengste hodeskallen som noen gang er oppdaget tilhører Homo longi.7
Homo naledi
Det er en art av Homo som antas å ha dukket opp for rundt 335 000 år siden. Hodeskallen og beinene som er oppdaget til dags dato er begrenset til Sør-Afrika.
Til tross for sin alder, deler Homo naledi noen likheter med Australopithecus-arter, som døde ut for 1,2 millioner år siden. Skallen deres er mye mindre enn moderne menneskers. Det er anslått at deres gjennomsnittlige høyde er 143 cm (56 tommer). Hjernestørrelsene deres er mellom 465-610 cm³ (28-37 in³), det vil si en tredjedel av det moderne mennesket.
Homo neanderthalensis
Neandertalere er en art av Homo som levde i Europa og deler av Asia inntil for rundt 40 000 år siden. Det er ikke klart når de dukket opp, studier gir et bredt spekter av datoer fra 700 000 år siden til 300 000 år siden.
Neandertalere var litt kortere enn moderne mennesker. Imidlertid er hjernestørrelsene deres litt større enn moderne mennesker. Med tanke på den store hjernen, muskulære kroppsstrukturen og effekten av det kalde klimaet, anslås det at energibehovet til neandertalere var høyere enn moderne mennesker.
Paleoantropologer er ikke sikre på om neandertalere kunne snakke. Nyere forskning viser imidlertid at de hadde evnen til å tenke symbolsk.8
Det er ikke klart hvorfor neandertalere døde ut. Hypotesene legger vekt på muligheter som sykdommer, klimaendringer, naturkatastrofer, demografiske faktorer og konflikter.
Homo sapiens
Homo sapiens, også kjent som moderne mennesker, dukket opp for rundt 300 000 år siden. Det er den eneste overlevende arten av slekten Homo. Moderne mennesker oppsto i Afrika og spredte seg først til Eurasia, deretter til Australia og deretter til Amerika over Beringia.
Den gjennomsnittlige verdensomspennende høyden til moderne mennesker er mellom 150-180 cm (60-70 tommer), avhengig av geografisk region og kjønn. Hjernestørrelsene våre varierer mellom 1100-1580 cm³ (67-96 in³).
I det meste av sin 300 000 år lange historie levde Homo sapiens som jeger-samlere. Med den neolittiske revolusjonen, som begynte rundt det 10. årtusen f.Kr., dukket jordbruket opp og kostholdsvanene endret seg drastisk. På den annen side forårsaket den neolitiske revolusjonen at nomadismen ble forlatt og nødvendiggjorde et fast liv. Dette banet vei for privat eiendom og stat. Med tiden har begreper som lov, arv og sosial ulikhet dukket opp.
Med oppfinnelsen av skrift i det 4. årtusen f.Kr. begynte historien, og det ble lettere å overføre kulturell hukommelse og vitenskapelig kunnskap til de neste generasjonene. Etter en stund, takket være vitenskapelig kunnskap, ble den industrielle revolusjonen realisert og teknologi har blitt en uunnværlig del av dagliglivet.
Homo floresiensis
Det er en art av Homo som antas å ha dukket opp for rundt 190 000 år siden. Alle kjente rester av Homo floresiensis er funnet på den indonesiske øya Flores.
Det mest karakteristiske trekk ved Homo floresiensis er den svært lave gjennomsnittshøyden. I følge knoklene som er avdekket, antas det at høyden til voksne individer varierer mellom 100-120 cm (40-47 tommer). Hjernestørrelsen til Homo floresiensis-hodeskallen, referert til som LB1, er omtrent 380 cm³ (23 in³).
Homo luzonensis
Det er en art av Homo som antas å ha dukket opp for rundt 67 000 år siden. Alle kjente rester av Homo luzonensis er funnet på Filippinene.
Identifisert i 2019, Homo luzonensis er en art med buede fingerbein som indikerer evnen til å klatre i trær. Siden fossilene er så fragmenterte, er den nøyaktige høyden på individene ikke kjent. Men basert på tenner og fotbein anslås det at de var kortere enn moderne mennesker.
- Spoor, F., Gunz, P., Neubauer, S. et al. «Reconstructed Homo habilis type OH 7 suggests deep-rooted species diversity in early Homo» Nature 519, 83–86, 2015[↩]
- «Homo rudolfensis«, The Smithsonian Institution’s Human Origins Program[↩]
- Tattersall, I. (2015) «Homo ergaster and Its Contemporaries» In: Henke, W., Tattersall, I. (eds) Handbook of Paleoanthropology. Springer, Berlin, Heidelberg[↩]
- «Contemporaneity of Australopithecus, Paranthropus, and early Homo erectus in South Africa«, Science, 2020[↩]
- «Axial and appendicular skeleton of Homo antecessor«, José Miguel Carretero, Carlos Lorenzo, Juan Luis Arsuaga, Journal of Human Evolution, Volume 37, Issues 3–4, September 1999, p. 459-499[↩]
- «Homo heidelbergensis«, The Smithsonian Institution’s Human Origins Program[↩]
- «Massive cranium from Harbin in northeastern China establishes a new Middle Pleistocene human lineage» Innovation (Camb), 2021[↩]
- Callaway, E. «Neanderthals made some of Europe’s oldest art» Nature, 2014[↩]