Bildekreditt: HoPo (Wikimedia) ©️CC BY-SA 3.0
Forskere står overfor et nytt paradoks: En liten justering på cellenivå kan forlenge levetiden betydelig. Men denne forlengede levetiden kommer ikke med en mer motstandsdyktig kropp, men tvert imot med en mer følsom struktur.
Forskere fra McGill University i Canada har avslørt at det å utløse et lavt nivå av stressrespons (vitenskapelig kjent som mitoUPR) i mitokondrier, energiproduksjonssentrene til celler, forlenger levetiden til nematodeormer kalt Caenorhabditis elegans, som brukes som modellorganisme.1
Hovedpoenget med forskningen er dette: Denne livsforlengelsen skjer ikke ved å øke evnen til å mestre stress, men tvert imot ved å redusere denne evnen.
Hva skjer hvis mitokondrier går i alarm?
Mitokondrier i cellen spiller en viktig rolle i proteinproduksjon og energimetabolisme. Når disse organellene blir stresset, aktiveres et slags alarmsystem. Det kalles mitoUPR. Dette systemet aktiverer cellens genetiske forsvar for å komme seg.
I denne studien utviklet forskere en type orm der genet kalt ATFS-1, hovedaktøren i mitoUPR-systemet, var konstant aktiv. Normalt aktiveres dette genet når cellen er under stress, men denne gangen ble det holdt konstant aktivt.
Resultatet?
Disse ormene er mer motstandsdyktige mot eksterne stressfaktorer. Men interessant nok har de kortere levetid.
Så hva skjedde videre?
Forskere reduserte gradvis aktiviteten til dette genet med RNA-interferens (RNAi). Genet ble med andre ord ikke helt stilnet, men effekten ble redusert. Takket være denne intervensjonen ble et balansepunkt nådd hvor ATFS-1-genet var lavt, men konstant aktivt.
I dette tilfellet ble ormenes levetid betydelig forlenget sammenlignet med kontrollgruppen.
Men vær forsiktig! Denne levetiden kom ikke med stressmotstand. Ormene levde med andre ord lenger, men de ble mye lettere påvirket av ytre trusler som oksidativt stress, temperaturendringer og mangel på oksygen.
De oppnådde resultatene utfordrer direkte en biologisk antagelse som har vært gyldig i lang tid. Faktisk er lang levetid generelt tilskrevet evnen til å takle stress. I denne studien ble det stikk motsatte avslørt.
Forskerne undersøkte også i hvilken alder denne genetiske intervensjonen var effektiv. Intervensjonen fungerte ikke bare i voksen alder, men når den ble gjort i utviklingsperioden, som vi kan kalle barndom, var det en betydelig økning i levetid.
Dette viser også at den langsiktige livsplanen bestemmes av cellulære justeringer gjort i ung alder. Inngrep som gjøres etter voksen alder, fungerer ikke særlig godt.
Så hva forteller denne studien folk?
Modellorganismer som Caenorhabditis elegans spiller en stor rolle i å forstå genetiske mekanismer på grunn av deres enkle strukturer. Og en betydelig del av disse mekanismene deles med mennesker. Derfor kan slutninger om emner som mitokondriell funksjon, stressresponser og forholdet mellom aldring kaste lys over menneskets biologi.
Det bør imidlertid sies tydelig: Det er ikke riktig å si at disse resultatene er direkte anvendelige på mennesker. Ingen studier utført på mennesker har ennå vist at dette nivået av molekylær intervensjon forlenger livet.
- Di Pede Alexa, Ko Bokang, AlOkda Abdelrahman, Tamez González Aura A., Zhu Shusen and Van Raamsdonk Jeremy M. 2025Mild activation of the mitochondrial unfolded protein response increases lifespan without increasing resistance to stressOpen Biol.15240358 http://doi.org/10.1098/rsob.240358[↩]
