Neandertaler-tenner fra forskjellige perioder er funnet i det nordøstlige Spania. Detaljer om funnet ble publisert i American Journal of Biological Anthropology 10. november 2024.1
Neandertalere er en av de mest spennende karakterene i menneskets historie. Hver ny oppdagelse om dem hjelper oss å forstå fortiden vår bedre. Så hva kan noen få tilsynelatende vanlige tenner fortelle oss om denne eldgamle menneskearten? Neandertaler-tennene funnet i Arbreda-hulen i Spania gir svaret på nettopp dette spørsmålet.
I følge forskningen tilhører tennene som ble funnet i hulen tre forskjellige individer. En av disse personene er et barn, den andre en tenåring og den tredje en voksen. Studien avslører at disse tennene gir viktig informasjon ikke bare om deres anatomiske strukturer, men også om tidsperioden de tilhører. Neandertaler-tenner kaster både lys over dagliglivet til disse menneskene og lar oss forstå deres bosettingsstrategier klarere.
Så, hva skiller disse tennene fra andre? Ifølge artikkelen har de aktuelle neandertalertennene unike strukturelle egenskaper. For eksempel bærer de fem hovedkulpene i en av disse tennene spor av neandertalernes kosthold og livsstil. I følge studien er denne funksjonen tydelig forskjellig fra moderne menneskelige tenner. Faktisk, mens fem-cusps-funksjonen sees med en høy hastighet på 83 prosent i neandertalerprøver, er denne frekvensen bare rundt 23 prosent hos moderne mennesker. Dette er en klar indikasjon på at de hadde en annen livsstil.
La oss snakke litt om hvilke individer tennene tilhørte. Ifølge forskningen indikerer barnets melketann at han gikk bort i en alder av rundt 10-12 år. Den intense smeltingen som sees ved roten av tannen viser at melketannen gikk inn i en transformasjonsprosess og derfor naturlig falt ut. Det voksne individets tann er ganske nedslitt. Dette beviser at det var en molar som ble brukt i mange år. Det som er interessant er at tannen som tilhører det unge individet er relativt godt bevart. I følge studien tilhører denne tannen en person mellom 10-13 år og er ennå ikke helt nedslitt. Dette tyder på at tannen kan ha dukket opp nylig.
Ifølge artikkelen tilsvarer lagene der tennene ble funnet de tidligste periodene da neandertalere levde og utryddelsesprosessene. For eksempel, tennene funnet i lag N dateres tilbake til en periode på omtrent 120 tusen år siden, mens tennene som finnes i lag J dateres tilbake til en nyere periode, for omtrent 40 tusen år siden.
Så hva annet kan disse tennene fortelle oss? Ifølge studien har neandertaler-tenner viktige ledetråder om deres miljøtilpasninger og kostholdsvaner. For eksempel indikerer slitasjen og endringene i rotstrukturene i tennene et hardt og fibrøst kosthold. I tillegg viser mikroskopiske analyser at merkene på tennene skyldes naturlig slitasje, det vil si at de brukte tennene som et slags «verktøy». Dette tyder på at neandertalere ikke bare levde et jeger-samlerliv, men også utviklet overlevelsesstrategier ved hjelp av verktøy og utstyr.
Studien understreker et annet slående aspekt ved neandertaler-tenner. Disse tennene kan også bære spor om den sosiale strukturen til neandertalere. I følge forfatterne av artikkelen kan nivået av slitasje på tennene være relatert til rollene til individer i samfunnet. For eksempel kan den ekstreme slitasjen på den voksnes tenner tyde på at han spilte en aktiv rolle i fysisk krevende aktiviteter som matlaging eller jakt.
Selvfølgelig har oppdagelsen av disse tennene reist nye spørsmål i hodet til forskere. For eksempel gir ikke plasseringen av tennene i hulen et definitivt svar på hvorfor disse personene var der. Artikkelen sier imidlertid at disse tennene, sammen med andre funn i hulen, indikerer langvarig okkupasjon. Området der tennene ble funnet, spesielt i lag N, tyder på at disse individene brukte hulen som et langsiktig oppholdsrom. Derimot antyder tannen i lag J en kortvarig okkupasjon.
- Lozano, M., Soler, J., López-Onaindia, D., Solés, A., Julià, R., Ceperuelo, D., Lorenzo, C., & Soler, N. (2024). Middle Pleistocene teeth from Arbreda Cave (Serinyà, northeastern Iberian Peninsula). American Journal of Biological Anthropology, 185(4), e25037. https://doi.org/10.1002/ajpa.25037[↩]