Hvordan psykedeliske øl forente et gammelt imperium: Historien om Wari-imperiet

Arkeologer mener at psykedeliske øl kan ha spilt en betydelig rolle i administrasjonen av Wari-imperiet, som styrte Andesfjellene for omtrent 1000 år siden.¹

Nyere arkeologiske funn tyder på at i det gamle Peru spilte et øl beriket med psykedeliske stoffer en sentral rolle i både styringen av imperiet og vevingen av sosial enhet. I en studie publisert i tidsskriftet Revista de Arqueología Americana argumenterer den uavhengige forsker Jacob Keer og Dr. Justin Jennings fra Royal Ontario Museum i Toronto i artikkelen «Afterglow: Vilca Beer, Pro-Social Feelings, and Wari Geopolitics in the Ancient Andes» at «vilcaøl», konsumert på fester holdt i Wari-perioden, kan ha blitt brukt som et verktøy for å styrke den psykologiske samhørigheten i samfunnet.

Ifølge forskningen ble det psykedeliske stoffet – lokalt kjent som vilca – utvunnet fra frøene til Anadenanthera colubrina-treet blandet med et øl laget av fruktene fra Schinus molle (peruansk peppertre) på disse festene, organisert av Wari-eliten. Denne blandingen inneholder forbindelser som ligner på bufotenin og DMT (dimetyltryptamin), som, som moderne kjemisk forskning har vist, påvirker serotoninreseptorer i hjernen.

Disse stoffene øker nevroplastisiteten ved midlertidig å omorganisere forbindelsene mellom nevroner i den menneskelige hjernen. Forskere hevder at denne kjemiske interaksjonen styrker langsiktige følelser av empati, åpenhet og tilhørighet hos individer. Ifølge Keer og Jennings lyktes Wari-eliten med å forene nylig erobrede samfunn innenfor imperiet ved å utnytte denne «hjerneomkoblingseffekten» til sosiale og politiske formål.

Folk samlet gjennom fester

Wari-imperiet, som lå i Ayacucho-dalen i det sentrale Andesfjellene, var en enorm sivilisasjon som hersket fra 600 f.Kr. til 1000 e.Kr. Dette systemet, sentrert rundt større byer som Huari og Conchopata, skapte en solid politisk orden, men fant det vanskelig å holde ulike etniske grupper sammen.

Forskere bemerker at Wari-regjeringen brukte en metode de kaller «festpolitikk» for å løse dette problemet. Store drikkeseremonier, holdt i lukkede gårdsrom ledet av eliten, fungerte både som underholdning og politisk integrasjon. Vanlige familier hadde med seg sin egen mat og drikke, som ble servert i keramiske kar dekorert med Wari-symboler. Ved disse festene delte folk ikke bare mat og drikke, men delte også en delt mental opplevelse, som eroderte grensene for sin selvfølelse og opplevde en følelse av enhet med andre.

Hovedpåstanden i artikkelen er at øl med vilca ikke bare induserer midlertidige hallusinasjoner, det produserer en langsiktig nevrokjemisk effekt kalt «etterglød». Forfatterne bruker moderne forskning innen nevropsykologi for å påpeke at vedvarende endringer i hjernens konnektivitet har blitt dokumentert selv uker etter inntak av stoffer som ayahuasca eller LSD.

Den langsiktige effekten kan forbedre ens empati, toleranse og fellesskapsfølelse. Når det gjelder Wari, kan disse egenskapene ha generert den sosiale kapitalen som imperiets sentrale styringsorgan febrilsk ettertraktet. Forfatterne gjør dette poenget klart når de argumenterer for, og bemerker, at effektene av vilcaøl ikke sluttet om natten. De produserte en følelse av enhet som varte, kanskje til og med i uker eller måneder. Dette fikk erobrede folk til å føye seg etter den nye ordenen.

Arkeologiske bevis

Bevis som støtter denne tesen inkluderer isotopanalyser av store keramiske kar, rester av vilca-frø og molle-frukter funnet i Wari-bosetninger. Videre antas figurer som ofte sees i Wari-kunst – som avbildninger av guddommer som spirer planter fra hodene sine – å symbolisere psykedeliske opplevelser.

Krukker med ansiktshals og D-formede templer funnet på Konchopata-området tolkes som steder der disse seremonielle drikkeritualene fant sted. Det antas at drikkene som ble brukt i festene var dedikert til avdøde forfedre, og disse symbolske «transformerte drikkene» ble omfordelt til samfunnet.

1. Keer, J., & Jennings, J. (2025). Afterglow: Vilca Beer, Pro-Social Feelings, and Wari Geopolitics in the Ancient Andes. Revista De Arqueología Americana, (43). https://doi.org/10.35424/rearam.i43.6051[↩]