Arkeologi er en av disiplinene som arbeider basert på bevis for å kaste lys over menneskets historie og avdekke tidligere sivilisasjoner. Begrepet stammer fra kombinasjonen av de greske ordene «arkhaios» (gammel) og «logos» (vitenskap, kunnskap). Arkeologer fordyper seg i fortiden ved å studere arkeologiske levninger for å få innsikt i livsstilen, troen, teknologiene og sosiale strukturene til svunne sivilisasjoner. Gjennom disse restene kaster de lys over historiene til samfunn og kulturer, og setter sammen narrativer fra vår kollektive fortid.
Arkeologiens historiske utvikling
I arkeologiens begynnende stadier eksisterte det en glødende interesse for å avdekke rester fra eldgamle sivilisasjoner. 1700- og 1800-tallet var vitne til en bemerkelsesverdig økning i fascinasjonen for de gamle kulturene i Hellas og Roma blant vestlige samfunn. Denne epoken markerte starten på omfattende arkeologiske utgravninger i regioner fulle av historisk betydning, inkludert steder som Pompeii og Herculaneum. Disse utgravningene drev ikke bare arkeologien i forkant, men skapte også en utbredt entusiasme for å dykke dypere inn i den antikke verdens annaler.
Etter hvert som slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet utviklet seg, overskred arkeologiens omfang grensene for å fokusere utelukkende på Hellas og Romas rike. Arkeologer begynte å rette oppmerksomheten mot sivilisasjoner spredt over hele kloden. De tok fatt på undersøkelser og utgravninger i forskjellige regioner som Mesopotamia, Egypt, Anatolia og Mellom-Amerika. Disse bestrebelsene ga et vell av funn som betydelig beriket vår forståelse av forhistoriske epoker samtidig som de bekreftet eksistensen av sivilisasjoner hittil kjent gjennom historiske beretninger.
Disiplinen arkeologi har gjort betydelige fremskritt hånd i hånd med den kontinuerlige utviklingen av vitenskapelige metoder. Teknologisk utvikling, som radiokarbondatering, har gitt arkeologer muligheten til å etablere den kronologiske sekvensen av arkeologiske funn med større presisjon. Disse fremskrittene har muliggjort en mer nøyaktig bestemmelse av alderen til gjenstander og steder.
Dessuten har nye teknologier som geofysiske metoder og digital kartlegging spilt sentrale roller i identifisering og undersøkelse av arkeologiske steder. Disse verktøyene gjør det mulig for arkeologer å kartlegge landskap med økt nøyaktighet og effektivitet, noe som letter oppdagelsen og analysen av begravde eller skjulte rester av eldgamle sivilisasjoner. Integreringen av disse innovative teknologiene har beriket arkeologifeltet i stor grad, noe som muliggjør en mer omfattende utforskning og tolkning av vår menneskelige fortid.
Metoder brukt i arkeologiske studier
Arkeologiske studier krever en systematisk prosess som følger spesifikke trinn, som omfatter ulike stadier fra identifisering av arkeologiske steder til utgravninger, analyse av funn og tolkning av resultater.
Feltundersøkelser og påvisning av arkeologiske funnsteder
Arkeologiske undersøkelser starter vanligvis med feltundersøkelser. På dette stadiet brukes ulike teknikker som kartanalyse, geofysiske metoder, flyfotografering og observasjoner på stedet for å identifisere og undersøke potensielle arkeologiske steder. Forskere besøker terrenget for å avgrense områder knyttet til potensielle arkeologiske levninger og gjennomføre detaljerte undersøkelser i disse regionene.
Utgravninger og systematiske studier
Etter identifisering av potensielle steder, planlegger og utfører arkeologer omhyggelig utgravingsarbeid. Utgravninger innebærer grundige anstrengelser for å avdekke og dokumentere arkeologiske rester begravd under jorden. Utpekte graveområder åpnes systematisk etter en definert strategi og system, deretter undersøkes lag for lag. Disse lagene representerer rester fra ulike perioder gjennom tidene, hver omhyggelig nedtegnet i detalj.
Dokumentasjon av funn og laboratorieanalyser
Funn avdekket under utgravninger blir omhyggelig dokumentert og registrert. Disse funnene kan omfatte keramiske fragmenter, metallgjenstander, bein, gamle strukturelle rester og forskjellige gjenstander. Dokumentasjon omfatter målinger, fotografier, tegninger og skriftlige dokumenter. Deretter utføres detaljerte analyser av disse funnene i laboratoriemiljøer. Materialanalyser, radiokarbondatering, dendrokronologi (datering av treringer), paleobotaniske og arkeobotaniske studier brukes til å utføre mer intrikate undersøkelser av gjenstandene.
Tolking av funn og presentasjon
Etter analysen av innhentede data, starter stadiet med å tolke funn. Arkeologer vurderer de utgravde funnene innenfor bredere historiske og kulturelle kontekster. I løpet av denne fasen blir arkeologiske funn sammenlignet med andre vitenskapelige data, og gir ny innsikt i livsstil, sosiale strukturer og teknologiske fremskritt til tidligere sivilisasjoner. Til slutt er rapportering og deling av funn innenfor det vitenskapelige miljøet avgjørende, for å sikre at den innhentede informasjonen er verifiserbar og tilgjengelig. Denne formidlingen bidrar til validering og tilgjengelighet av den innhentede kunnskapen.
Det tverrfaglige forholdet mellom arkeologi og andre disipliner
Arkeologi opprettholder et nært og intrikat forhold til forskjellige andre grener av vitenskapen. For eksempel er historie dypt sammenvevd med arkeologi ettersom arkeologiske funn gir håndgripelige bevis som er relevante for historiske fortellinger. Antropologi bruker i stor grad arkeologiske data for å forstå menneskehetens historie. Geologi spiller en avgjørende rolle for å forklare dannelsen av arkeologiske lag og fortidens miljøforhold. Kjemi og biologi er derimot sentrale i materialanalyse og studiet av biologiske rester.
Denne tverrfaglige interaksjonen gjør at arkeologi kan tilby et mer omfattende perspektiv og beriker dybden i forskningen. Følgelig hjelper det til med en dypere forståelse av eldgamle sivilisasjoner og menneskets historie for øvrig.
Underdisipliner av arkeologi
Arkeologi har mange underdisipliner som representerer ulike aspekter eller spesialiserte felt. Selv om noen av disse kanskje ikke direkte korrelerer med arkeologi, er de ofte inkludert under denne overskriften på grunn av den tverrfaglige karakteren til arkeologisk forskning.
De viktigste underdisiplinene til arkeologi er:
Antrakologi
Antralogi er et felt som omhandler undersøkelse av kullrester. Eksperter på dette feltet kan få avgjørende innsikt i tidligere menneskelige aktiviteter ved å analysere data innhentet gjennom analyse av trekull.
Antrakologiske analyser utføres basert på ulike faktorer knyttet til trekull, som dets morfologi, artsmangfold, brennmerker, hyppighet av trebruk og lokal vegetasjon. Disse faktorene spiller en sentral rolle i å forstå og tolke den historiske betydningen av trekullrester, og kaste lys over tidligere menneskelig atferd og aktiviteter.
Arkeoakustikk
Arkeoakustikk er et forskningsfelt som undersøker lydkarakteristikkene til romlige arrangementer og strukturer som har overlevd fra fortiden. I arkeoakustiske studier undersøkes de akustiske kvalitetene til arkeologiske steder som gamle teatre, templer og megalittiske strukturer. Analyser basert på lydegenskaper som etterklang, absorpsjon og retningsevne lar oss forstå hvordan eldgamle mennesker oppfattet lyd og hvordan den brukte plassen tjente de tiltenkte formålene.
Disse studiene indikerer at arkeoakustikk ikke bare handler om den visuelle estetikken til arkitektoniske strukturer og rom, men også om deres akustiske egenskaper, som ble designet for å imøtekomme kulturelle, religiøse eller samfunnsmessige intensjoner. Dette feltet kaster lys over hvordan akustiske elementer bevisst ble integrert i konstruksjonen av disse rommene, og understreker deres betydning utover ren arkitektonisk design.
Arkeoastronomi
Arkeoastronomi er et tverrfaglig felt som undersøker forholdet mellom eldgamle strukturer og himmelske hendelser i antikken. Forskere innen dette feltet tar sikte på å forstå de gamle sivilisasjonenes interesse for astronomiske fenomener og sesongmessige endringer ved å undersøke deres astronomiske observasjoner, plassering av strukturer og byggeprosessene.
I arkeoastronomi studeres plassering og utforming av eldgamle strukturer angående oppgang, nedgang eller bevegelser av solen, månen, stjerner eller andre himmelobjekter. Disse studiene slår sammen arkeologiske og astronomiske data for å forstå potensielle sammenhenger mellom de arkitektoniske utformingene av eldgamle strukturer og himmelske hendelser. Målet er å tyde følsomheten til gamle samfunn overfor himmelfenomener.
Arkeobotanikk
Arkeobotanikk er en underdisiplin som undersøker tidligere landbrukspraksis, plantedyrking og endringer i plantevekst ved å undersøke planterester funnet på arkeologiske steder.
Studier i arkeobotanikk starter vanligvis med analyse av jordprøver samlet fra utgravningssteder. Blant disse restene ligger frø, pollen, vedfragmenter og plantevev. Analyser tar sikte på å identifisere arten av disse restene, og avslører innsikt i hvilke planter mennesker dyrket, samlet inn, utnyttet og handlet i fortiden.
Informasjon hentet fra planterester hjelper også med å forstå utviklingen av landbruket, overgangen til menneskelige samfunn til bosatt liv, den kulturelle og økonomiske betydningen av planter, og kostholdsvanene til gamle samfunn. Dette feltet spiller en avgjørende rolle i å avdekke det intrikate forholdet mellom mennesker og planter gjennom historien.
Arkeogeografi
Arkeogeografi forsøker å forstå den romlige distribusjonen og miljøinteraksjonene til eldgamle samfunn ved å bruke teknikker fra disipliner som landanalyse, geomorfologi, topografi og geografiske informasjonssystemer (GIS).
Forskere på dette feltet evaluerer geografiske elementer for å forstå tidligere menneskelige bosettingsvalg, landbrukspraksis, utnyttelse av vannressurser, handelsruter og reaksjoner på miljøendringer. Faktorer som arealbruk, klimavariasjoner, vannkilder og utnyttelse av naturressurser regnes som vesentlige elementer som påvirker de sosiale strukturene, økonomiske aktivitetene og kulturelle utviklingen i gamle samfunn.
Arkeometallurgi
Arkeometallurgi er en disiplin som er opptatt av produksjonsteknikker, komponenter og bruk av metalliske materialer som finnes på utgravningssteder. Forskning på dette feltet tar sikte på å forstå hvordan tidligere sivilisasjoner jobbet med metallproduksjonsteknikker og brukte metaller ved å undersøke de fysiske og kjemiske egenskapene til metallgjenstander fra fortiden.
Studier innen arkeometallurgi involverer ofte kjemiske analyser av metallgjenstander, rekonstruksjon av metallurgiske teknikker og eksperimentell forskning. Detaljerte undersøkelser av råvarene til metallgjenstander, deres legeringer, produksjonsmetoder og funksjonene til gjenstander gir verdifull innsikt i å forstå de økonomiske, kommersielle og kulturelle relasjonene til gamle samfunn.
Arkeometri
Arkeometri er en underdisiplin som undersøker teknologier, handelsmetoder og materielle praksiser fra tidligere sivilisasjoner gjennom vitenskapelige og analytiske metoder brukt på arkeologiske levninger.
Arkeometrieksperter kan bestemme sammensetningen av materialer som brukes i eldgamle gjenstander ved hjelp av analytiske kjemimetoder. Dette brukes til å forstå pigmentkomponentene i keramikk, legeringer i metallgjenstander eller strukturer av steinverktøy. I tillegg spiller metoder som radiokarbondatering en avgjørende rolle i å bestemme alderen på gjenstander eller rester.
Dendrokronologi
Som kjent danner trær vekstringer årlig på grunn av sesongvariasjoner og miljøfaktorer. Disse ringene gjenspeiler alderen, veksthastigheten og miljøforholdene som treet opplever. Dendrokronologi tillater bestemmelse av trealder ved å undersøke disse ringene, forenkle dateringen av tidligere klimaendringer og analysen av klimaforholdene for en bestemt periode. Disse analysene involverer generelt behandling av tidsserier avledet fra trær ved hjelp av statistiske metoder for å lage klimadataposter.
Dendrokronologi brukes i ulike dateringsstudier basert på trealder og bredden på vekstringene.
Epigrafi
Epigrafi er en disiplin som undersøker inskripsjoner fra antikken til i dag, og analyserer deres innhold, form og de sosiale, kulturelle og språklige kontekstene i periodene de ble brukt i.
Inskripsjoner består vanligvis av tekster gravert eller skrevet på materialer som stein, metall, leirtavler eller andre overflater, ofte bestående av både formelle og uformelle skrifter. Epigraphy gjennomfører en grundig undersøkelse av inskripsjonene språklig, historisk og kulturelt, med fokus på skriveformene, språkkarakteristikker og tekstlig innhold.
Eksperter innen epigrafi trekker på ulike felt som filologi, lingvistikk, historie og arkeologi for å dechiffrere, tolke og klassifisere historiske dokumenter. Studier på dette feltet involverer ofte oppdagelse, registrering, oversettelse og tolkning av inskripsjoner. Disse anstrengelsene brukes for å forstå den politiske, religiøse, sosiale eller økonomiske strukturen i en bestemt periode og avsløre ofte kulturarven til regionene der inskripsjonene ble funnet.
Rettsmedisinsk arkeologi
Rettsarkeologi er et tverrfaglig felt som slår sammen rettsmedisinske vitenskaper med arkeologi. Den fokuserer på å undersøke menneskelige levninger, massegraver, bein og andre bevis for å fastslå potensielle bevis på forbrytelser som drap, ulykker, krigsforbrytelser og andre lovbrudd.
Rettsmedisinske arkeologer driver grundig og vitenskapelig forskning ved å bruke både rettsmedisinske teknikker og arkeologiske utgravningsmetoder. Å bestemme dødsårsaker er blant nøkkelområdene der de bruker sin ekspertise. Identifikasjon, dokumentasjon, analyse og tolkning av bein, lik og andre bevis utgjør de grunnleggende prosessene innenfor denne disiplinen.
Numismatikk
Numismatikk er en disiplin som undersøker mynter og medaljer, og utforsker deres tidligere bruk, produksjon, distribusjon og historiske betydning. Forskere på dette feltet henter innsikt i politisk, økonomisk, sosial og kulturell historie fra design, inskripsjoner, symboler og andre markeringer på mynter.
Numismatikk gir detaljert informasjon om ulike aspekter som sirkulasjon av mynter, økonomiske forhold, staters og imperiers pengepolitikk, handelsruter, portretter av herskere, mytologiske temaer, blant annet. I tillegg er de metallurgiske egenskapene til mynter, pregeteknikker og de forskjellige metallene som ble brukt i fortiden fokuspunkter for numismatisk forskning.
Studier i numismatikk er avgjørende for å forstå utviklingen av valuta brukt i historiske perioder, teknisk utvikling innen mynt og virkningen av valutabruk på samfunn. Eksperter jobber ofte integrert på tvers av ulike disipliner som arkeologi, historie, kunsthistorie og økonomi for å bestemme de historiske kontekstene og verdiene til mynter.
Osteoarkeologi
Osteoarkeologi fokuserer på menneskelige skjelettrester og beinrester oppdaget under arkeologiske studier. Osteoarkeologer tar sikte på å utlede ulike innsikter i tidligere samfunn og individer gjennom analyse av menneskelige skjeletter.
Menneskelige bein kan gi informasjon om alder, kjønn, helsemessige forhold, kostholdsvaner, nivåer av fysisk aktivitet og til og med sosial status. Forskere søker å forstå virkningene av sykdommer, skader, dødsårsaker, livsstil og miljøforhold på menneskelige samfunn ved å undersøke de fysiske egenskapene til bein.
Paleoantropologi
Paleoantropologi er et tverrfaglig felt som kombinerer biologiske og arkeologiske bevis for å belyse menneskelig evolusjon og den forhistoriske fortiden til våre forfedre.
Paleoantropologer kartlegger forgreningen og endringene i menneskelig evolusjon ved å studere bevis som fossile rester, skjeletter, tenner og arkeologiske funn. Dessuten forsker de på miljøendringer, klimaforhold, kostholdsvaner og teknologiske fremskritt for å forstå faktorer som påvirket både den biologiske og kulturelle utviklingen til mennesker.
Paleopatologi
Paleopatologi forsøker å forklare eldgamle sykdommer, deres progresjon, formidling og virkninger i eldgamle samfunn gjennom analyse av patologiske spor funnet i menneskelige levninger avdekket under arkeologiske utgravninger. Funn som lesjoner, misdannelser, tegn på infeksjon og indikasjoner på kreft i bein og rester er sentrale i paleopatologien.
Paleopatologer samler informasjon om helsetilstander i gamle samfunn ved å undersøke bein-, tann- og vevsrester. Disse studiene muliggjør korrelasjon av sykdommer som var utbredt i antikken med levekår, kostholdsvaner og miljøfaktorer.
Undervannsarkeologi
Undervannsarkeologi er en gren av arkeologi som studerer arkeologiske levninger nedsenket under vann, ved å bruke vitenskapelige metoder for å forstå nedsenket kulturell og historisk arv. Gamle skipsvrak, undervannsbosetninger, havner, skipsvrak og andre neddykkede arkeologiske levninger blir undersøkt av undervannsarkeologer.
Feltet omfatter bevaring, dokumentasjon, utgraving og analyse av skipsvrak og undervannsrester. Arkeologer bruker teknikker som dykkemetoder, kartlegging, foto- og videodokumentasjon, geofysiske metoder og materialanalyser under disse prosessene.
Zooarkeologi
Zooarkeologi undersøker tidligere interaksjoner mellom mennesker og dyr gjennom studiet av dyrebein, tenner, skjell, bløtvev og andre rester som ble avdekket under arkeologiske utgravninger. Temaer som menneskelig jakt, domestisering, kostholdsvaner, metoder for å utnytte dyr og sosiale relasjoner til dyr utgjør fokuspunkter innen zooarkeologi.
Siden zooarkeologi krever en tverrfaglig tilnærming, bruker zooarkeologer forskjellige teknikker som isotopanalyse, morfologi, genetisk analyse og komparative anatomiske studier.
- Wikipedia contributors. (2023, October 19). Subfields of archaeology. In Wikipedia, The Free Encyclopedia. Retrieved 08:21, November 21, 2023
- Archaeology 101, Archaeological Institute of America