Jeger-samler livsstil i forhistorisk tid

Jeger-samler-livsstilen, en fremtredende livsoppholdsmåte i forhistorisk tid, representerer et eldgammelt sosioøkonomisk system som ble praktisert av menneskelige befolkninger før fremkomsten av jordbruk og stillesittende sivilisasjoner. Med forankret i prinsippene for fôring og ressursanskaffelse, innebar denne eksistensmåten en desentralisert og nomadisk livsstil preget av avhengigheten av jakt, fiske og innsamlingsaktiviteter for å opprettholde essensiell næring og møte de ulike behovene til små, pårørendebaserte grupper.¹

Hva er jeger-samler?

«Jeger-samler» er et begrep som brukes for å beskrive en livsoppholdsstrategi og livsstil som ble tatt i bruk av menneskelige samfunn i forhistorisk tid. Det innebærer innsamling av ville planteressurser og jakt på ville dyr for næring.

Begrepet brukes også noen ganger som «jeger-samler-fisker» eller «jeger-samler-lagring».²

Opprinnelsen til jeger-samler livsstil

Opprinnelsen til jeger- og samlerlivsstilen kan spores tilbake til paleolittisk tid, også kjent som eldre steinalder. I løpet av dette enorme tidsrommet, som spenner over millioner av år, begynte tidlige menneskearter å utvikle seg fra å være primært planteetende til å inkludere animalsk protein i kostholdet sitt. Bruken av verktøy, som slipte steiner og beinredskaper, muliggjorde forbedrede jakt- og slakterteknikker, og forbedret evnen til å utnytte dyreressurser effektivt.

Den amerikanske arkeologen Lewis Roberts Binford hevdet at tidlige mennesker skaffet maten sin gjennom å fange i stedet for å jakte.3

I den paleolittiske perioden var mennesker nomadiske i naturen, fulgte dyreflokker og flyttet til områder som var rikelig med spiselige planter. Denne nomadiske oppførselen var avgjørende for deres overlevelse, da den tillot dem å unngå å tømme lokale ressurser og tilpasse seg endrede miljøforhold. Mobilitet ble tilrettelagt av lette og bærbare eiendeler, noe som muliggjorde rask flytting og minimerte deres økologiske innvirkning på en bestemt region.

Den mesolitiske perioden, ofte referert til som middelsteinalderen, var vitne til ytterligere fremskritt i jeger-samler-livsstilen. Mennesker utviklet mer sofistikerte verktøy, som mikrolitter, som var små steinflak som ble brukt som pilspisser og blader. Disse verktøyene forbedret deres evne til å jakte betydelig, og bidro til økt effektivitet og suksessrater i å skaffe matressurser.

Etter hvert som den mesolitiske perioden utviklet seg, begynte jeger-samlersamfunn å utnytte et bredere spekter av miljøer, inkludert kystområder og elvedaler. Kystområdene bød på en overflod av marine ressurser, som fisk, skalldyr og sjøfugl, mens elvedaler ga muligheter for ferskvannsfiske og sanking av ville planter. Denne utvidelsen til forskjellige økosystemer tillot jeger-samlere å diversifisere kostholdet sitt og utnytte de spesifikke ressursene hvert miljø hadde å tilby.

Med begynnelsen av den neolitiske perioden skjedde et betydelig skifte da noen menneskelige samfunn gikk over fra jeger-samler livsstil til tidlig landbrukspraksis. Dette skiftet markerte begynnelsen på landbruksrevolusjonen, som førte til utviklingen av stillesittende bondesamfunn. Det er imidlertid viktig å merke seg at jeger-samlersamfunn fortsatte å vedvare gjennom yngre steinalder og til og med inn i den påfølgende bronse- og jernalderen.

Kjennetegn ved jeger-samlersamfunn

Jeger-samlersamfunn i forhistorisk tid viste flere kjennetegn.

Egalitarisme: Jeger-samlersamfunn manglet ofte rigide sosiale hierarkier og viste en relativt egalitær fordeling av ressurser og makt. Beslutninger ble tatt kollektivt, og lederrollene var ofte midlertidige og basert på individers ferdigheter og kunnskaper.⁴

Småskala samfunn: Jeger-samlergrupper hadde en tendens til å være små i størrelse, bestående av utvidede familieenheter eller grupper av nært beslektede individer. Denne sosiale strukturen la til rette for samarbeid og ressursdeling i gruppen.

Bred livsoppholdsbase: Jeger-samlere stolte på et mangfold av matkilder, inkludert jakt på pattedyr, fiske, sanking av ville planter og til og med insektkonsum. Denne diversifiserte tilnærmingen til livsopphold reduserte risikoen for matmangel og økt motstandskraft mot miljøsvingninger.

Matkilder	Eksempler
Dyr	Hjort, bison, kaniner, fugler, fisk
Planter	Frukt, nøtter, frø, røtter, knoller
Skalldyr	Blåskjell, muslinger, østers
Andre	Vill honning, vill sopp

Muntlige tradisjoner og kunnskapsoverføring: På grunn av fraværet av et skriftsystem, stolte jeger-samlersamfunn sterkt på muntlige tradisjoner for å overføre kunnskap på tvers av generasjoner. Dette inkluderte kunnskap om jaktteknikker, planteidentifikasjon og navigasjon i deres miljø.

Fleksibel og tilpasningsdyktig kulturell praksis: Jeger-samlere utviklet et fleksibelt sett med kulturell praksis som tillot dem å tilpasse seg endrede miljøforhold. De hadde en intim forståelse av omgivelsene og brukte en prøv-og-feil-tilnærming for å oppdage effektive strategier for å overleve.

Begrensede materielle eiendeler: Jeger-samlere opprettholdt et relativt lavt nivå av materielle eiendeler, da deres nomadiske livsstil nødvendiggjorde portabilitet. Verktøy og ressurser ble nøye utvalgt og utnyttet effektivt, noe som sikret minimal belastning under bevegelse.

Mobilitet: Jeger-samlere var typisk nomadiske eller semi-nomadiske, og beveget seg som svar på sesongmessige endringer og tilgjengeligheten av ressurser.⁵

Hvorfor var jeger-samlere nomadiske?
Jeger-samlere adopterte en nomadisk livsstil av flere grunner. For det første tillot mobiliteten dem å lokalisere og utnytte sesongmessige rike ressurser. Ved å flytte til forskjellige områder kunne de få tilgang til ferske jaktmarker og samle moden frukt, nøtter og knoller etter hvert som de ble tilgjengelige. For det andre spilte tilgjengeligheten av vannkilder en betydelig rolle i deres nomadiske mønstre. Vann tiltrakk seg vilt og mangfoldig planteliv, noe som gjorde disse områdene til de beste stedene for midlertidige bosetninger. For det tredje påvirket miljøfaktorer, som klimaendringer, den nomadiske naturen til jeger-samlere. De ville tilpasse seg og flytte til områder med gunstigere forhold ettersom temperaturene svingte og økosystemene endret seg.

Jaktteknikker og verktøy i forhistorisk tid

I forhistoriske samfunn spilte jakt en avgjørende rolle for overlevelse og næring til jeger-samlergrupper. Suksessen med jakt var sterkt avhengig av teknikkene og verktøyene som ble brukt av disse tidlige menneskene. Hovedmålet med jakt var å sikre matressurser og sikre samfunnets overlevelse. Forhistoriske jeger-samlere brukte en rekke strategier og verktøy, tilpasset seg ulike miljøer og byttedyr.

En vanlig jaktteknikk brukt av forhistoriske samfunn var utholdenhetsjakt. Dette innebar å forfølge byttet over lange avstander til dyret ble utslitt og lett kunne fanges. Utholdenhetsjakt krevde stor fysisk utholdenhet og sporingsferdigheter. En annen teknikk brukt av jeger-samlere var bakholdsjakt. Dette innebar å gjemme seg eller kamuflere seg selv for å overraske byttet og gjøre et vellykket drap.⁶

Verktøy som ble brukt til jakt varierte avhengig av tidsperiode og geografisk region. I tidlig forhistorisk tid brukte jegere først og fremst enkle håndholdte verktøy som spyd, spyd og kastestokker. Disse verktøyene ble laget av materialer som tre, bein eller stein, og var effektive for angrep på nært hold. Etter hvert som forhistoriske samfunn utviklet seg, begynte de å utvikle mer sofistikerte verktøy, som atlatl (spydkaster) og pil og bue. Disse innovasjonene tillot større nøyaktighet og rekkevidde, og gjorde det mulig for jegere å ta ned byttedyr fra en tryggere avstand.

Bruken av jaktverktøy var ikke begrenset til våpen alene. Forhistoriske jeger-samlere brukte også feller for å fange mindre vilt. Fallgruver ble for eksempel gravd ned i bakken og skjult med grener eller blader. Når et dyr falt i gropen, ville det være lettere å drepe og hente. En annen vanlig fangstmetode innebar å konstruere garn eller innhegninger for å vikle inn dyr, noe som gjør dem lettere å fange.

Verktøy/Våpen	Beskrivelse
Syl	Brukes til å stikke hull i lær, tre eller andre materialer
Øks	Brukes til kapping av ved og slakting av dyr
Steinkniv	Brukes til slakting av dyr og planter
Spyd	Brukes til å drepe store dyr
Pil og bue	Brukes til jakt og forsvar
Garn	Brukes til å fange fisk
Gravepinne	Brukes til å grave røtter og knoller
Kurv	Brukes til å samle og frakte mat
Flint	Brukes til å starte brann
Bennål	Brukes til å sy klær og nett
Harpun	Brukes til jakt på store vannlevende dyr
Fiskespyd	Brukes til fisking
Sprettert	Brukes til å skyte ut små steiner eller prosjektiler

Tilflukts- og bosettingsmønstre for jeger-samlere

Jeger-samlergrupper i forhistorisk tid var nomadiske, og beveget seg stadig på jakt etter matressurser og egnede miljøer. Som sådan ble deres husly og bosettingsmønstre tilpasset denne mobile livsstilen. Tilfluktsrommene til forhistoriske jeger-samlere var ofte midlertidige og designet for rask montering og demontering.⁷

En vanlig type ly brukt av jeger-samlere var den midlertidige leirplassen. Disse campingplassene lå ofte i nærheten av vannkilder og ga en midlertidig base for jakt, samling og andre aktiviteter. Forhistoriske jeger-samlere ville konstruere enkle strukturer ved å bruke naturlige materialer som grener, blader og dyreskinn.

I noen tilfeller brukte forhistoriske jeger-samlere grotter eller fjellskjul som midlertidige tilfluktsrom. Disse naturlige formasjonene ga bedre beskyttelse mot de atmosfæriske forholdene og potensielle rovdyr. Grotter og fjellskjul fungerte også som felles samlingsrom og ga en viss grad av sikkerhet, spesielt under dårlig vær eller fiendtlige møter.

Ritualer, tro og åndelige praksiser til jeger-samlere

Jeger-samlersamfunn i forhistorisk tid viste rik og mangfoldig åndelig tro og praksis. Disse troene var nært sammenvevd med deres forståelse av den naturlige verden og deres rolle i den. Ritualer og seremonier spilte en betydelig rolle i å etablere sosial samhørighet, opprettholde kulturelle tradisjoner og søke beskyttelse mot det ukjente.

Animisme var et vanlig trossystem blant forhistoriske jeger-samlere. De tilskrev ånder eller overnaturlige krefter til elementer av den naturlige verden, som dyr, planter, steiner og himmellegemer. Disse åndene ble antatt å ha sin egen bevissthet, og påvirket menneskeliv og miljøet rundt. Jeger-samlersamfunn engasjerte seg ofte i ritualer og seremonier for å kommunisere med disse åndene og søke deres gunst eller veiledning.

Sjamanisme spilte også en avgjørende rolle i den åndelige praksisen til forhistoriske jeger-samlere. Sjamaner, ofte sett på som åndelige ledere eller mellommenn mellom menneske- og åndeverdenen, hadde betydelig innflytelse i sine lokalsamfunn. De ble antatt å ha overnaturlige evner til å helbrede syke, kommunisere med ånder og gi veiledning. Sjamanistiske ritualer involverte ulike praksiser, som transefremkallende teknikker, sang, tromming og bruk av hallusinogene stoffer.⁸

Urreligioner: Opprinnelse, kjennetegn og tradisjoner

Kunstneriske uttrykk, som hulemalerier, bergkunst og utskjæringer, var et annet viktig aspekt ved den åndelige praksisen til forhistoriske jeger-samlere. Disse kunstneriske kreasjonene skildret ofte scener fra dagliglivet, dyr og mytiske eller åndelige vesener. De fungerte som et middel for kommunikasjon, åndelig uttrykk og historiefortelling i samfunnet.

Kunstens opprinnelse og de tidlige eksemplene på paleolittisk kunst

1. «Prehistoric Hunter-Gatherer Societies«, Emma GROENEVELD, World History Encyclopedia, December 9, 2016[↩]
2. «Et l’Évolution créa la femme Broché», Pascal PICQ, Éditeur: Odile JACOB, ISBN-13: 978-2738152138, 2020[↩]
3. «Human ancestors: Changing views of their behavior«, Lewis R. BINFORD, Journal of Anthropological Archaeology, Volume 4, Issue 4, December 1985[↩]
4. Nomadic Peoples and Human Rights», Jérémie GILBERT, Taylor & Francis, ISBN-13: 978-1136020247, 2014[↩]
5. «Ancient Civilizations of the World», Denny ROSE & Rowan ALLEN, EDTECH, ISBN-13: 978-1839472756, 2018[↩]
6. «The Earliest Europeans – A Year…Survival Strategies in the Lower Palaeolithic», Robert HOSFIELD, Oxbow Books, ISBN-13: 978-1785707643, 2020[↩]
7. «Archaeology: An Introduction», Kevin GREENE & Tom MOORE, Taylor & Francis, ISBN-13: 978-1136860294, 2010[↩]
8. «The Anthropology of Hunter-Gatherers: Key Themes for Archaeologists», Vicki CUMMINGS, Taylor & Francis, ISBN-13: 978-1000189537, 2020[↩]