Rundt det 10. århundre… En vikingsoldat som besøkte Hagia Sophia skar ut disse ordene på marmorrekkverket: «Halfdan var her!»
Vikingangrep på øyer og landsbyer i det nordøstlige England på slutten av 700-tallet var det som startet vikingtiden. På 800-tallet nådde noen av vikingene som begynte å spre seg utenfor Skandinavia, til og med kysten av Island og Tyskland.
På 900-tallet rykket vikingene mot Normandie i Vest-Europa, og i Øst-Europa spredte de seg mot Svartehavet på linjen som faller vest for dagens Russland, øst for Ukraina og Hviterussland.1
Prestasjonene til vikingkrigere var kjent over hele Europa. Faktisk var den østromerske keiseren Basileios II, lei av illojaliteten til sine egne soldater, så imponert over ferdighetene til vikingkrigerne at han bestemte seg for å velge sine personlige vakter blant dem. Disse leiesoldatene, kalt Varangian-vaktene, var stasjonert i Konstantinopel (dagens Istanbul) og deltok i krigene.2
Vikingsoldater som oppholdt seg i Istanbul i årevis kom tilbake til hjemlandene, for det meste rike. Derfor var det mange som ønsket å være vakter i Byzantium. Blant vikingsoldatene som var stasjonert i Konstantinopel var den fremtidige kongen av Norge, Harald III (Haraldr Sigurðarson).
Halfdan, som sannsynligvis var en av de tusenvis av vikingsoldater som bodde i Konstantinopel, besøkte Hagia Sophia en dag av en grunn. Hensikten hans er ukjent. Men det er kjent at kristendommen ikke var vanlig blant vikingene på den tiden. Kanskje var han nysgjerrig på innsiden av denne enorme, verdenskjente bygningen og ønsket å se den på nært hold.
Hagia Sophia
Hagia Sophia regnes som et av de viktigste symbolene for bysantinsk arkitektur, og ble bygget av den østromerske keiseren Justinian I. Høyden på katedralen, som sto ferdig i 537 e.Kr., er omtrent 55 meter. I 983 år var det verdens største katedral. Etter det fjerde korstoget ble Hagia Sophia brukt som katolsk katedral en stund. I 1453, da ottomanerne erobret Konstantinopel, ble den omgjort til en moske. Den arkitektoniske stilen til Hagia Sophia påvirket også ottomanske arkitekter dypt, og mange moskeer har blitt bygget i en lignende stil siden slutten av 1400-tallet. Hagia Sophia ble omgjort til et museum av Republikken Tyrkia i 1935, og mange historiske gjenstander ble tatt under beskyttelse.
Vikingsoldaten skal ha kjedet seg så mye i kirken at han av en eller annen grunn skar ut noe på marmorrekkverket. Bysantinene, som ikke var kjent med runene, forsto ingenting av det som ble skrevet. Selv under den osmanske perioden ble disse inskripsjonene antatt å være enkle marmorsprekker, og de ble ikke forstyrret. Men i 1964 ble det forstått at linjene faktisk var runealfabeter og forskning ble startet.
Noen av bokstavene hadde blitt slettet i de mellomliggende 1000 årene. Derfor kunne ikke teksten leses fullt ut. Det ble imidlertid gjort detaljerte undersøkelser og det ble opplyst at teksten betydde noe sånt som «Halfdan var her» eller «Halfdan hugget disse runene».
Ingenting sikkert er kjent om Halfdans identitet eller rang. Det er imidlertid åpenbart at han har etset navnet sitt inn i historien, om enn på en frekk måte.
Teksten eksisterer fortsatt i dag i andre etasje i Hagia Sophia. Beskyttet med gjennomsiktig plast, er teksten sentrum for oppmerksomheten blant de som kjenner historien.
- «Vikingii și raporturile lor cu romanicii din spaţiul Carpato-Nistrean în secolele IX-XI«, Ion TENTIUC, Stratum plus. 2020, nr. 5, pp. 205-230. ISSN 1608-9057[↩]
- «Runor: Historia, Tydning, Tolkning«, Lars Magnar ENOKSEN, Historiska Media, ISBN: 9789188930323[↩]