Hva er kunst? Kunst er «sivilisasjonens signatur», sa den irske kritikeren og dramatikeren Bernard Shaw. Så, kan kunstnerisk talent virkelig betraktes som en av de grunnleggende egenskapene som skiller moderne mennesker fra andre arter? For å svare på dette spørsmålet er det nødvendig å først berøre hva vi bør forstå av kunstbegrepet.
Hva er Kunst? Kunst og Fantasi
Et av de mest omdiskuterte spørsmålene i kunstfilosofien er kanskje hva kunst er. Siden antikkens Hellas har kunst blitt definert og tolket på forskjellige måter av mange tenkere. For noen er kunst bare en imitasjon av virkeligheten, mens den for andre er mer virkelig enn virkeligheten.
I følge Britannica Encyclopedia er kunst en uttrykksmåte som bruker talent eller fantasi.1 I denne definisjonen er det nødvendig å legge vekt på «fantasi».
Fantasi er en mental prosess som finnes i alle arkaiske menneskearter på et primitivt nivå. Dens nøkkelrolle i menneskelig kommunikasjon faller sammen med slutten av mellompaleolitikum og begynnelsen av øvre paleolitikum. Denne prosessen, som startet for rundt 70 000 år siden, kalles den kognitive revolusjonen. Forskere er ennå ikke sikre på hva som forårsaket den kognitive revolusjonen.2
Tidlige Fotspor fra den Kognitive Revolusjonen
Det kan sies at det første skrittet på veien til den kognitive revolusjonen ble tatt med utviklingen av REM-søvn hos pattedyr, det vil si med utviklingen av drømmer. Denne utviklingen, som fant sted for rundt 140 millioner år siden, tilsvarer 137,7 millioner år før menneskets fremvekst.3
Selv om viktige evolusjonære utviklinger som amodal fullføring og spontan innsikt ble observert hos pattedyr i denne prosessen, utviklet prefrontal analyseevne seg bare i homininer mot slutten av Pliocen.4
Pliocen: Den geologiske epoken som begynte for 5,33 millioner år siden og sluttet for 2,58 millioner år siden.
På dette stadiet tok introduksjonen av funksjonelle steinmaterialer i dagliglivet fart. Mennesker som utviklet sin fingerferdighet ga de første indikasjonene på at de ville bruke hjernen til å dominere andre arter.
Prefrontal Cortex: Det er navnet på regionen i hjernen som dekker den fremre delen av frontallappen. Den ligger rett bak pannen. Det har en viktig rolle i hjernefunksjoner som beslutningstaking, planlegging, sammenligning og abstrakt tenkning. De første granulære prefrontale cortex-områdene dukket opp enten hos tidlige primater eller like før primater.5 This region is most developed in humans compared to the total brain volume.
Betydningen av evnen til å tenke abstrakt og symbolsk er ubestridelig på veien til kunsten. Wassily Kandinsky, fra den abstrakte ekspresjonistiske skolen, uttalte at kreativitet utvikler seg gjennom abstrakt intelligens. I denne sammenhengen kan man si at veien til kunst går gjennom evnen til å tenke abstrakt og symbolsk. Symbolsk tenkning banet vei for kreativitet og kreativitet banet vei for kunst.
Symbolsk tenkning antas å ha skjedd for rundt 130 000 år siden.6
Tidlige Eksempler på Paleolittisk Kunst
Perioden som begynner med at de første steinredskapene dukket opp for 3,3 millioner år siden7 og slutter med slutten av siste istid for 11 700 år siden8, kalles paleolitikum.
Mens man undersøker kunsten fra den paleolittiske perioden, brukes vitenskapsgrener som arkeologi, paleoantropologi, paleopsykologi og kunstfilosofi. Men siden kunst ikke er et objektivt begrep, er det ikke noe klart «førsteverk» i paleolittisk kunst.
En annen vanskelighet er at vi ikke vet hva skaperne av de paleolittiske tegningene tenkte. Var disse tegningene virkelig laget for et kunstnerisk formål? Meninger om dette emnet kan i utgangspunktet grupperes under tre overskrifter:
1. Tegningene ble laget på vanlig måte. Derfor kvalifiserer den ikke som et kunstverk.
2. Tegningene kunne ikke vært laget på en vanlig måte med tanke på periodens vanskelige forhold. Derfor kan de ha kvaliteten på kunstverk.
3. Selv om tegningene har gått gjennom en vanskelig arbeidsprosess, kan de ha blitt laget for et formål som ikke kan anses som kunstnerisk (f.eks. tegn, signatur, ideogram, piktogram, segl osv.).
Meninger kan mangedobles da det er et emne som er åpent for spekulasjoner. Faktisk kan lignende meninger fremsettes ikke bare for nedre og mellompaleolitikum, men også for mange forhistoriske funn generelt. Derfor bør alle de følgende eksemplene betraktes som tidlige former for kunstnerisk uttrykk i stedet for definitive kunstverk. Eksempler er begrenset til nedre og mellompaleolitikum.
Homo Erectus Musling
(Trinil, Indonesia | ~500 000 år siden)
Wikimedia ©️CC BY-SA 3.0
Den ble funnet sammen med Homo erectus-rester under en utgravning i Indonesia på 1890-tallet av den nederlandske geologen og paleoantropologen Eugène Dubois. Linjene på muslingen, som har vært lagret i museet sammen med andre funn i mange år, gikk upåaktet hen i over 100 år. Fordi linjene var for svake til å bli lagt merke til ved første øyekast, ble de først tydelige når lyset treffer dem fra en viss vinkel. Men i 2007, da Stephen Munro, en doktorgradsstudent, la merke til linjene, ble studier startet umiddelbart.9
Som et resultat av analysen ble det bestemt at linjene ble trukket for mellom 430 000 og 540 000 år siden.10 Dette tilsvarer omtrent 200 000 til 300 000 år før Homo sapiens dukket opp.
Oppdagelsen av linjene på muslingen har skapt kontrovers så vel som spenning. På den ene siden de som tolker musling som et kunstverk, på den andre siden de som er sterkt imot det… Og skeptikerne som ikke er på noen av sidene…
Det er ikke kjent for hvilket formål linjene ble trukket. Derfor er det mange forskjellige scenarier. Dette er faktisk den viktigste årsaken til den onde sirkelen om linjer kan tolkes som kunst eller ikke.
Smykker Fra Ørneklør
(Krapina, Kroatia | ~130 000 år siden)
Ørneklør, oppdaget på et neandertalersted i Kroatia, dateres til rundt 130 000 år siden. En studie fra 2014 fant at ørneklør ble brukt som smykker, som et armbånd eller et halskjede.11
Mange antropologer pleide å tro at neandertalere manglet evnen til å tenke symbolsk. Derfor er disse klørne viktige for paleoantropologi så vel som for kunsthistorie. Tidsperioden som klørne tilhører, faller nesten sammen med fremveksten av symbolsk tenkning nevnt av Alan Barnard.
Et av synspunktene som ble fremsatt angående klør var at neandertalere kopierte denne oppførselen fra moderne mennesker. Bioantropolog David W. Frayer ved University of Kansas er uenig i dette synet:
«Nettstedet ved Krapina har ingenting annet enn Mousterian-verktøy og neandertalere. Moderne mennesker var heller ikke i området på rundt 100 000 år etter at klør ble brukt, så neandertalere kunne ikke ha kopiert dem fra moderne, med mindre de var seere, selvfølgelig.« (14. oktober 2022 – ULUKAYIN)
Klørne er kjent for å ha blitt brukt som armbånd eller kjede takket være strengmerkene, men den nøyaktige hensikten er uklar. Det første du tenker på er at de ble brukt til dekorative formål som dagens smykker. Men kan neandertalere ha slike bekymringer? Eller bør vi legge romantikken til side og vurdere muligheter som ritualer eller status?
Maske av La Roche-Cotard
(Indre-et-Loire, Frankrike | ~75 000 år siden)
Den ble funnet i 1975 ved inngangen til en hule kalt La Roche-Cotard. Det antas å ha blitt arvet fra neandertalere. Noen arkeologer har tolket den som en maske fordi dens utseende ligner et ansikt. Imidlertid tror mange forskere at dette objektet ble dannet ved en tilfeldighet som et resultat av geologiske prosesser, og de er skeptiske til enhver neandertaler-intervensjon.
Masken til La Roche-Cotard er egentlig en flint. Gjenstanden som skyves inn i rommet inne i steinen og representerer øynene er et stykke bein. Med den første radiokarbontesten ble masken antatt å være 33 000 år gammel, men med den siste OSL-testen ble den forstått å være rundt 75 000 år gammel.12
Paul Pettitt, professor i paleolittisk arkeologi, sa følgende om maskens alder:
«Den nye dateringen av laget som inneholder «masken» ser bra ut for meg, men forutsatt at feilen (+/-) knyttet til datoen er uttrykt ved ett, ikke to, standardavvik, ligger aldersområdet til det laget hvor som helst mellom 69 000 og for 81 000 år siden, så ikke nødvendigvis 75 000.» (17. oktober 2022 – ULUKAYIN)
Paul Pettitt uttalte at han ikke er overbevist om å betrakte det aktuelle objektet som et kunstverk, og at den nye datoen ikke endret noe.
Hulen i Blombos
(Western Cape, Sør-Afrika | ~73 000 år siden)
De første utgravningene i Blombos-hulen, som ligger på sørspissen av Afrika, ble gjort i 1991. Det ble skilt ut syv hovedbosettingsfaser i hulen, som var okkupert av mennesker for 100 000 til 70 000 år siden og for 2000 til 300 år siden.13
Det som gjør Blombos-hulen betydningsfull for forhistorisk kunst, er et steinstykke som ble funnet ved en tilfeldighet i 2011. Det var tydelig ved første øyekast at de diagonale røde linjene på berget ble tegnet av en bevisst hånd.
Etter syv år med detaljert analyse ble det forstått at mønstrene ble tegnet for rundt 73 000 år siden. Dette betydde omtrent 30 000 år før de tidligste Homo sapiens–tegningene i Europa. Francesco d’Errico ved University of Bordeaux tolket mønstrene som de første kjente tegningene i menneskets (Homo sapiens) historie.14
Vi vet ikke hva personen som tegnet mønstrene tenkte. Det er imidlertid åpenbart at berget har bidratt til nye ideer om opphavet til symbolbruken.
Maltravieso-hulen
(Cáceres, Spania | ~66 700 år siden)
Cave of Maltravieso, en av bosetningene i mellompaleolitikum, ble oppdaget i 1951. Den ble okkupert av neandertalere. Gjennom uran-thorium-testen har arkeologer avslørt at håndmalen i hulen er minst 66 700 år gammel. Denne nyheten ble annonsert i mange magasiner og nettsteder med overskriften «Det har blitt bevist at neandertalere laget kunst.» For på det tidspunktet håndavtrykkene ble laget, hadde Homo sapiens minst 20 000 år til på å nå Spania.15
Bortsett fra Maltravieso ble det også funnet røde motiver i hulene i La Pasiega og Ardales. Noen av motivene var for langt unna dagslyset. Det betydde at de som laget motivene produserte røde pigmenter og laget ild eller bar ilden til dypet. Derfor var motivene i hulene definitivt ikke bare en fritidsbeskjeftigelse. De viste at neandertalerne, som er blitt beskrevet på en frekk og vill måte, har evnen til å tenke abstrakt og symbolsk.
Beviser motiver i huler ved Maltravieso, La Pasiega og Ardales at neandertalere hadde evnen til å bruke symboler og tenke abstrakt? I følge professor João Zilhão ved Universitetet i Lisboa, ja:
«Gitt deres minimumsalder, må motivene i disse hulene ha vært malt av neandertalere. Disse motivene er abstrakte (prikker, malingssprut, lineære trekk) eller symbolske (håndsjablonger). Ut fra disse to premissene må konklusjonen være at neandertalere hadde evnen til å bruke symboler og tenke abstrakt. Det er i hvert fall slik jeg tror Aristoteles ville ha formulert det.«
Så, kan en art uten evne til å tenke abstrakt lage slike tegninger?
«Hvis du kan gi et eksempel på en slik art, vil jeg godta at det kan være tilfelle. Kan du? Selv har jeg så langt ikke klart å finne en.»
Burde ikke en art med evnen til å tenke abstrakt legge igjen flere tegninger eller gjenstander for å bevise det?
«Ja. Og neandertalerne etterlot seg andre eksempler, for eksempel bruken av kroppsmaling og gjenstander med personlig ornamentikk (anheng laget av bein, tann, bløtdyrskall og fossiler). Når det gjelder hulemalerier spesifikt, er motiver som de som ga >64000 minimumsalder kjent i mange andre huler i Sørvest-Europa. De kan godt være like gamle, eller enda eldre. Legg merke til at når vi bruker uran-thorium-metoden, daterer vi karbonattilsetningene som vokser på toppen av maleriene. Alderen på den tilveksten gir en minimumsalder for den underliggende kunsten, men forteller oss ikke hvor lang tid som har gått mellom utførelsen av kunsten og det øyeblikket den nevnte tilveksten begynte å vokse på den. Derfor er det fortsatt fullt mulig at en rød prikk funnet under kalsitt datert til for eksempel 24 000 år siden, faktisk er eldre enn en annen prikk funnet under kalsitt datert til for eksempel 64 000 år siden. De spanske eksemplene du nevner er de hvor det var mulig å bevise at neandertalere hadde vært hulemalere. Det er absolutt ingen grunn til å tro at det er de eneste hulene der de malte, og heller ikke at de motivene er de eneste i de hulene som kunne ha blitt malt av dem. I alle fall, hvorfor skulle du trenge flere eksempler på besittelse av en gitt evne til å vurdere dens eksistens? Ville ikke en enkelt være nok? Å observere at et gitt barn ved fem års alder har evnen til å lære å lese og skrive, er nok til å konkludere at evnen eksisterer hos fem år gamle barn selv om de fleste barn først lærer å lese og skrive i en senere alder. Ikke sant?» (17. oktober 2022 – ULUKAYIN)
Utskåret Hjortebein
(Niedersachsen, Tyskland | ~51 000 år siden)
I midten av 2021 kunngjorde forskere oppdagelsen av et utskåret hjortebein i en hule i Harz-fjellene. Radiokarbontesting viste at beinet var omtrent 51 000 år gammelt. Dette betydde at beinet ble skåret ut av neandertalere. Det er fordi Homo sapiens hadde minst 10 000 til 20 000 år på seg til å spre seg i denne regionen.
Men er det sikkert at neandertalere har laget utskjæringene på beinet? Kan beinet ha blitt tilranet seg som et resultat av mulig tidlig kontakt med moderne mennesker? Silvia Bello fra Institutt for geovitenskap, Natural History Museum, London:
«Forfatterne av papiret antyder at utskjæringen ble laget av neandertalere. Jeg tror dette er tilfelle med tanke på foreningen og den arkeologiske konteksten. Jeg tviler på at neandertalere tok det fra moderne mennesker, da det er usannsynlig at denne befolkningen hadde vært i kontakt med moderne mennesker på dette tidspunktet.» (17. oktober 2022 – ULUKAYIN)
Analyse av beinet viser at beinet først ble myknet og deretter skåret ut. For 51 000 år siden var sannsynligvis den mest praktiske måten å gjøre dette på ved å koke beinet.16
Det er kjent at hulen, kalt Einhornhöhle, hvor beinet ble funnet, var bebodd av neandertalere for 130 000 år siden. Denne oppdagelsen er viktig for forhistorisk kunst, ettersom «kunstverk» tilskrevet neandertalere ofte finnes i Sør-Europa.
Kunst i post-Midt-Paleolitikum
Med slutten av mellompaleolitikum rundt 40 000 f.Kr. begynner den øvre paleolitikum. I den tidlige øvre paleolitikum ble neandertalere utslettet og Homo sapiens dominerte definitivt.
Kunstverk i øvre paleolitikum består for det meste av graveringer, bergmalerier og kvinnelige figurer. Den viktigste grunnen til at verkene fra denne perioden er mye rikere og mer kompliserte enn de forrige er den kognitive revolusjonen i Homo sapiens.
Mennesker som levde et jeger- og samlerliv satte «sivilisasjonens signatur» med dyrefigurene de tegnet på huleveggene, og de avslørte hva slags perspektiv naturen ble vurdert fra.
- «the arts«, Britannica, The Editors of Encyclopaedia, Encyclopedia Britannica, 15.02.2018[↩]
- «Sapiens: A Brief History of Humankind», Yuval Noah HARARI, Harper Collins USA, ISBN: 978-0062316097[↩]
- «REM Sleep and Dreaming: Towards a Theory of Protoconsciousness», J. Allan HOBSON, Nature, 01.10.2009[↩]
- «Neuroscience of Imagination and Implications for Human Evolution», Andrey VYSHEDSKIY, Boston University, Curr Neurobiol 2019; 10(2): 89-109[↩]
- «Evolution of Prefrontal Cortex«, T.M. PREUSS & S.P. WISE, Neuropsychopharmacol. 47, 3–19, 2022[↩]
- «Genesis of Symbolic Thought», Alan BARNARD, Cambridge University Press, ISBN: 978-1107025691[↩]
- «Oldest stone tools pre-date earliest humans«, Rebecca MORELLE, Science Correspondent, BBC News, 20.05.2015[↩]
- «Climate Evolution During the Late Glacial and the Holocene», Aurel PERŞOIU, Landform Dynamics and Evolution in Romania, 57-66, 2017[↩]
- «Shell «art» made 300,000 years before humans evolved«, Catherine BRAHIC, NewScientist, 03.12.2014[↩]
- «Homo erectus at Trinil on Java used shells for tool production and engraving«, Josephine C. A. JOORDENS, Francesco d’ERRICO, Wil ROEBROEKS, Nature 518, 228–231, 2015[↩]
- «Evidence for Neandertal Jewelry: Modified White-Tailed Eagle Claws at Krapina«, Davorka RADOVČIĆ, Ankica Oros SRŠEN, Jakov RADOVČIĆ, David W. FRAYER, 2015[↩]
- «Nouvelle datation du « masque » de La Roche-Cotard (Langeais, Indre-et-Loire, France)«, Jean-Claude MARQUET, Michel LORBLANCHET, Christine OBERLIN, Edit THAMO-BOZSO and Thierry AUBRY, 2016[↩]
- Nel TH, Henshilwood CS (2016) «The Small Mammal Sequence from the c. 76 – 72 ka Still Bay Levels at Blombos Cave, South Africa – Taphonomic and Palaeoecological Implications for Human Behaviour» PLoS ONE 11(8): e0159817[↩]
- «Earliest known drawing found on rock in South African cave«, Ian SAMPLE, The Guardian, 12.09.2018[↩]
- «It’s Official: Neanderthals Created Art«, Alistair PIKE & Chris STANDISH, SAPIENS, 28.05.2018[↩]
- «Beautiful Bone Carving From 51,000 Years Ago Is Changing Our View of Neanderthals«, Conor FEEHLY, Science Alert, 05.07.2021[↩]