Halloween feires 31. oktober hvert år, og blir sett på som en sekulær tradisjon i dag til tross for sine hedenske røtter. Det felles poenget med Halloween-feiringen, som har blitt utbredt i land som Russland, Tyrkia og Japan med virkningen av globalisering, er temaet frykt.
Opprinnelsen til Halloween
Når det vurderes i en historisk kontekst, er opprinnelsen til Halloween basert på Samhain, som symboliserer slutten på høstsesongen og begynnelsen av vinteren.
Samhain er en av de fire viktige festivalene i den gamle keltiske religionen. Folk pleide å tro at sløret mellom de døde og de levende ble tynnet ut natten til Samhain, som faller 31. oktober. De pleide å bruke kostymer for å gjemme seg for onde ånder og tilby dem mat som gresskar og mais.
Studier viser at barns tradisjon med å samle godteri oppsto på 1500-tallet. Det er kjent at utskårne lykter fra neper ble brukt som skumle ansikter i disse årene.1
Halloween-Lignende Tradisjoner
Med slutten av innhøstingsperioden og begynnelsen av vinteren kan lignende tradisjoner observeres i mange sivilisasjoner.
Bocuk-natten
Bocuk-natten, en gammel Balkan-tradisjon som dateres tilbake til middelalderen, feires vanligvis 6. januar, som regnes som vinterens kaldeste dag.
I Bocuk-natten maler folk ansiktene sine, lager bål og lager gresskardesserter for å beskytte seg mot den hekselignende onde kvinnen som heter Bocuk. Disse tradisjonene sammenlignes ofte med Halloween.
I den skumle natten som ble feiret i Tekirdağ og Edirne med oppmuntring fra lokale kommuner, lar folk noen ganger litt av gresskardesserten stå i fjøset slik at Bocuk ikke skader dyrene. De anser også frysing av vannet på grunn av kaldt vær som et tegn på at neste høstsesong vil være fruktbar.2
Se også: En Etnografisk Forskning på Bocuk-natten
Karakoncolos-natten
Vi vet om Karakoncolos-natten fra reiseboken til Evliya Çelebi, en osmansk reisende som levde på 1600-tallet.
Evliya Çelebi skrev at den 25. april 1666, i en landsby i Bulgaria, kjempet overnaturlige enheter på himmelen. Ifølge Evliya Çelebi stoppet ikke lynet den natten og organer falt ned fra himmelen som et resultat av slaget. Landsbyboerne fortalte Evliya Çelebi at den dagen er Karakoncolos-natt. I følge landsbyboerne kjempet to overnaturlige grupper hvert år på den datoen på himmelen.
Kukeri-festivalene som arrangeres de siste dagene av vinteren i Bulgaria i dag viser at skapninger som Karakoncolos også eksisterer i bulgarsk folklore. Formålet med disse festivalene er å drive bort onde ånder med masker og lyden av bjeller.
Rijeka-karnevalet i Kroatia, Kurentovanje-karnevalet i Slovenia og Busójárás-karnevalet i Ungarn inkluderer også lignende tradisjoner.
Karakoncolos-troen kan finnes på Balkan, Kaukasus og Anatolia i dag.
Se også: De Skumleste Skapningene i Anatolsk Folklore
Kalandar-natten
Natten som forbinder 13. januar til 14. januar er kjent som Kalandar Night i noen landsbyer i den østlige Svartehavsregionen. På Kalandar-natten maler ungdommene ansiktet og leker, barna går fra dør til dør for å lese dikt og samle mat. Noen ganger kler unge seg som karakoncolos og ringer i bjeller.3
Mens noen Kalandar-tradisjoner ligner Halloween-tradisjoner, er Kalandar-natten faktisk en nyttårsfeiring i henhold til Rumi-kalenderen.
Coraz Netter
I noen landsbyer i Izmir er nettene mellom 18. og 20. januar kjent som Coraz Nights. De tror at Coraz, avbildet som en heks, skader små jenter på gaten under Coraz Nights. Av denne grunn blir ikke jenter bedt om å gå ut alene på Coraz Nights og gresskarretter tilberedes hjemme. Imidlertid er denne tradisjonen nesten ikke-eksisterende i dag.4
Som et resultat er tradisjoner som å servere mat til onde enheter, samle snacks eller male ansikter, bære masker og forkledning vanlige punkter som delvis sees i både Halloween, Bocuk-natt og Kalandar-natt festligheter. På den annen side ligner Coraz-natt på Bocuk-natt når det gjelder matlaging av gresskar.
I tillegg kan det faktum at noen sjamanistiske samfunn, spesielt sibirske tyrkere, tenner bål og sprer litt mat til naturen for å beskytte seg mot onde enheter i høstperioden, vurderes sammen med den nevnte praksisen.
Valborgsnatten
Natten som forbinder 30. april til 1. mai er kjent som Valborgsnatten. Det antas at alle heksene på jorden kommer sammen i Valborgsnatten, som også er nevnt i Goethes Faust. Av denne grunn kan du se noen mennesker kledd som hekser blant de som har det gøy rundt bålet.5
I noen landsbyer i den østlige Svartehavsregionen, er natten som forbinder 13. mai til 14. mai (natten som forbinder april til mai i henhold til Rumi-kalenderen) kjent som heksenatt. I følge troen er den natten heksenes hardeste natt. Det ble antatt at hekser forkledd som edderkopper eller frosker ville skade kalver og avlinger. Av denne grunn pleide landsbybefolkningen å ta forskjellige forholdsregler mot hekser.
Det har blitt hevdet at hekser har små haler i noen landsbyer i den østlige Svartehavsregionen. Det ble også antatt at heksene fra Trabzon og Rize pleide å gå til sjefsheksa på Krim ved å ri store gryter eller gamle børstekoster for å lære nye trollformler. Av denne grunn er det kjent at disse heksene ble kalt Krim-kroner.6 7
De Dødes Dag
De Dødes Dag, antatt å dateres tilbake til aztekernes tid, feires vanligvis 1. eller 2. november i Mexico. I denne tradisjonen minnes folk sine avdøde slektninger ved å male ansiktene deres som skjeletter. Men ansiktsmaling på De dødes dag er ikke ment å skremme, malte ansikter symboliserer den avdøde. Det eneste formålet med festivalen er å minnes de døde. Fordi den virkelige døden skjer når den avdøde blir glemt.
- Halloween: From Pagan Ritual to Party Night, Nicholas ROGERS, ISBN: 9780195168969[↩]
- Türk Kültüründe Bir Miras Olarak Bocuk Gecesi Ritüeli İçeriği: Fenomenolojik Bir Araştırma (Ritual Content of Bocuk Night As a Heritage In Turkish Culture: A Phenomenological Research), Özlem GÜZEL & Hande AKYURT KURNAZ, Millî Folklor, 2020[↩]
- Anadolu Ve Kafkasya Kavşağında Geleneksel Bir Yılbaşı Kutlaması: Kalandar (A Traditional New Year Celebration At The Anatolian-Caucasian Crossroad: Kalandar), Okan ALAY, Motif Akademi Halkbilimi Dergisi, Cilt: 11, Sayı: 23, 2018[↩]
- Tire Peşrefli’de Coraz Geceleri, Hasan DOĞAN & İbrahim FİDANOĞLU, Milliyet, 17 Ocak 2013[↩]
- They Do What?: A Cultural Encyclopedia of Extraordinary and Exotic Customs from Around the World, Javier A. GALVÁN, ISBN: 9781610693424[↩]
- Yusufeli, Taner ARTVİNLİ, Yusufeli Kaymakamlığı Yayını, 2000[↩]
- Laz Sözlü Kültüründe Cazi İnancı, İrfan ALEKSİŞİ[↩]