Skrekkfilmene om hekser har fengslet publikum siden kinoens tidlige dager. Disse filmene demonstrerer den dyptliggende kulturelle fascinasjonen med hekser og deres mystiske krefter. Følgende utvalg av skrekkfilmer som må sees om hekser viser utviklingen av sjangeren over tid, og gir en fortryllende og fengslende reise inn i heksekunstens overnaturlige og mystiske verden.
Hagazussa (2017)
«Hagazussa» er en tysk skrekkfilm, regissert av Lukas Feigelfeld. Rollelisten inkluderer Aleksandra Cwen, Celina Peter, Claudia Martini og Tanja Petrovsky. Den hadde premiere på L’Étrange-festivalen 2017 i Paris og ble utgitt i Tyskland året etter.
Filmen finner sted på 1400-tallet i de østerrikske alpene og forteller historien om Albrun, en ung kvinne som bor i en avsidesliggende fjellhytte sammen med moren sin. Etter morens død blir Albrun alene og blir avskåret av landsbyboerne som tror hun er forbannet. Etter hvert som hun blir mer isolert, opplever Albrun overnaturlige hendelser som antyder en forbindelse til morens fortid. Filmen fordyper seg i temaer som galskap, isolasjon og grensen mellom virkelighet og overtro.
«Hagazussa» utforsker begrepet hekseri som et middel til å forstå og takle naturen og dens krefter. Albruns mor er en healer som bruker naturlige midler for å behandle landsbyboerne, men hennes praksis blir sett på som hekseri av de ortodokse medlemmene av samfunnet. Albruns overnaturlige opplevelser antyder en dypere tilknytning til naturen som hun ikke helt kan forstå. Filmen fordyper også ideen om hekseri som en form for motstand mot patriarkalsk undertrykkelse.
«Hagazussa» er en visuelt slående og tematisk rik skrekkfilm som tar for seg komplekse ideer om isolasjon, galskap og hekseri. Det sakte brennende tempoet og det atmosfæriske fokuset faller kanskje ikke i smak hos alle, men de som setter pris på utfordrende og kunstferdige skrekkfilmer vil finne mye å sette pris på her.
The Witch (2015)
«The Witch» er en skrekkfilm om hekser som ble utgitt i 2015, regissert og skrevet av Robert Eggers. Filmen har Anya Taylor-Joy, Ralph Ineson, Kate Dickie, Harvey Scrimshaw, Ellie Grainger og Lucas Dawson i hovedrollene, og er satt i New England på 1630-tallet, en tid da hekseri ble fryktet av mange mennesker.
Filmen handler om en puritansk familie som blir ekskommunisert fra samfunnet og tvunget til å leve i utkanten av en mystisk skog. Deres yngste barn, en baby, forsvinner mens de er under omsorg av deres eldste datter, Thomasin (Anya Taylor-Joy). Familien blir stadig mer paranoid og mistenksom overfor hverandre, og de begynner å mistenke at Thomasin kan være en heks.
Fra et kunstnerisk perspektiv er «The Witch» et utmerket eksempel på skrekkfilmskaping. Kinematografien er enestående, og bruker naturalistisk lys og en dempet fargepalett for å skape en undertrykkende og klaustrofobisk atmosfære. Partituret, satt sammen av uenige strenger og urovekkende lyder, bidrar til filmens urovekkende atmosfære. Skuespillet er også på topp, med Anya Taylor-Joy som leverer en enestående prestasjon som Thomasin.
En av de mest interessante aspektene ved «The Witch» er måten den skildrer hekseri. I motsetning til mange andre skrekkfilmer om hekser som fremstiller hekser som karikaturer, tar denne filmen en mer nyansert tilnærming. Den utforsker hvordan frykten for hekseri kan rive familier og lokalsamfunn fra hverandre. I tillegg berører den temaer som religiøs fanatisme, undertrykkelse og maktdynamikk mellom menn og kvinner.
Book of Shadows: Blair Witch 2 (2000)
«Book of Shadows: Blair Witch 2» er en skrekkfilm fra 2000, regissert av Joe Berlinger og skrevet av Dick Beebe. Filmen spiller Jeffrey Donovan, Erica Leerhsen, Kim Director og Tristine Skyler. Den ble produsert av USA og utgitt av Artisan Entertainment.
«Book of Shadows: Blair Witch 2» følger en gruppe unge voksne som besøker Burkittsville-området for å utforske legenden om Blair-heksa. Gruppen møter merkelige hendelser og begynner å stille spørsmål ved hva som er ekte og hva som er forestilt. I tillegg inneholder filmen også spor av ny-hedenskap og Wicca.
7 beste skrekkfilmer inspirert av norrøne myter og folkeeventyr
Konseptet med hekseri i «Book of Shadows: Blair Witch 2» er ikke skildret på den typiske måten. I stedet utforsker filmen ideen om kraften i forslag og effekten av massehysteri. Karakterene er påvirket av legendene og mytene rundt Blair-heksa, og det er uklart om hendelsene de opplever er overnaturlige eller rett og slett psykologiske. Filmen bruker begrepet hekseri som en metafor for menneskets psyke og sinnets kraft.
Til tross for at «Book of Shadows: Blair Witch 2» ikke oppnådde samme grad av kommersiell suksess som forgjengeren, har han samlet en hengiven tilhengerskare over tid. Mange mennesker som liker skrekkfilmer om hekser eller hekseri setter pris på dens ukonvensjonelle tilnærming og særegne kunstneriske stil. Selv om filmen har sine mangler, har dens unike inntrykk av hekseri og utforskning av den menneskelige psyken gitt gjenklang hos visse publikummere, noe som gjør den til en kultklassiker.
The Blair Witch Project (1999)
«The Blair Witch Project» er en amerikansk skrekkfilm regissert av Daniel Myrick og Eduardo Sánchez.
Det som skiller denne filmen er dens innovative tilnærming til subsjangeren for funnet opptak, som bidro til å revolusjonere den. Handlingen dreier seg om tre studentfilmskapere (Heather Donahue, Joshua Leonard og Michael C. Williams) som drar inn i Black Hills-skogen i Maryland for å dokumentere legenden om Blair-heksa, en lokal heks som visstnok hjemsøker i skogen. Bruken av håndholdte kameraer og naturlig lys gjør at det føles som en rå dokumentar, noe som gir en følelse av realisme til historien. I stedet for å stole på grafisk vold, gjør filmens minimalistiske tilnærming til historiefortelling den virkelig skremmende.
«The Blair Witch Project» utforsker også temaene hekseri og det overnaturlige. Den bruker heksen som en metafor for det ukjente og uforklarlige, og spiller på vår medfødte frykt for det mørke og usynlige. Filmen fordyper seg også i konseptet massehysteri og kraften til suggestion, ettersom karakterene blir stadig mer overbevist om at de blir hjemsøkt av Blair-heksen.
Selv om noen kanskje synes filmens langsomme tempo og åpne konklusjon er frustrerende, vil de som liker skrekkfilmer om hekser og det overnaturlige vurdere «The Blair Witch Project» som et viktig og innflytelsesrikt verk.
Rosemary’s Baby (1968)
«Rosemary’s Baby», en skrekk- og thrillerfilm regissert av Roman Polanski, ble utgitt i USA i 1968. Basert på en roman av Ira Levin, har filmen Mia Farrow, John Cassavetes og Ruth Gordon i hovedrollene.
«Rosemary’s Baby» handler om den spennende historien om Rosemary og Guy Woodhouse, et ungt par som flytter inn i en leilighet i New York. Rosemary blir gravid, men ting begynner å ta en skummel vending da hun blir mistenksom overfor naboene sine som kan være en del av en satanisk kult som planlegger å ta babyen hennes.
«Rosemary’s Baby» har en særegen atmosfære av spenning og uro, med sin gradvise oppbygging av spenning som griper deg til slutten. Filmen bruker tradisjonelle troper assosiert med hekseri, som magiske trollformler, spedbarnsofring og tilbedelse av en ondsinnet guddom. Kultmedlemmene virker imidlertid som vanlige mennesker som blander seg inn i samfunnet og bor i samme leilighetskompleks som Rosemary og Guy. Dette gjør skrekken enda mer påtakelig.
En klassiker i skrekksjangeren, «Rosemary’s Baby» har fått kritikerros siden utgivelsen. Suksessen hjalp Polanski til å bli en stor filmskaper.
Valkoinen Peura (1952)
«Valkoinen Peura», også kjent som «Det hvite reinsdyret», er en finsk skrekkfilm som ble utgitt i 1952. Regissøren av filmen er Erik Blomberg. Hovedrollen ble spilt av Mirjami Kuosmanen selv, som fikk kritikerros for sin opptreden. Filmen ble produsert og utgitt i Finland, men den fikk også internasjonal anerkjennelse, og vant Golden Globe for beste fremmedspråklige film i 1957.
«Valkoinen Peura» er en unik skrekkfilm som viser skjønnheten i Lapplands landskap samtidig som den forteller en interessant historie om hekseri. Filmen følger en nygift kvinne, Pirita (Mirjami Kuosmanen), som blir besatt av en ond ånd og forvandles til et hvitt reinsdyr hver natt.
Hvis du er en fan av skrekkfilmer om hekseri og folklore, er «Valkoinen Peura» en film du ikke vil gå glipp av. Filmen skildrer trolldomselementene på en realistisk måte, og viser det samiske folks ritualer og tro. Bruken av sjamanistiske praksiser, som tromming og sang, gir historien et autentisk preg. Imidlertid skildrer filmen ikke hekseri som en positiv eller negativ kraft, men snarere som et middel til å tilegne seg makt. Det hvite reinsdyret symboliserer transformasjonen av Piritas karakter, ettersom hun får overnaturlige evner gjennom hekseri.
«Valkoinen Peura» er en banebrytende film som banet vei for skrekksjangeren i Finland. Det var en av de første finske filmene som inkorporerte fantasy-elementer. Det inspirerte mange andre filmskapere til å utforske landets rike folklore og mytologi.
Filmen er også kjent for bruken av ikke-profesjonelle skuespillere, og de fleste av rollebesetningen er lokalbefolkningen fra Lappland-regionen. Dette gir filmen en følelse av autentisitet og bidrar til å skape en realistisk fremstilling av det samiske folket og deres kultur.
Häxan (1922)
«Häxan» er en svensk-dansk stum skrekkfilm som skiller seg ut for sin unike blanding av dokumentar-stil fortellinger og fiktive dramatiseringer av historiske trolldomsbegivenheter. Skrevet og regissert av Benjamin Christensen, som også spilte rollen som Satan, fikk filmen kritikerroste i Sverige og Danmark, men møtte sensur i andre land på grunn av dets eksplisitte innhold og skildring av hekseri.
Filmen utforsker trolldomshistorien, forfølgelsen av de som er anklaget for å være hekser, og massehysteriets psykologi. Den består av kapitler som undersøker ulike aspekter av hekseri gjennom historien, fra middelalderen til moderne tid. Dens skumle og hjemsøkende atmosfære, skapt gjennom intrikate scenografier, forseggjorte kostymer og avanserte spesialeffekter, var forut for sin tid og fengsler fortsatt publikum i dag.
«Häxan» har en spesiell plass blant skrekkfilmer om hekser som skiller den fra andre. Det som virkelig gjør «Häxan» ekstraordinært, er dens fremstilling av hekser og hekseri. Filmen utfordrer tradisjonelle stereotypier ved å presentere hekser som ofre for sosial og religiøs forfølgelse, snarere enn onde og ondskapsfulle vesener. Den fordyper også de psykologiske motivasjonene bak troen på hekseri, som frykt, uvitenhet og overtro. Gjennom sin unike tilnærming kaster «Häxan» lys over et mørkt kapittel i menneskets historie og inviterer seerne til å stille spørsmål ved sin egen tro på hekseri og menneskene som ble anklaget for det.