Arkeologer har nylig avdekket nye geoglyfer i Nasca-provinsen som ligger i Sør-Peru, med skildringer av katte- og antropomorfe figurer.
Oppdagelsen ble utført av et forskerteam fra UNICA (Universidad Nacional San Luis Gonzaga). Ledet av professor Bendezú de la Cruz består teamet av en arkeolog og 20 studenter.
Forskerteamet som utførte undersøkelser med droner i distriktene El Ingenio og Changuillo i Nasca-provinsen, brukte spesialisert programvare for å analysere bildene, og avslørte totalt 29 nye geoglyfer. Forskerne la vekt på den potensielle betydningen av denne oppdagelsen for peruansk arkeologi.
Tjue av geoglyfene ble oppdaget i El Ingenio, mens ni ble funnet i Changuillo. Disse geoglyfene, med skildringer av katte- og antropomorfe figurer, avslører også den mangfoldige symbolikken som finnes i regionen.
| El Ingenio | Changuillo | |
| Kattegeoglyfer | 10 | 8 |
| Antropomorfe geoglyfer | 10 | 1 |
Professor Bendezú de la Cruz uttalte at den største geoglyfen blant dem måler omtrent 42 meter (137 fot) i lengde og viser en kattefigur. Videre bemerket han at katten hadde en betydelig betydning for de eldgamle samfunnene i den epoken, noe som tyder på at den kan ha blitt æret som en guddom eller hatt spesiell symbolsk betydning i løpet av den tiden.
Geoglyfene, anslått å ha blitt skapt mellom 300 f.Kr. og 100 e.Kr., er assosiert med den sene Paracas-kulturen og den tidlige Nasca-kulturen.
Paracas og Nasca-kulturer
Paracas- og Nasca-kulturene representerer to distinkte, men likevel sammenkoblede sivilisasjoner som trivdes i det gamle Peru, som ligger langs foten av Andesfjellene. Disse kulturene har kritisk betydning for å forstå den rike og intrikate historien til regionen. Paracas-kulturen eksisterte mellom 800 f.Kr. og 200 f.Kr., mens Nasca-kulturen blomstret fra 100 f.Kr. til 700 f.Kr.
Paracas-kulturen var lokalisert i den sørlige regionen av dagens Peru, og omfattet Paracas-halvøya og Ica-regionen. Denne kulturen er spesielt kjent for sin tekstilkunst. Rikdommen av farger brukt i stoffer, intrikate design og geometriske motiver viste frem mestringen av tekstilkunst i Paracas-kulturen. I tillegg var kattesymbolikk et tilbakevendende tema i Paracas kunst.
Paracas-kulturen utviklet seg gradvis til Nasca-kulturen over tid. Med nedgangen til Paracas-kulturen begynte Nasca-kulturen å stige. Denne overgangsperioden førte til sosiale, økonomiske og kulturelle endringer i regionen. Mens de beholdt spor av Paracas-kulturen, utviklet Nasca-kulturen også sine egne unike egenskaper og egenskaper.
Nasca-kulturen er kjent for sitt keramiske kunstnerskap og kolossale geoglyfer. Dannelsen og formålet med disse linjene har ikke blitt fullstendig dechiffrert, men de antas generelt å være assosiert med religiøse eller astronomiske ritualer.
Nasca-samfunnet er også kjent for sine underjordiske vanningssystemer. Disse komplekse nettverkene av kanaler, utviklet for å omdirigere elvevann til jordbruksmarker, gjorde det mulig for Nasca-folket å drive jordbruk i ørkenforhold.
- TANTALEÁN, Henry. (2021, September 29). The Paracas Society of Prehispanic Peru. Oxford Research Encyclopedia of Latin American History. Retrieved 27 Dec. 2023
- SAWYER, A. R. (1961). Paracas and Nazca iconography. In Essays in pre-Columbian art and archaeology (pp. 269-298). Harvard University Press
- NIEVES, Ana. «Pots, Petroglyphs, and Pathways: The Mythical Killer Whale in Nasca Art«