Informasjon om opprinnelsen til skriftlig kommunikasjon stammer vanligvis fra data innenfor epigrafi og paleografi. Epigrafi fokuserer spesielt på undersøkelsen av innskrifter, symboler som er risset inn i steiner, og skrifter som er etsede på overflater. Paleografi-eksperter studerer derimot utviklingen av alfabet og gamle skriftsystemer. Akademikere og forskere bruker disse studiene til å bringe historiene til fortidens kulturer til nåtiden.
Opprinnelsen til skriftlig kommunikasjon
Opprinnelsen til skriftlig kommunikasjon har sine røtter i menneskehetens streben etter å uttrykke tanker gjennom symboler, tegn og spesifikke visuelle elementer. Dette streben opplevde betydelig utvikling i forhistoriske tider, særlig med fremveksten av helleristninger.
Helleristninger har muliggjort overføring av informasjon, kulturell uttrykksform og kanskje overføring av abstrakte begreper mellom samfunn. Dette kan betraktes som en del av den språklige utviklingsprosessen. Imidlertid kan ikke helleristninger klassifiseres som et språk, fordi de mangler de grunnleggende funksjonene til språk, som involverer en symbolsk struktur ledsaget av vokal eller verbal uttrykk. Språk er basert på meningsfull arrangement av talte eller skrevne lyder og symboler innenfor en bestemt gruppe. Helleristninger, derimot, heller mer mot visuell fortelling eller symbolikk.
Historien om skriftspråket har blitt formet av menneskehetens begynnelse med å uttrykke tanker gjennom symboler, bokstaver og tall. Denne utviklingen tilskrives ofte oppfinnelsen av kileskrift av sumererne i Mesopotamia rundt det 4. årtusen f.Kr. Kileskrift, utviklet av sumererne, ble et verktøy for lagring og lettelig kommunikasjon innen handel, lov og andre sosiale aktiviteter, og la grunnlaget for skriftspråket. Kort tid etterpå oppsto egyptiske hieroglyfer, og de påvirket mange alfabet.
Kileskrift
Kileskrift er en skrift hovedsakelig adoptert av de gamle mesopotamiske sivilisasjonene. Den regnes som en av de eldste kjente skriftformene, med røtter som kan spores tilbake til de tidlige stadiene av bronsealderen i sørlige Mesopotamia.
Brukt av sivilisasjoner som sumererne, akkadier, elamitter, assyrere, babylonere, hettitter og mange andre, innebar kileskrift skapelsen av kildeformede inntrykk i myk leire ved hjelp av en stump siv. I begynnelsen representerte disse inntrykkene bilde-symboler som avbildet objekter eller begreper. Imidlertid utviklet kileskrift seg over tid til et mer intrikat og fleksibelt system, som inkorporerte fonetiske elementer og stavelsessymboler.
Over tid ble kileskrift tilpasset for å skrive forskjellige språk, der hvert språk utviklet sitt eget sett av tegn og regler. Administrative poster, juridiske dokumenter, litterære verk og religiøse tekster fra denne tiden ble formidlet til fremtidige generasjoner gjennom kileskrift.
Innen det 1. århundre e.Kr. ble kileskrift gradvis erstattet av alfabetiske skriftsystemer som arameisk og gresk, og forsvant etter hvert ut i glemsel. Imidlertid, takket være 1800-tallets forskere som dekodet gamle innskrifter, har verdifulle innsikter i historien, kulturen og litteraturen til den gamle nære østen blitt oppnådd.
Hieroglyfer
Hieroglyfer er en av de gamle skriftsystemene som ble brukt i oldtiden. Mysteriet med hieroglyfisk skriving ble dekodet i 1822 av den franske filologen Jean-François Champollion gjennom studiet av Rosettasteinen.
Mens mange sivilisasjoner, som luviere og urartu, hadde sine egne hieroglyfiske skript, tilhører de mest kjente og eldste hieroglyfene Egypt. Egyptiske hieroglyfer ble brukt i omtrent 3600 år, fra rundt 3200 f.Kr. til det 4. århundre e.Kr. Dessuten påvirket de andre gamle skriftsystemer som det fønikiske alfabetet.
Egyptian hieroglyfer består av ulike enkle bilder som representerer lyder eller betydninger. Disse bildene kan avbilde hvilket som helst dyr, plante, menneske, objekt eller symbol. Hvert bilde brukes for å formidle den visuelle representasjonen av noe eller en handling, og bestemmer lyden eller stavelen til et talt ord.
Hieroglyfisk skriving kan ordnes fra topp til bunn eller fra høyre til venstre. Retningen på skrivingen forstås basert på orienteringen av bildene. Fordi skriving og lesing av hieroglyfer krevede kunstnerisk ferdighet og omfattende utdanning, ble det typisk utført av privilegerte individer som faraoer, adelsmenn og prester.
Geoglyf
Geoglyf er et begrep som brukes for å beskrive store motiv skapt av mennesker på jorden. Hensikten bak deres skapelse forblir fortsatt et mysterium. Noen forskere antyder at geoglyfer kan ha blitt brukt til formål som himmelkalendere, ritualer, kunst eller kommunikasjon.
De mest betydningsfulle eksemplene på geoglyfer er funnet i Nazcaørkenen i Peru. Disse geoglyfene er skapt ved å fjerne mørkefargede steiner på overflaten av ørkenen for å avsløre den lysere fargede grunnen under.
Nazcalinjene inkluderer ulike motiver og antropomorfe figurer som geometriske former, dyr og planter. Det antas at Nazcalinjene kan ha fungert som et verktøy for å administrere jordbruksaktiviteter i Nazca-kulturen.
Petroglyf
Petroglyf er en generell term som vanligvis brukes for å referere til gamle tegninger og symboler laget ved å riste eller skjære inn i steinoverflater. Ofte assosiert med forhistoriske mennesker, betraktes petroglyfer som en form for steinkunst som bærer spor av gamle epoker og urfolkssamfunn.
Denne formen for steinkunst kan ses som et middel for folk å uttrykke sine forhold til naturen, universet og det metafysiske gjennom symbolske eller mønstrete tegninger. Petroglyfer viser ulike avbildninger, inkludert bønner til guddommer, ritualer, dagligliv, scener fra jakt og krig, og refleksjoner av kulturelle kjennetegn. I tillegg er sjamanistiske symboler, kosmologiske vesener og mytologiske dyr blant de mest vanlige figurene man støter på.
Petroglyfer, når evaluert i kronologiske og kulturelle sammenhenger, hjelper arkeologer og antropologer med å forstå og tolke forhistoriske perioder.
Imidlertid kan tolkningen av petroglyfer være utfordrende til tider. Dette skyldes ofte at betydningen av symboler ikke alltid er fullstendig forstått uten et kjent språk. Mangel på et kjent språk kan føre til ulike tolkninger blant ulike kulturer. Derfor adopterer arkeologer, antropologer og andre eksperter ofte en bred tverrfaglig tilnærming for å forstå petroglyfer.
Runeskrift
Runeskrift er et skriftsystem som historisk ble brukt blant de germanske folkene, spesielt fremtredende i oldnordiske og gammelengelske kulturer. Det runiske alfabetet er basert på enkle symboler, ofte sammensatt av vertikale linjer.
Det runiske alfabetet er også kjent som «Futhark» i Nord-Europa. Navnet på dette alfabetet stammer fra kombinasjonen av de første seks bokstavene (f, u, þ, a, r, k) i alfabetet. Det opprinnelige Futhark-alfabetet hadde opprinnelig 24 tegn, men ble senere redusert til 16.
Runeskrift ble brukt over en lang tidsperiode, fra det 2. århundre e.Kr. til det 17. århundre. Hittil har mer enn 5000 runinskrifter blitt oppdaget over hele Europa. En betydelig majoritet av disse inskripsjonene finnes i land som Sverige, Norge og Danmark.
Det runiske alfabetet ble også brukt av tyrkere og ungarere. Noen tegn i Orkhon-alfabetet, som er det innfødte alfabetet til det tyrkiske folket, har likheter med de i Futhark-alfabetet. Imidlertid har de forskjellige fonetiske egenskaper.
(Grunner av det andre tyrkiske riket.)
Andre semantiske symboler
Semantiske symboler er språklige indikatorer som brukes for overføring og forståelse av mening. Disse indikatorene fungerer som et formelt system som legger til rette for samhandling både mellom individer og på tvers av ulike kulturer.
Fonogram
Fonogrammer er symboler som representerer spesifikke lyder. Disse symbolene er tegn som skildrer lydstrukturen i et språk. Bokstavene i et alfabet er et typisk eksempel på fonogrammer. Hver bokstav tilsvarer en bestemt lyd eller kombinasjon av lyder. For eksempel representerer bokstavene i det latinske alfabetet (A, B, C, osv.) spesifikke lyder, og ved å kombinere disse bokstavene dannes ord.
Ideogram
Ideogrammer er symboler som brukes til å representere en tanke eller begrep. Typisk uttrykker de en idé direkte i stedet for de fonetiske lydene av ord i et språk. Tall og matematiske symboler er blant de mest kjente ideogrammene. For eksempel bærer symboler som &, ÷, % samme betydning på tvers av mange språk.
Logogram
Et logogram er et enkelt symbol som representerer et spesifikt ord eller begrep. Disse symbolene formidler vanligvis et ord direkte i stedet for lydene i et språk. Eksempler inkluderer kinesiske tegn og japanske kanji-tegn. Logogrammer bidrar til å uttrykke ord i komplekse skriftsystemer på en kortere og mer konsis måte.
Piktogram
Piktogrammer er enkle bilder og symboler som ofte symboliserer et bestemt objekt, handling eller begrep. De brukes for å lette kommunikasjon og formidle mening raskt til et bredt publikum. Derfor spiller de en betydelig rolle i tverrkulturell kommunikasjon.
Piktogrammer er vanligvis utformet slik at alle kan forstå dem. For eksempel kan en enkel silhuett som viser en brannslukker være et piktogram. Dette symbolet formidler raskt mening uten behov for språkferdigheter eller grammatisk kunnskap. Eksempler på piktogrammer inkluderer retningsangivelser på flyplasser, nødutgangsskilt på hotellrom og symboler på kart (for eksempel et gaffel-og-kniv-symbol for restauranter eller et ølglass-symbol for barer).
- JAGERSMA, Bram. A descriptive grammar of Sumerian. 2010. PhD Thesis. Leiden University.
- Wikipedia contributors. (2024, January 14). Cuneiform. In Wikipedia, The Free Encyclopedia. Retrieved 17:29, January 18, 2024.
- Parkinson, R. B., Diffie, W., Fischer, M., & Simpson, R. S. (1999). Cracking codes: the Rosetta Stone and decipherment. Univ of California Press.
- Richter, C., Teichert, B., & Pavelka, K. (2021). Astronomical Investigation to Verify the Calendar Theory of the Nasca Lines. Applied sciences, 11(4), 1637.
- İlteriş Bilge. Türk Bitig. Göktürkçe çeviri yazıcı (To convert Latin letters to Old Turkish letters).
- Wikipedia contributors. Phonogram (linguistics), Logogram, Ideogram, Pictogram. In Wikipedia, The Free Encyclopedia. Retrieved 17:44, January 18, 2024.