Opprinnelse og skapelse av Erlik
Assosiert med mørke og kaos er underverdenens gud, Erlik (gammelturkisk: 𐰀𐰼𐰠𐰃𐰚), også kjent som Erlik Khan, en av de mektigste og mest fryktinngytende vesenene i turkisk mytologi. Faren hans er Kayra, skaperguden, så han og Ülgen er søsken.
Kayra ga begge sønnene sine store roller som skaperen av universet. Men mens Ülgen ble assosiert med godhet og lys, ble Erlik identifisert med mørke og ondskap. I en verden der Ülgen bodde i 16. etasje på himmelen og prøvde å opprettholde orden i universet, ble Erlik kongen av underverdenen og fikk i oppgave å styre de mørke kreftene i universet. Hans posisjon mellom disse to motsetningene symboliserer også konflikten mellom godt og ondt i turkisk kosmologi.
Erlik har en viktig rolle i skapelsesmyten. I tyrkernes legender om universets skapelse foregår en stor kamp mellom Ülgen og Erlik. I et univers styrt av optimisme, begynner Erlik over tid å stille spørsmål ved Ülgens autoritet og begynner å styre universet med sine egne regler. Dette er begynnelsen på den første store konflikten mellom de to gudene, og Erlik blir forvist til underverdenen som leder av de mørke kreftene. Dette eksilet får ham til å bli kongen av underverdenen. Ülgens trass mot sin vilje regnes som begynnelsen på ondskap i turkisk mytologi.
Erliks rolle i denne skapelsesmyten sørger for at universets orden opprettholdes av to motstridende krefter. Mens Ülgen hersker på himmelen som symbolet på godhet og orden, hersker Erlik under jorden som kongen av kaos og uorden. Denne motsetningen opprettholder balanse ikke bare mellom natur og mennesker i turkisk mytologi, men også i den åndelige verden. Selv om Erlik spilte en aktiv rolle i skaperverket, ble han en fryktet skikkelse for menneskeheten på grunn av sitt forhold til død og mørke.
Erliks onde rolle avgjorde også hans skjebne. Selv om forholdet hans til Ülgen opprinnelig ble formet av brorskapets bånd, ble maktkampen mellom de to dypere over tid. Der Ülgen var interessert i å organisere universet og veilede mennesker, prøvde Erlik å opprettholde åndenes og mørkets styre med en mer kaotisk kraft. Denne motsetningen i turkisk mytologi regnes som et balanserende element basert på eksistensen av motsatte poler, lik yin-yang-konseptet i kinesisk filosofi.
Master of Darkness: Erliks rolle i etterlivet
Erlik fungerer rett og slett som kongen av underverdenen i turkisk mytologi. Derfor, i likhet med underverdenens guder i andre mytologier, er han assosiert med død, mørke og ondskap. I denne forbindelse har han absolutt makt over åndene og de mørke vesenene som er fengslet i underverdenen. Hans plikt er å håndtere den uunngåelige slutten på livet, døden og prosessen etter døden. Denne forbindelsen med døden gjør ham til et symbol på menneskets dypeste frykt. I turkisk mytologi blir ikke døden sett på som en slutt, men som en overgang til et annet rike, og dette riket er under Erliks styre.
Erliks innflytelse på døden og de døde gjør ham til en skikkelse som folk både frykter og respekterer. Erlik, som regnes som en del av døden blant tyrkerne, er lederen av den mørke underverdenen der sjeler reiser etter at kroppen dør. Sjamaner utvikler ritualer som prøver å forstå hans makt og kontroll over de døde.
Frykten for Erlik er knyttet til usikkerheten om livet etter døden. Når folks sjeler kommer inn i Erliks verden, blir de evaluert i henhold til deres gode eller dårlige handlinger og forblir undergrunnen deretter.
Erliks eksistens er også en kosmologisk balanse. Mens folk følger Ülgens orden og godhet i livet, går de over til Erliks mørke verden i døden. Denne overgangen reiser store spørsmål om menneskelig eksistens. Folk finner en respons i Erliks verden i henhold til deres gode eller dårlige handlinger.
Hvordan beskrives Erlik?
Erlik beskrives vanligvis i myter med skjegg som strekker seg ned til knærne og kulsvart hår. Disse beskrivelsene gjenspeiler Erliks dype forhold til mørket og storheten i hans makt. Barten hans beskrives som støttenner av et villsvin. Hornene hans ligner grenene til et gigantisk tre.
Erliks mørke hår, øyenbryn og horn bærer ikke bare fysisk, men også åndelig betydning. Erlik, lederen av de onde åndene som lever under jorden, er mørkets og dødens gud på alle måter. Han bor i et dystert palass laget av jern. Dette palasset, som lukter rust, er beskyttet av to skremmende monstre som heter Abra og Yutpa.
Erliks beskrivelser inneholder vanligvis ekstremt skremmende og groteske detaljer. Det kan sies at hans beskrivelse i sjamanbønner gjenspeiler frykten i mennesker. Denne frykten avslører også deres forhold til døden og det ukjente. Erliks utseende er en påminnelse til folk om det uunngåelige og den skremmende naturen og dødens grusomhet. Hans eksistens regnes som legemliggjørelsen av mørke og kaos, og det er grunnen til at han aldri har blitt avbildet eller skulpturert.
Underverdenen i turkisk mytologi
I turkisk mytologi er underverdenen avbildet som et sted som vanlige mennesker ikke kjenner, ikke kan se, men er redde for. I denne verden har Erlik absolutt kontroll over sjelene til alle de døde. Hvordan livet etter døden blir, bestemmes i Erliks verden.
Underverdenen forbindes vanligvis med begreper som helvete. I turkisk mytologi har imidlertid Erliks verden en mer kompleks struktur. Dette riket er et sted hvor sjeler ikke bare blir straffet, men også evaluert. Hva slags skjebne gode eller dårlige sjeler vil møte under Erliks styre avhenger av handlingene de har gjort i løpet av livet. Derfor kan Erliks verden tenkes ikke bare som et mørkt og smertefullt sted, men også som et rike der rettferdighet råder.
Begrepene straff og liv etter døden i turkisk mytologi tar form i Erliks verden. De som lever et godt liv blir tatt inn i Ülgens verden og finner fred, mens de som gjør det onde blir straffet i Erliks mørke verden. I underverdenen betaler både sjeler prisen for sine tidligere onde gjerninger og er fanget i evig mørke.
Et annet viktig trekk ved den underjordiske verden er de tragiske hendelsene som oppleves av vesener som flykter til dette riket eller prøver å flykte fra det. I følge sibirske turkiske legender ble mammuter som jobbet i Erliks tjeneste fengslet under jorden. Disse mammutene som prøvde å rømme til overflaten ble straffet ved å bli frosset. Denne legenden beskriver kraften i den underjordiske verden og umuligheten av å rømme fra denne verden.
Erlik i mytiske fortellinger og episke fortellinger
Erlik er ofte omtalt i turkiske epos og folkeeventyr. I disse historiene, spesielt de som er formet under påvirkning av sjamanismen, er Erlik en både fryktet og respektert skikkelse. Sjamaner prøver å forstå Erliks makt og blidgjøre ham. I sjamanritualer utføres bønner og seremonier rettet mot Erlik slik at sjelene til de som døde kan finne fred i hans verden. For eksempel, hvis du var en tyrker som levde i tidlig middelalder og var bekymret for at sjelen til noen du nylig hadde mistet led, kan du kanskje lindre smerten til den avdøde ved å be en sjaman møte Erlik eller ofre til Erlik.
Erliks samspill med mennesker og andre guder spiller også en stor rolle i epos. I disse historiene kommer helter som utfordrer Erliks makt inn i hans verden og prøver å redde sjelen deres etter døden. Imidlertid ender disse kampene vanligvis i fiasko. Fordi Erliks verden er et sted utenfor den menneskelige sjels makt.
Barn av Erlik i sjamantekster
Erliks sønner og døtre er referert i visse sjamanistiske skrifter og fortellinger. De er kjent som mørke sønner (kara oğlanlar) og mørke døtre (kara kızlar).
Mørke sønner
Erlik har ni sønner, også kjent som de mørke sønnene. Navnene deres er Badış Han, Karaş Han, Kerey Han, Kömür Han, Matır Han, Şıngay Han, Temir Han, Uçar Han og Yabaş Han. Hver av dem har sin egen spesifikke plikt, og når tiden kommer, hjelper de sjamaner som prøver å komme ned i Erliks verden.
Mørke døtre
Erlik har ni døtre, også kjent som de mørke døtrene. Det er ingen skriftlige kilder angående navnene deres, men disse jentene er generelt kjent som ondsinnede «femme fatale»-vesener som distraherer sjamaner som prøver å stige opp til Ülgen.
Erliks forhold til andre mytologiske karakterer
Det er mange slående likheter mellom Ördög i ungarsk mytologi og Erlik i turkisk mytologi. Begge figurene er assosiert med mørke, ondskap og underverdenen. Disse likhetene kan forklares med vanlige kosmologiske temaer basert på de historiske båndene til turkiske og ungarske kulturer og påvirkningene fra sjamanismen.
Ördög regnes som mørkets og ondskapens gud i ungarsk mytologi. I likhet med Erlik lever Ördög i en helvetelignende underverden og har herredømme over onde ånder. Begge figurene er assosiert med døden og blir sett på som vesener som bestemmer sjelenes onde skjebner. Spesielt er rollen som kongen av underverdenen et definerende trekk for både Ördög og Erlik. I følge ungarsk folklore er Ördög konstant aktiv for å lede folk på villspor og inn i ondskapen. Akkurat som Erlik prøver å lede sjamaner og mennesker på villspor gjennom de forførende mørke døtrene.
Ördög er vanligvis avbildet som et hornet, svartskjegget og stygt vesen. Denne skildringen er ekstremt lik Erliks horn, skjegg og skremmende utseende. Begge figurene representerer direkte de ville og farlige sidene ved naturen. Mens Ördög gjenspeiler de onde kreftene til de mørke skogene og dyrelivet, hersker Erlik over de mørke og ukjente farene ved underverdenen.
I sammenligninger gjort med gudene til underverdenen i andre verdensmytologier, blir Erlik noen ganger sammenlignet med Hades i gresk mytologi. I likhet med Hades er Erlik kongen av underverdenen og hersker over de dødes sjeler. Hades er imidlertid en mer passiv figur, mens Erlik tar en mer aktiv og straffende rolle. I motsetning til Hades, prøver Erlik hele tiden å blande seg inn i menneskelivet og oppmuntrer dem til å gjøre det onde. I så måte fremstår Erlik som en sterkere og mørkere skikkelse.
I norrøn mytologi kan Erlik sammenlignes med Loke. Loke er guden for ondskap og kaos i norrøn mytologi. Han er konstant i konflikt med andre guder. I likhet med Erlik representerer Loke også de mørke kreftene. Med disse kreftene har han som mål å forstyrre universets orden. Erlik er imidlertid annerledes enn Loke fordi han er den direkte kongen av underverdenen. Erlik gjør ikke bare ondskap, men har også etterlivets herredømme.