Hvem er Ülgen?
I følge gammel turkisk tro er Ülgen (gammelturkisk: 𐰈𐰞𐰏𐰅𐰣) en gud som sørger for orden på jorden og representerer godhet. Han er sønn av skaperguden Kayra, og derfor er han broren til Erlik, mørkets gud. Kontrasten mellom disse to brødrene har stor betydning i turkisk kosmologi. Mens Ülgen er symbolet på godhet, lys og orden, representerer Erlik kaos, ondskap og mørke. Denne kosmiske balansen mellom de to er et av de grunnleggende elementene som gir orden til universet.
I skapelsesmyten spiller Ülgen en ledende rolle i skapelsen og organiseringen av jorden. Når Kayra skaper Ülgen, gir han ham kraften til lys og godhet. Så gir han ham i oppdrag å sørge for jordens orden. Ülgen, som en kreativ figur, skaper jorden, fjellene, elvene og skyene. Skapelsesprosessen er imidlertid ikke utelukkende basert på godhet. Erliks innsats for å skape kaos er en viktig faktor i universets balanse i denne prosessen. Denne kontrasten er ofte beskrevet i legender gjennom Ülgens kamp mot broren Erlik.
I turkisk mytologi er skaperguden Kayra. Hovedguden, Tengri, ga Kayra i oppdrag å skape universet. Kayra skapte alle de andre gudene og universet bortsett fra Tengri. Kayra ga imidlertid oppgaven med å skape og organisere jorden til Ülgen.
I det turkiske panteonet er Ülgen alltid kjent som forsvareren av orden og godhet. I myter hindrer hans makt og visdom konstant Erliks forsøk på å skape kaos. Ülgens kreative og beskyttende rolle har gitt ham autoritet til å styre på det 16. nivået i himmelverdenen. Ülgens posisjonering over Erlik i turkisk mytologi kan tilskrives denne kreative og organiserende rollen.
Et annet viktig aspekt ved denne skapelsesmyten er at Ülgen veileder mennesker og organiserer deres liv. Ülgen etablerer dominans over verden han skaper, samtidig som han veileder folks sjel. Hedenske tyrkere trodde at hvis de levde i samsvar med Ülgens ordre, ville de finne fred i hans himmelverden etter døden.
Ülgens rolle i turkisk mytologi
Som nevnt ovenfor er Ülgen kjent som himmelens konge i turkisk mytologi. Hans hovedrolle er å opprettholde orden på jorden, kontrollere naturhendelser og beskytte mennesker mot ondskap. Ülgen, som bor i 16. etasje på himmelen, er også kjent som verdens skaper. Med hans vilje ble verden, mennesker og andre levende ting til og det ble etablert en balanse mellom himmel og jord.
I følge turkisk tro avgjør om folk er gode eller dårlige deres plass i Ülgens verden. Når levende mennesker lever i samsvar med Ülgens vilje, blir de tatt opp i himmelverdenen og finner fred der.
Ülgen blir også sett på som kontrolløren av naturkatastrofer og overflod. Han har myndighet til å få det til å regne, håndtere sollys og sikre naturens kretsløp. Folk forbinder disse naturlige hendelsene med Ülgens godhet og beskyttelse. I denne sammenhengen er Ülgen den eneste guden som ber om varmt vær under en hard vinter eller om litt regn på en tørr sommerdag.
I gresk mytologi brakte Prometheus ild til mennesker og åpnet dørene til sivilisasjonen, mens i turkisk mytologi overtas denne rollen av Ülgen. Ülgen lærte mennesker ikke bare fysisk ild, men også visdom, veiledning og livets grunnleggende prinsipper. I denne sammenhengen kan ild sees på som et symbol på åndelig opplysning, snarere enn en materiell varmekilde.
Skildringer og beskrivelser
Ülgen beskrives som en mektig, storslått og lysende gud. Han er vanligvis avbildet som et lyst vesen, hvit eller gylden i fargen. Hans lange hvite skjegg og lysende ansikt er en av manifestasjonene av Ülgens kraft og godhet. Denne fremtoningen understreker at Ülgen er en figur som forviser mørket og sprer lys.
I myter sitter Ülgen på en gyllen trone på himmelen. Det er to store lysende stjerner ved siden av ham. Noen ganger rir han på skyene på en hvit hest og kontrollerer hvordan jorden fungerer. Han bærer et septer i den ene hånden og en bue i den andre. Septeret regnes som en forlengelse av Ülgens skaperkraft. Buen, derimot, brukes til å sende lyn til jorden. Imidlertid har disse lynene en åndelig betydning utover deres meteorologiske betydning. Stedet eller personen der lynet slår ned blir hellig. Av denne grunn ble trær truffet av lyn ansett som hellige i den tyrkiske kulturen. Å be under disse trærne var en vanlig tradisjon blant hedenske tyrkere.
Himmelverdenen i turkisk mytologi
I turkisk mytologi regnes himmelen som stedet for godhet, lys og fred. Selv om nivået der Ülgen bor er definert som det høyeste nivået i noen kilder, trekker det faktum at Kayra og Tengri er høyere i rangering dette synet i tvil. Denne situasjonen kan forklares med at Ülgen har erstattet Tengri i noen lokalsamfunn.
Himmelverdenen styrt av Ülgen er også koblet til andre nivåer i universet. Himmelnivåene representerer stadiene som folk må overvinne på sin åndelige reise. Hvert nivå er en del av ordenen opprettet av Ülgen, og hvert nivå anses som et symbol på en annen dyd. Å nå Ülgen ved å passere gjennom disse nivåene er det endelige målet for sjelene. Sjamaner prøver å passere gjennom de himmelske nivåene for å nå Ülgen under transe, men de kan bare stige så høyt som polstjernen. Basert på dette kan man si at det 16. nivået er et sted utenfor polstjernen.
Ülgens forhold til andre mytologiske karakterer
Ülgen, hans viktigste forhold er med broren Erlik, som han er i konstant motstand mot. Denne motsetningen skaper balansen mellom godt og ondt, en av de grunnleggende filosofiene i turkisk mytologi. Ülgens lys og orden prøver hele tiden å etablere overlegenhet mot Erliks kaos og mørke.
Sammenlignet med andre mytologiske karakterer kan det sies at Ülgen ligner på Zevs i gresk mytologi. Begge gudene styrer himmelverdenen. Imidlertid er Ülgen, i motsetning til Zevs, en direkte kreativ gud. Selv om Zevs er ansvarlig for å sikre universets orden, er han ikke definert som en kreativ figur.
I norrøn mytologi kan Ülgen sammenlignes med Odin. Odin er guden for visdom og orden og sørger for balansen i universet. I likhet med Ülgen hersker også Odin på himmelen. Imidlertid skiller Odins å være en kriger og en hardere skikkelse Ülgen fra hans gode og lysfylte karakter. Mens Ülgen inntar en mer fredelig og regulerende rolle, er Odin tettere knyttet til krig og heltemot.
