I Schleswig-Holstein ble det funnet restene av en kremasjonsgrav på rundt 10500 år gammel. Dette gjør den til den eldste graven som noen gang er oppdaget i Nord-Tyskland.
Funnet ble gjort for rundt to uker siden i Duvensee-myren. I følge uttalelsen fra arkeologer er den aktuelle graven den første graven fra mesolittisk alder som ble gravd fram i Schleswig-Holstein. Tidligere år ble det også oppdaget en tidligmesolitisk grav i Hammelev (Danmark), omtrent 220 kilometer nord for Duvensee.
Utgravningsdirektør Harald Lübke sa at gravene ved Duvensee og Hammelev stammer fra samme periode.
Det faktum at begge gravene er kremasjonsgraver har viktige ledetråder angående dødspraksisen til mennesker etter siste istid i Nord-Europa. Ifølge forskerne var kremering vanlig praksis blant fisker- og jeger-samlergrupper i Nord-Europa under tidlig mesolitikum.
Dødsårsak Ukjent
Det opplyses at det er for tidlig for detaljerte forklaringer om de dødes biologiske egenskaper. Dødsårsaken er foreløpig ukjent.
Harald Lübke opplyste at når det gjelder kremasjon er det vanskelig å fastslå dødsårsaken. Men han sa at han håper å få DNA-prøver fra noen av beinene som forblir intakte.
Analysen vil fortsette under kontrollerte forhold, og gravstedet flyttes til det arkeologiske museet i Schleswig.
Nord-Tyskland i Tidlig Mesolitikum
I og rundt Nord-Tyskland var furu- og bjørketrær vanlig i tidlig mesolitisk tid. Disse kuldebestandige plantene sprer seg mot nordøst med oppvarmingen av klimaet.
Oppvarmingen av klimaet påvirket også faunaen og den sosiologiske strukturen i regionen. Innvandringen av rein nordover gjorde at grupper som jaktet dem spredte seg også nordover.
Reinjegerne ble snart erstattet av skogjeger-samlere fra sør. Det varme klimaet gjorde at hasselnøtttrær og fruktbare siv ble utbredt i regionen. Gjengen fra sør livnærte seg av jakt på skogsdyr, fiske i innsjøer og høsting av hasselnøtter.