Arkeologer sa at den romerske helligdommen som ble oppdaget i Bretagne, en region nordvest i Frankrike, kan ha vært viet til den romerske krigsguden Mars. De fant også en liten nekropolis på stedet.
Funnet ble gjort av arkeologer fra det franske forskningsinstituttet IRNAP på et sted i kommunen La Chapelle-des-Fougeretz.
Som et resultat av utgravningene som ble utført i rundt åtte måneder, ble det avdekket mange fascinerende funn. Blant de mest betydningsfulle funnene er en romersk helligdom som kan ha tjent som et senter for religiøs tilbedelse, og en liten nekropolis som inneholder 40 graver.
| Gallo-romersk periode Den gallo-romerske perioden begynte da Frankrike kom under romersk styre i det 1. århundre f.Kr. Over tid ble regionen en betydelig del av Romerriket. Men med sammenbruddet av det vestlige Roma på 500-tallet e.Kr., avtok romersk innflytelse i Frankrike gradvis. |
I gravene er det ikke funnet noen skjelettrester som har klart å nå frem i dag. Gravgodset som ble avdekket ved nekropolis avslører imidlertid at gravene stammer fra den sene gallo-romerske perioden.
Blant gravgodset er smykker, keramikk, mynter og våpen. Disse funnene tolkes som bevis på regionens avanserte håndverk og rikdommen til innbyggerne.
Foto: Adrien Etienvre, INRAP
Oppdagelsen av et slikt mangfold av gravgods antyder også en kompleks og hierarkisk sosial struktur blant innbyggerne i den sene gallo-romerske perioden. Spesielt tilstedeværelsen av våpen reiser spørsmål om potensialet for konflikt og krigføring i regionen på den tiden.
Sanctuary sannsynligvis dedikert til Mars, krigsguden
Et av de betydelige funnene som ble avdekket på utgravningsstedet er en bronsestatuett. Typisk avbildet som å holde et spyd i den ene hånden, symboliserer statuetten den romerske krigsguden Mars. Basert på statuetten tror arkeologer at den romerske helligdommen kan ha blitt viet til Mars.
Foto: Emmanuelle Collado, INRAP
I tillegg til statuetten, støtter sverd og spydspisser funnet på stedet hypotesen om at helligdommen var viet til Mars. Sverd og spydspisser ble sannsynligvis brukt i rituelle ofringer til guden.
Hvem er Mars?
Mars, også kjent som faren til det romerske folket, er en krigsgud i romersk mytologi.1 Han er sønn av Jupiter og Juno. Skjold, sverd, spyd, ørn og ulv er de vanligste symbolene. Han er assosiert med grunnleggelsen av Roma da han er far til de legendariske brødrene Romulus og Remus. Han ble ofte avbildet i skulpturer som en muskuløs og imponerende figur, med et voldsomt uttrykk i ansiktet. I tillegg regnes han som landbrukets vokter. Derfor ble han ofte oppfordret av bønder for å sikre en vellykket høsting.
Ifølge forskerne belyser de funnet på stedet ikke bare regionens kulturhistorie fra romertiden, men gir også et viktig bidrag til studier innen arkeologi og historie. Gjenstander og levninger fra helligdommen kan bidra til å lære mer om gamle romerske religiøse praksiser og kan også tilby et bredere perspektiv på samspillet mellom gamle romerske og keltiske kulturer.
Bretagne under den gallo-romerske perioden
Bretagne var en region der det keltiske folket kalt Veneti hadde levd siden jernalderen, før det ble erobret av Romerriket i det 1. århundre f.Kr.
Under romersk styre ble Bretagne en del av provinsen Gallia Lugdunensis, med hovedstad i Lugdunum (dagens Lyon). Imidlertid forble regionen stort sett uavhengig, med en sterk keltisk kultur og språk som vedvarte inn i middelalderen.
I den gallo-romerske perioden var Bretagne et viktig senter for handel, spesielt eksport av tinn og andre metaller. Området hadde også en betydelig militær tilstedeværelse, med flere romerske militærleirer og fort satt opp langs kysten.
Til tross for Bretagnes integrasjon med Romerriket, fortsatte det å oppleve periodiske invasjoner og raid av germanske stammer og andre fiender. Det ble okkupert av sakserne og andre germanske folk på 500-tallet e.Kr. Dette førte til kollapsen av romersk dominans i regionen.
Eksterne linker
- «Playing with Time: Ovid and the Fasti», Carole Elizabeth NEWLANDS, Cornell University Press, ISBN: 9780801430800[↩]