«Totemisme» er et konsept man ofte møter i studiet av urreligioner. Så, hva er totemisme og når oppsto det? Hvordan har totemisme formet urfolkssamfunnenes verdenssyn?
Hva er totem?
Et «totem» er et symbol eller objekt som representerer en gruppe mennesker, for eksempel en familie, stamme eller samfunn. I mange urfolkskulturer kan det ta form av et dyr, en plante eller et objekt av åndelig betydning. Dette konseptet med totem antas å ha sin opprinnelse fra antikken da folk begynte å danne samfunn og utvikle en følelse av identitet.
I mange urfolkskulturer regnes totem som hellige og brukes i seremonier og ritualer for å uttrykke hver stammes unike karakter og ånd. De tjener som en påminnelse om folkets tro, verdier, skikker og identitet.
Betydningen av totem i moderne samfunn
I moderne samfunn har betydningen av totem blitt tilpasset og omtolket på forskjellige måter. For noen har det blitt et symbol på identitet eller tilknytning til en bestemt gruppe eller subkultur. For eksempel har idrettslag ofte maskoter eller symboler som representerer deres lagånd og identitet, noe som kan sees på som en form for moderne totemisme.
I populærkulturen har totem også blitt avbildet som magiske eller overnaturlige objekter med mystiske krefter, slik som i Marvel Comics-universet hvor karakterer som Wolverine har dyriske totem som gir dem deres evner.
I noen moderne spirituelle praksiser brukes totems som et verktøy for personlig vekst og selvbevissthet. Dette kan innebære å jobbe med spesifikke totems som representerer ulike egenskaper eller sider ved en selv, og bruke dem som en guide for personlig utvikling.
Betydningen av totemisme i sosiologi
I sosiologi refererer totemisme til et trossystem der medlemmer av en bestemt sosial gruppe eller stamme ser på en gjenstand, et dyr eller en plante som hellig og et symbol på deres identitet.
Betydningen av totemisme i sosiologi blir ofte diskutert i form av teoriene fremsatt av den franske sosiologen Émile Durkheim. Durkheim hevdet at totemisme var en form for kollektiv tilbedelse som tjente til å forsterke sosial samhørighet og solidaritet. I følge Durkheim var totemet en representasjon av gruppens eller klanens felles identitet, verdier og tro. Ved å tilbe totemet kunne medlemmer av gruppen bekrefte sin tilknytning til hverandre og til det større samfunnet.1
En annen viktig teori om totemisme i sosiologi ble foreslått av den britiske antropologen Sir James Frazer. Frazer hevdet at totemisme var forankret i primitiv magi og at totemet representerte en form for sympatisk magi. I følge Frazer ble totemet antatt å ha magiske krefter som kunne brukes til å bringe hell, fruktbarhet og beskyttelse til gruppen. I dette synet var totemet ikke bare et symbol på gruppens identitet, men en kilde til makt og kontroll over den naturlige verden.2
I tillegg til Durkheim og Frazers teorier har det vært mange andre tolkninger av totemisme i sosiologien. Noen forskere hevder at totemisme er en måte å forholde seg til den naturlige verden på, og at den reflekterer en dyp ærbødighet for miljøet. Andre ser på totemisme som en form for forfedredyrkelse eller som en måte å hedre de dødes ånder. Atter andre ser på totemisme som et middel til å regulere sosial atferd og opprettholde sosial orden i gruppen.
Opprinnelsen til totemismen
Det er ingen konsensus om når totemisme dukket opp, men det er flere teorier innen sosiologi og antropologi som forsøker å forklare opprinnelsen til totemisme.
| Når dukket totemisme opp for første gang? Selv om det ikke er kjent når det først dukket opp, tror noen forskere at totemisme har blitt praktisert i primitive jeger- og samlersamfunn siden paleolitikum.3 |
En teori antyder at totemisme oppsto som en måte å identifisere og skille forskjellige sosiale grupper. I paleolittisk tid kan folk ha identifisert seg med spesifikke dyr, som ville bli deres totem. Denne identifikasjonen vil tjene som et middel til å skille en gruppe fra en annen, samt skape en følelse av enhet i en bestemt gruppe.
En annen teori antyder at totemisme ble født ut av et behov for å forklare naturen. I dette synet ble det totemiske dyret eller planten sett på som et symbol på naturen, og folk ville ha utviklet historier og myter rundt totemene sine for å forklare naturfenomenene de observerte.
En tredje teori foreslår at totemisme utviklet seg som en måte å forvalte ressurser på. I dette synet vil forskjellige grupper identifisere seg med forskjellige totems, som igjen vil tjene som et middel til å regulere tilgangen til visse ressurser. For eksempel kan en gruppe som identifiserte seg med et bestemt dyr ha hatt spesiell tilgang til jaktmarkene der det dyret ble funnet.
Totemisme i urfolkskulturer
Totemisme er en integrert del av mange urfolkskulturer, og representerer de dype åndelige og kulturelle forbindelsene mellom disse samfunnene og naturen. En persons totem bestemmes vanligvis av deres familie eller klan og fungerer som et kraftig symbol på deres tilknytning til deres forfedre og det bredere samfunnet. Totemet antas også å ha en unik åndelig kraft som kan påkalles for veiledning, styrke eller beskyttelse når det trengs. Denne forbindelsen mellom individet og deres totem anses som hellig og blir sett på som en manifestasjon av deres bånd med deres forfedre.4
I tillegg til sin åndelige betydning, brukes totemisme også som en måte å identifisere og skille ut ulike grupper i et fellesskap. For eksempel, i noen urfolk i australske kulturer, er et individs totemiske gruppe bestemt av deres fødested og aner, og er ofte assosiert med et spesifikt dyr eller plante. Disse totemiske gruppene antas å dele den åndelige kraften og energien til totemene deres, noe som forsterker viktigheten av disse hellige symbolene i samfunnet.
Gravpæler
Tiwi-folket i Nord-Australia gjennomfører Pukamani-seremonien ved å bruke gravpæler kalt tutini, som ikke nødvendigvis er knyttet til totemisme. Selv om disse gravpælerne noen ganger sammenlignes med totempæler, er formålet deres å hjelpe de døde på deres reise til ånderiket. På denne måten fungerer tutinien som en guide for den avdødes sjel.
Foto: Laterthanyouthink (Wikimedia)
©️CC BY-SA 4.0
Totem og kulturell identitet
I urfolkskulturer er totemet arvet gjennom familielinjer. Det antas at totem kobler individer til sine forfedre og hjelper dem å forstå deres plass i verden.
Totemiske identiteter er ofte assosiert med spesifikke roller og ansvar innenfor stammen eller samfunnet. For eksempel kan personer som tilhører en bestemt totemisk gruppe være ansvarlige for å utføre visse ritualer eller seremonier, samt opprettholde og videreføre kulturelle praksiser og tradisjoner. Slike praksiser forsterker viktigheten av totemisk identitet som en måte å opprettholde kulturell kontinuitet og bevare kunnskapen til tidligere generasjoner.
Dessuten spiller totem en avgjørende rolle i å etablere og forsterke fellesskapsidentitet. Hver totemisk gruppe eller stamme har sitt distinkte sett av tro, praksis og tradisjoner som skiller den fra andre grupper eller stammer i samfunnet. Ved å identifisere seg med et spesifikt totem uttrykker individer sin følelse av tilhørighet og solidaritet med samfunnet sitt, så vel som sin stolthet over sin kulturelle arv.5
Tabu og forbud i totemisme
I sammenheng med totemisme refererer tabu og forbud til de kulturelle og sosiale restriksjonene som settes på visse dyr, planter eller gjenstander som anses som hellige eller betydningsfulle av en bestemt totemisk gruppe. Disse restriksjonene kan ha mange former, inkludert kostholdsrestriksjoner, restriksjoner på jakt eller sanking av visse ressurser, og begrensninger på bruken av visse gjenstander eller materialer.6
Tabu og forbud i totemisme har ulike funksjoner, inkludert sosial kontroll og forsterkning av gruppeidentitet. For det første bidrar de til å forsterke identiteten til en totemisk gruppe ved å etablere et unikt sett med oppfatninger, praksiser og verdier som skiller den fra andre grupper i det større samfunnet. Ved å følge restriksjonene som er lagt på visse dyr eller gjenstander, bekrefter individer i en totemisk gruppe sitt medlemskap i den gruppen og deres forpliktelse til dens felles tro og praksis.
For det andre spiller tabu og forbud en viktig rolle i å regulere sosial atferd og opprettholde orden innenfor en totemisk gruppe. Ved å begrense visse aktiviteter eller atferd, bidrar disse reglene til å forhindre konflikter og fremme samarbeid mellom gruppemedlemmer. For eksempel kan kostholdsbegrensninger forhindre overjakt på en bestemt art, og sikre at samfunnet har tilstrekkelige ressurser i det lange løp.
For det tredje kan tabu og forbud sees på som en form for respekt for den naturlige verden og åndene som bor i den. Ved å behandle visse dyr, planter eller gjenstander som hellige, viser individer i en totemisk gruppe sin ærbødighet for den naturlige verden og sin tro på dens åndelige kraft.
Det er viktig å merke seg at tabu og forbud kan variere mye mellom ulike totemiske grupper, og kan endre seg over tid ettersom sosiale og miljømessige forhold endres. Til tross for disse variasjonene forblir imidlertid de underliggende funksjonene til tabu og forbud i totemisme stort sett de samme, og tjener til å forsterke gruppeidentitet, regulere sosial atferd og fremme respekt for den naturlige verden.
Den åndelige troen på totemisme
Sentralt i totemisme er den åndelige troen knyttet til totem, som regnes som hellige symboler som representerer en gruppe eller individs åndelige identitet.
En av de mest fremtredende åndelige troene innen totemisme er begrepet reinkarnasjon. I følge denne troen blir forfedrenes ånder gjenfødt til nye kropper, ofte innenfor samme totemiske gruppe eller klan. Denne ideen om reinkarnasjon forsterker viktigheten av forfedres forbindelser og kontinuiteten til kulturelle tradisjoner og praksiser. Det antas også at ånden til dyret representert av et totem kan gjenfødes i mennesker, og at mennesker kan oppnå et høyere nivå av åndelighet ved å legemliggjøre egenskapene til deres totemdyr.
En annen viktig åndelig tro på totemisme er ideen om animisme. Denne troen er nært knyttet til begrepet totem, ettersom totemdyr blir sett på som manifestasjoner av naturens ånder.7
I tillegg til disse åndelige troene, er totemisme også ofte assosiert med sosiale strukturer og maktdynamikk i samfunn. For eksempel, i noen totemiske samfunn blir individer identifisert ved deres totem og kan bare gifte seg innenfor deres totemiske gruppe. Dette skaper en følelse av sosial samhørighet og forsterker viktigheten av totemisk identitet som en måte å opprettholde kulturell kontinuitet og bevare kunnskapen til tidligere generasjoner.
- «The Elementary Forms of Religious Life», Émile DURKHEIM, Oxford University Press, ISBN: 9780199540129[↩]
- «The Golden Bough: A Study of Magic and Religion», James George FRAZER, Suzeteo Enterprises, ISBN: 9781645940210[↩]
- «Totemism of the Peoples of Altai Origin», Kuljamal Tologonovna DJAMANKULOVA, Religion and State in the Altaic World, De Gruyter, 2022. 59-64[↩]
- «Beyond Nature and Culture», Philippe DESCOLA, University of Chicago Press, ISBN: 9780226144450[↩]
- «Primitive Mentality», Lucien LÉVY-BRUHL, Alpha Editions, 978-9354151521[↩]
- «Culture and Communication: The Logic by which Symbols Are Connected», Edmund LEACH, Cambridge University Press, ISBN: 9780521290524[↩]
- «Animal Animism: Evolutionary Roots of Religious Behavior» Stewart GUTHRIE, 2002[↩]