Hva er Mabon?
Mabon er en festival i hedenske og wiccanske trossystemer som faller sammen med høstjevndøgn. Det er ofte forbundet med sesongmessige endringer og de naturlige syklusene som følger. I kjernen er en følelse av takknemlighet for naturens generøsitet og landbruksoverflod om våren og sommeren.
Med utjevningen av dag og natt under høstjevndøgn begynte jordbrukssamfunnene å forberede seg på den kommende vintersesongen ved å tilpasse seg endringene i naturen. Den pågående kampen mellom dag og natt vil favorisere natten i omtrent seks måneder. Med avkjøling av været vil jorda miste sin fruktbarhet, og maten og behovene som er nødvendige for vintersesongen vil bli dekket med avlingene under Lammas, Mabon og Samhain.
I tillegg til å være takknemlige for de rikelige avlingene som naturen ga, ville folk også evaluere jordbrukssesongen som tok slutt under Mabon. Med disse evalueringene basert på gevinster og erfaringer, ville bøndene planlegge forberedelsene til neste jordbrukssesong. I denne forbindelse kan det sies at Mabon representerer ikke bare en fysisk, men også en åndelig transformasjon.
I eldgamle keltiske kulturer er Mabon, identifisert med høstfestivaler, også kjent som «Second Harvest» i lokal terminologi. (Den første innhøstingen er Lammas, den andre innhøsten er Mabon, og den tredje innhøsten er Samhain.)
Viktigheten av høstjevndøgn i eldgamle landbrukssamfunn
I gamle jordbrukssamfunn var høstjevndøgn ikke bare en astronomisk begivenhet, men også et svært viktig vendepunkt i jordbrukskalenderen. Disse samfunnene betraktet jevndøgn som toppen av høstsesongen. Bønder som nøye så solens bevegelser på himmelen, assosierte ankomsten av jevndøgn med visse jordbruksaktiviteter i året. I denne perioden, da dag og natt var like, måtte den andre innhøstingen fullføres. For med jevndøgn begynte dagene å bli kortere og nettene ble lengre. Av denne grunn var jevndøgn en advarsel: Vinteren nærmet seg, det var på tide å samle og lagre mat.
I greske og romerske sivilisasjoner var jevndøgn knyttet til myten om Demeter og Persefone. Det ble antatt at når Persephone gikk ned i underverdenen, ville naturen gå i dvale og Demeter ville sørge. Derfor symboliserte jevndøgnsfeiringer både fruktbarhet og syklusen av død og gjenfødelse.
I keltiske og germanske samfunn ble jevndøgn feiret med store høstfester. Bønder ville høste, forberede dyrene sine for vinteren og styrke følelsen av enhet ved å dele avlingene sine. De ville organisere ritualer mange steder for å hedre naturens generøsitet og uttrykke sin takknemlighet til den til gjengjeld.
I antikken spilte sesongsykluser også en viktig rolle i konstruksjonen av megalittiske strukturer og steinmonumenter. For eksempel ble strukturer som Stonehenge i England bygget med steiner som markerte jevndøgn og solhverv. Det antas at disse strukturene, som er mer enn 4000 år gamle, ble brukt ikke bare til religiøse seremonier, men også som et avgjørende verktøy i landbrukskalenderen.
Når feires Mabon?
På den nordlige halvkule feires Mabon hvert år mellom 21.-24. september. Denne datoen, som sammenfaller nøyaktig med høstjevndøgn, betyr at solen befinner seg på ekvator på himmelen og varigheten av dag og natt er lik.
Equinox er avledet fra de latinske ordene «aequus» og «nox», som betyr «lik natt». Den indikerer balanseøyeblikket som oppleves samtidig over hele verden.
Mens den nordlige halvkule opplever høstjevndøgn, opplever den sørlige halvkule vårjevndøgn. Derfor feires Mabon 21. mars på den sørlige halvkule.
Noen moderne hedenske samfunn kan feire Mabon mer fleksibelt. I stedet for den nøyaktige datoen for jevndøgn, kan de basere feiringen på omkringliggende naturhendelser eller personlige rituelle preferanser. For eksempel kan Mabon-feiringsdatoen bestemmes i henhold til naturlige tegn som høsting av høstfrukter, følelsen av de første kalde vindene eller månens faser for å dra nytte av månens energi.
Planter og symboler knyttet til Mabon
Planter og symboler knyttet til Mabon-perioden er vanligvis knyttet til den andre innhøstingen. De vanligste symbolene på Mabon er epler, druer, fiken, gresskar og mais, som samles inn i denne perioden.
Mabons plantesymboler inkluderer også eikenøtter og valnøtter. Eiken, et hellig tre i keltisk kultur, regnes som et symbol på makt, visdom og kontinuitet. Det antas at å samle eikenøtter vil bevare naturens positive energi gjennom vinteren. På den annen side kan medisinplanter som nype, salvie, lavendel og hylle konsumeres både som te og brukes dekorativt.
Mabon-tabell: Mat, festivaler og feiringsforslag
Bordene tilberedt under Mabon-festivalen er nesten gastronomiske festmåltider, som gjenspeiler naturens overflod og beriket med sesongbaserte produkter. Siden grunnlaget for Mabon er de høstede produktene, består maten på bordet vanligvis av høstens frukt og grønnsaker. Retter som gresskarsuppe, eplepai, potetmos og maisbrød er uunnværlig til disse bordene.
Et annet viktig element i Mabon-bordene er drueprodukter som vin og melasse. Siden druer er et av symbolene på Mabon, er vinforbruk en uunnværlig del av høstfeiringen. På samme måte er cider- og epleprodukter ofte inkludert i Mabon-tabeller.
Bortsett fra overfylte middager hvor hele samfunnet eller familien kommer sammen, er det å gå tur i naturen, samle høstløv, besøke lokale markeder, lage håndverk i oransje og brune toner med naturlige materialer, organisere meditasjonsøkter og delta på friluftsfestivaler. Mabon-tradisjoner praktisert av moderne hedninger.
I fellesskapsfestivaler kommer venner og familier sammen for å dele måltidene sine, synge sanger og organisere ulike ritualer for å takke naturen. Å tenne bål er en viktig praksis i disse festivalene. Brann, som lar mennesker komme sammen på kalde kvelder, representerer både varme og lys og symboliserer sosial enhet.
- BREWER, GREGORY MICHAEL. «1. PAGAN RELIGION IN THE 21ST CENTURY.» Critical Storytelling in Uncritical Times: Undergraduates Share Their Stories in Higher Education (2017): 3.
- Cabot, Laurie. Celebrate the Earth: A year of holidays in the pagan tradition. Delta, 2014.
- Morgana, Rowan. Modern Wicca: Beliefs and Traditions for Contemporary Life. Sourcebooks, Inc., 2020.