Amatørdetektiver avdekker Norges største myntskatt fra vikingtiden

På et jorde nær Rena, omtrent 175 km nord for Oslo, er Norges største kjente myntskatt fra vikingtiden blitt avdekket. Så langt er det gravd ut totalt 2970 sølvmynter.¹

Det hele startet fredag ​​10. april da Rune Sætre og Vegard Sørlie, amatørbrukere av metalldetektorer, snublet over 19 sølvmynter mens de lette i et jorde. Paret innså umiddelbart at funnet ikke var en vanlig gjenstand, og viste eksemplarisk samfunnsplikt og historisk bevissthet ved å rapportere funnet til arkeologer. Under utgravninger ledet av arkeologer nådde antallet mynter funnet 2970 innen 29. april 2026.

Myndighetene setter pris på den samvittighetsfulle holdningen til detektorbrukerne. Arkeolog May-Tove Smiseth bemerket at paret tidligere hadde deltatt på opplæringskurs organisert av kommunen, og uttalte: «Denne hendelsen er et perfekt eksempel på hvordan prosessen bør fungere.» Smiseth understreket at slikt samarbeid spiller en viktig rolle i bevaringen av kulturarven.

Myntskatten består av britiske, tyske, danske og norske mynter

Innledende undersøkelser utført av eksperter tyder på at skatten kaster lys over de globale handelsnettverkene i vikingtiden. De fleste av de 2970 myntene som ble funnet er av engelsk og tysk opprinnelse. Det finnes imidlertid også sjeldne gjenstander av dansk og norsk produksjon blant dem.

Andre bemerkelsesverdige detaljer fra skatten er som følger:

• Myntene er datert mellom 980 og 1040 e.Kr.
• Samlingen inkluderer mynter preget under noen av de mektigste herskerne i perioden, som Knut den store, Æthelred II, Otto III og Harald Hardråde.

Svein Gullbekk, professor med spesialisering i numismatikk, påpeker at denne perioden var et vendepunkt for norsk økonomi. Gullbekk minner om at Harald Hardråde, som besteg tronen etter 1046, opprettet en nasjonal valuta og trakk utenlandsk valuta ut av markedet, og bemerker at denne skatten ble gravlagt nettopp på tampen av denne store økonomiske transformasjonen.

Harald Hardråde (Harald III)
Før han ble konge av Norge, kommanderte han den berømte «Varangianske garden» i det bysantinske riket. Han finansierte kongeriket sitt ved å overføre den enorme formuen han samlet i Bysants til Nord-Norge, og denne «importerte» rikdommen spilte en stor rolle i Norges økonomiske uavhengighet og pregingen av egne mynter.

Selv om vikinger ofte forbindes med plyndring og krigføring, er det en langt mer industriell årsak bak denne enorme skatten: jernproduksjon.

Arkeolog Jostein Bergstøl bemerker at regionen var et massivt jernproduksjonssenter fra det 10. århundre til slutten av det 13. århundre. Malm utvunnet fra myrene ble bearbeidet her i industriell skala og eksportert over hele Europa. Ifølge eksperter var disse tusenvis av nedgravde sølvmynter en opphopning av den enorme kapitalen som ble samlet opp gjennom jernhandelen.

Området er vernet

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og kulturminnedirektør Hanna Geiran beskrev funnet som en internasjonal begivenhet.

Stedet der funnet ble gjort er for tiden automatisk vernet innenfor rammene av kulturminneloven og er stengt for adgang. Arkeologer, under oppsyn av sikkerhetsstyrker, fortsetter utgravningsarbeidet for å kartlegge området fullstendig og nå de gjenværende delene av skatten.

1. (2026, April 29). Enormous Viking Age coin hoard discovered [Review of Enormous Viking Age coin hoard discovered ]. Museum of Cultural History; Khm.uio.no. https://www.khm.uio.no/english/news/enormous-viking-age-coin-hoard.html[↩]