Hettittenes opprinnelse: Hvor kom de til Anatolia fra?

Hettittenes opprinnelse har lenge vært et tema for debatt blant historikere og arkeologer. Spesielt når det gjelder ankomstrutene deres til Anatolia, utviklingen av proto-hettittisk språk og samspillet mellom hettittene i Anatolia, eksisterer det mange forskjellige synspunkter og teorier. Men midt i alle disse argumentene er det et historisk faktum som er allment akseptert av nesten alle: hettittene hadde raskt blitt en av de fremtredende sivilisasjonene i regionen og hadde gitt betydelige bidrag til Anatolia.

Anatolia før hettittmigrasjonen

Med slutten av paleolitikum og istiden ser vi forskjellige regioner i Anatolia gå over fra jeger-samler og nomadiske samfunn til faste jordbrukssamfunn. I løpet av denne perioden utviklet folk betydelige ferdigheter som keramikk og begynte å engasjere seg i jordbruk og husdyrhold ved å etablere forskjellige bosetninger.

På 5000-tallet fvt, sammen med den kalkolitiske perioden, begynte bruken av kobber å spre seg i Anatolia. I løpet av bronsealderen, preget av bronseverktøy og gjenstander, var Anatolia vitne til betydelige bevegelser.

Bronsealderen markerer perioden da de første sivilisasjonene utviklet seg i Anatolia. I løpet av denne tiden er det observert at forskjellige sivilisasjoner slo seg ned i Anatolia og samhandlet med lokale kulturer. I tidlig bronsealder var Anatolia hovedsakelig bebodd av lokale folk og små riker som hattianerne og hurritterne, som ikke var en del av de indoeuropeiske eller semittiske rasene.

Hattianerne, som hersket i den sentrale anatoliske regionen og ble ansett som et innfødt folk, snakket hattisk, et agglutinativt og isolert språk. Selv lenge etter at hattianerne forsvant fra det historiske stadiet, fortsatte uttrykket «Hattis land» å bli brukt i historiske tekster for Anatolia. Faktisk refererte til og med hetittene som migrerte til Anatolia disse landene de bodde som «Hattis land». Følgelig trodde filologer som leste tavlene i Hattusa en gang en gang at hattianerne og hetittene var av samme rase.

På den annen side fortsatte hurrittene å eksistere i de østlige og sørøstlige delene av Anatolia. Hurrittene fungerte som en bro mellom Mesopotamia og Anatolia på grunn av deres geografiske beliggenhet, og la til rette for kulturelle interaksjoner mellom de to regionene. I likhet med hattianerne snakket også hurrittene et særegent språk. Hurrittisk, ett av de to språkene i den hurro-urartiske språkfamilien, har ingen kjent relasjon til noe moderne språk i dag.

Hettittenes opprinnelse og deres ankomstruter til Anatolia

Hetittene, som engasjerte seg med de lokale folkene og kulturene som bodde i Anatolia, tok det første skrittet mot å etablere sin sivilisasjon i midten av bronsealderen. Ved å bringe sammen ulike samfunn som bodde i Anatolia, skapte de et multietnisk, flerkulturelt og polyteistisk imperium.

Men nøyaktig hvor var opprinnelsen til hetittene, et folk kjent for å være av indoeuropeisk avstamning? Gjennom hvilke migrasjonsveier kom de til Anatolia?

Dessverre har vi ikke omfattende data som entydig kan svare på disse spørsmålene. Mange funn tyder imidlertid på at hetittenes opprinnelse ligger nord i Svartehavet eller i Øst-/Sørøst-Europa. Faktisk tyder arkeologiske bevis på at hetittene hadde forbindelser med Ezero-kulturen på Balkan og Maykop-kulturen i Kaukasus. Derfor regner man med at hetittene kom til Anatolia fra nord.

Forskning på hetittenes opprinnelse krever en tverrfaglig tilnærming, som krever at forskere på dette feltet trekker fra mange forskjellige kilder. Å bringe sammen vitenskapelige bevis fra ulike disipliner som arkeologi, filologi, epigrafi, paleografi, antropologi og genetikk bidrar til å skape et mer omfattende bilde av hettittenes opprinnelse og migrasjonsveier. I denne sammenhengen er det utbredte synet blant historikere at hetittene kom til Anatolia enten gjennom Balkan eller gjennom Kaukasus. Nyere studier har imidlertid spesielt fokusert på Kaukasus-ruten.

James Patrick Mallory, en arkeolog spesialisert i indoeuropeiske studier, har antydet at folket i Anatolia kan ha nådd det nære østen i løpet av tidlig bronsealder gjennom en rute via Balkan eller Kaukasus. Dette scenariet, som dateres tilbake til det 3. årtusen fvt, er også assosiert med migrasjoner fra Jamnakulturen til Donaudalen.

Basert på forskningen til hettitologen Petra Goedegebuure har det imidlertid blitt fastslått at det hettittiske språket lånte en rekke begreper relatert til jordbruk fra kulturer lokalisert i østlige regioner. Dette tyder på at hettittene kan ha brukt en mulig Kaukasus-rute før de nådde Anatolia.

Den tyske filologen Ferdinand Sommer hevdet at basert på uttrykket «hav» funnet i et religiøst dokument som anslås å tilhøre regjeringen til Muwatalli II (1295-1272 f.Kr.), kunne retningen for hetittenes ankomst til Anatolia bestemmes. Teksten er som følger:

Himmelens solgud,
Menneskehetens hyrde!
Du reiser deg fra havet,
Å himmelens solgud!

Solguden som stiger opp fra havet i teksten antyder at det nevnte havet ligger øst for hetittene. Derfor spekulerer noen forskere i at hetittene kan ha passert vest for et hav da de kom til Anatolia. To mulige hav som kan bekrefte denne spekulasjonen er Svartehavet og Det Kaspiske hav. Følgelig styrker dette dokumentet ideen om at hetittenes migrasjon til Anatolia kan ha skjedd gjennom Balkan eller Kaukasus.

En arv inspirert av Hattiansk kultur

Hettittene eksisterte side om side med innfødte samfunn som hattierne og hurrittene i Anatolia. Imidlertid begrenset ikke dette forholdet seg til bare geografisk nærhet; det involverte utallige interaksjoner på politiske, kulturelle og økonomiske nivåer.

Gjennom militære kampanjer og diplomati erobret hettittene noen regioner og kom i kontakt med de innfødte hattiske og hurrittiske samfunnene. Som et resultat av disse erobringene oppsto nødvendigheten av sameksistens blant forskjellige etniske og kulturelle grupper, noe som førte til langvarige interaksjoner. Spesielt har spor av hattisk kultur betydelig påvirket hettittisk sivilisasjon.

Hettittenes adoptering av hattisk kultur spilte primært en betydelig rolle i å forme deres religiøse og mytologiske tro. Hettittene omfavnet hattiske guder og integrerte dem med sine egne guddommer. Denne integrasjonen resulterte i tilstedeværelsen av hattiske elementer i kjernen av hettittisk mytologi og religiøse praksiser. For eksempel er det blant hettittenes guder noen av hattisk opprinnelse som ofte hadde fremtredende roller i hettittenes pantheon. Dessuten brukte hettittiske prester det hattiske språket i noen religiøse ritualer i mange år.

Imidlertid begrenset ikke hettittenes innflytelse fra hattisk kultur seg til religiøse aspekter, men manifesterte seg også innen kunst og arkitektur. Hettittisk kunst og arkitektur utviklet seg og tok form under innflytelsen av hattisk kunst. Spesielt kan spor av hattisk stil sees i de strukturelle trekkene og dekorasjonene til hettittiske palasser.

• Wikipedia contributors. Hittites. Wikipedia, The Free Encyclopedia. April 20, 2024, 08:00 UTC. Accessed April 21, 2024.
• Van den Hout, Theo. «A century of Hittite text dating and the origins of the Hittite cuneiform script.» Incontri linguistici: 32, 2009 (2009): 1000-1025.
• Ercan BAVAŞ. Hitit Devleti’nin Kuruluş Aşaması. T. C. Kocali Üniversitesi Fen Edebiyat Fakültesi Tarih Bölümü, Lisans Tezi. 2016.
• De Martino, Stefano. «The origin of the hittite cuneiform and the invention of the hieroglyphic luwian writing.» Pasiphae: rivista di filologia e antichità egee: XV, 2021 (2021): 109-116.