Røttene til geitesymbolikk strekker seg tusenvis av år tilbake, og strekker seg inn i forhistorisk tid. Geiter, blant de første dyrene som ble domestisert av mennesker, er kjent for sin evne til å navigere i bratte bakker uten problemer. Neolittiske samfunn hadde godt av både kjøttet og melken, samt ullen og huden til disse dyrene. Dette førte til at geiter ble symbolsk assosiert med fruktbarhet og utholdenhet i primitive samfunn. Imidlertid, absurd nok, i tidlig middelalder ble geiter tilskrevet demoniske egenskaper. Så hva var årsakene bak denne transformasjonen?
Geitsymbolikk i begynnelsen av antikken
Geiter er dyr som kan føde flere avkom i ett enkelt svangerskap og nå raskt reproduktiv modenhet. Derfor, i kulturer som gjennomgikk den neolitiske revolusjonen, ble geiter ofte sett på som symboler på fruktbarhet og overflod. I mange samfunn ble geiter til og med ofret til guder eller naturånder som et middel til å sikre beskyttelse av avlinger og fortsettelse av velstand.
Bukken var et av symbolene til Enki, skaperguden og visdommen i sumerisk mytologi. I senere gamle mesopotamiske samfunn hadde denne guden, også kjent som Ea, et annet symbol, som var fisken. Begge dyrene reflekterte Enkis/Eas forhold til fruktbarhet og overflod. Fisken trakk også oppmerksomhet til elementet vann, som ble ansett som kilden til liv.
Noen av de tidligste sporene etter geitesymbolikk finnes i det gamle Egypt. I det gamle Egypt ble geiter sett på som symboler på fruktbarhet og fornyelse. Banebdjedet, en av de eldste kjente egyptiske gudene, og hans øvre egyptiske ekvivalent, Khnum, ble ofte assosiert med værer og noen ganger med geiter.
Hvorfor og hvordan ble geiter assosiert med djevelen?
Geiter, som var symbolet på fruktbarhet, overflod og produktivitet gjennom antikken, var assosiert med både fruktbarhet, seksualitet og seier i antikkens Hellas og antikkens Roma. Men i senere år fikk geiter et demonisk og negativt bilde i noen samfunn. Denne negative «geitesymbolikken» ble dypere ettersom geiter spilte negative roller i mytologiske fortellinger og kunstverk. Så hvordan skjedde denne transformasjonen?
En mulig opprinnelse til geit-demon-forbindelsen er den gamle greske guden Pan, som hadde geiteben, horn og skjegg. Pan var naturens, villmarkens og seksualitetens gud, og jaget ofte nymfer og andre skapninger med sine lystne begjær. Han var også kjent for musikken sin, som kunne gjøre lyttere gale og inspirere til frykt. Ordet «panikk» er avledet fra «Pan», ettersom han ble sagt å forårsake plutselig terror hos reisende og soldater.
Pan, i antikkens gresk mytologi, ble ikke fremstilt som en ond skapning, men snarere som en rampete enhet. Imidlertid kolliderte Pans forbindelse med seksualitet og villskap til slutt med kristendommen og annen monoteistisk tro. Som et resultat ble Pans bilde gjenstand for prosessen med demonisering som hedenske guder gjennomgikk.
Med spredningen av kristendommen ble de hedenske gudene i Europa demonisert, med sikte på å lette en rask adopsjon av kristendommen. Pan, ofte avbildet med geitebein og geitehorn, ble en passende modell for djevelen, sett på som en fiende av Gud og en forfører av menneskeheten, på grunn av hans villskap og seksuelle appetitt. Bukken symboliserte også det motsatte av lammet, som var et symbol på Jesus og hans etterfølgere. Derfor ble bukken assosiert med syndere og opprørere som ville bli skilt fra de rettferdige på dommens dag.
Syndebukk
Den potensielle kilden til forholdet geit-djevel kan også finnes i konseptet «syndebukken» nevnt i Tredje Mosebok.
Syndebukritualet fant sted under Yom Kippur (forsoningsdagen), en av de hellige dagene for israelittene. Yom Kippur, regnet som en av de helligste dagene i den jødiske kalenderen, tjener formålet med å rense samfunnet fra synder og forsone seg med Gud.
På Yom Kippur-dagen ble to geiter i utgangspunktet valgt til syndebukk-ritualet. Det ble deretter trukket ut et lotteri for å avgjøre hvilken som skulle ofres til Gud og hvem som skulle bære folkets synder og bli sendt ut i ørkenen. Etter at geitene ble utpekt, ble den ene ofret til Gud, mens den andre, symbolsk bærer på fellesskapets synder, ble sluppet ut i ørkenen. Dette ritualet tjente til å rense samfunnet fra dets synder.
Azazel
Azazel er et begrep som først dukker opp i Tredje Mosebok i Toraen. I denne sammenhengen brukes det til å referere til enten et overnaturlig vesen eller et øde sted hvor en syndebukk blir sendt på Yom Kippur (forsoningsdagen). Den nøyaktige betydningen og opprinnelsen til begrepet er uklart. I senere år definerte noen jødiske og kristne lærde Azazel som navnet på en fallen engel eller en demon som lærte forbudt kunnskap til mennesker og korrumperte dem. Denne tolkningen er i stor grad basert på den ikke-kanoniske Enoks bok.
Geitesymbolikk i middelalderen
Gjennom middelalderen fortsatte geiter å representere hedensk tro og demoniske krefter. Etter hvert som kristendommen spredte seg, ble egenskapene til geiter assosiert med hedenskap foraktet av kirken. Geiter ble ansett som symboler på opprør og seksuell avvik. I tillegg ble hornene deres sammenlignet med djevelens horn, og styrket deres tilknytning til mørke krefter ytterligere.
Bukken var ikke bare et symbol på Satan, den var også et velkjent dyr i livet på landsbygda i middelalderen. Geiter kunne overleve under tøffe forhold, spise forskjellige planter og klatre i bratte bakker. De var intelligente, nysgjerrige og uavhengige, noe som gjorde dem vanskelige å kontrollere og trene. I denne sammenhengen ble geiter ofte sett på som følgesvenner til landsbyboere som bodde i utkanten av samfunnet, gjetere og eremitter.
Geiter og hekseri
I middelalderen ble hekser antatt å ha overnaturlige krefter, engasjere seg i magi og samarbeide med djevelen. Følgelig ble geiter, assosiert med Satan, også ansett som de nærmeste følgesvenner av hekser.
I middelalderens tankesystem dukket geiter opp i heksers ritualer som ofringer, fjell eller til og med som manifestasjoner av djevelen selv. Geiter ble også sett på som seksualpartnere til hekser og djevelen.
Under heksejaktene som fant sted mellom 1400- og 1700-tallet, ble forholdet mellom hekser og geiter brukt som påskudd for å anklage og brenne enkeltpersoner på bålet. De som ble mistenkt for å være hekser ble avhørt om deres interaksjoner med geiter, enten de holdt geiter, snakket med dem eller engasjerte seg i seksuelle aktiviteter med dem. Kirken hevdet at hekser engasjerte seg i seksuelle handlinger med geiter, som ble antatt å være forkledde demoner, og brukte geiteblod, melk, pels eller horn for å lage trylleformler og trylledrikker.
I moderne tid er det tydelig at trolldomsbegrepet har distansert seg fra det mørke bildet av fortiden. Forholdet mellom hekser og geiter vedvarer, men ses nå med et mer positivt perspektiv. Moderne hekser ser ofte geiter som symboler på natur, overflod og frihet.
Blant moderne hekser er det en gruppe som tror på sammenhengen mellom geiter og energi. Geiter blir sett på som vesener som trekker positiv energi og gir en slags åndelig balanse for hekser. Dette gir en åndelig dybde til forholdet mellom hekser og geiter.
- Ramasami, J. (2021). Goat symbol indicates the Sumerian God Ea, who was the precursor to Greek god Hermes/Pan. The Indus Valley Script.
- BURHANLI, F. ORTAÇAĞ’IN GÜNAH KEÇİLERİ: CADILAR. Academia.edu.
- Wikipedia contributors. «Goat#Mythology and folklore.» Wikipedia, The Free Encyclopedia. Wikipedia, The Free Encyclopedia, 14 Feb. 2024. Web. 7 Mar. 2024.
