Det 2 millioner år gamle økosystemet på Grønland åpner et nytt kapittel i evolusjonshistorien

Forskere har avslørt eksistensen av et økosystem på Grønland som dateres tilbake rundt 2 millioner år, takket være DNA-analysen de har gjort.

I en artikkel publisert i Nature 7. desember 2022 ble det uttalt at det ble innhentet viktige ledetråder for det tidlige pleistocene økosystemet på Grønland. Mange plante- og dyrearter som levde på Grønland for 2 millioner år siden ble identifisert ved å undersøke DNA-fragmenter funnet på en halvøy kalt Peary Land i Nord-Grønland. I artikkelen ble det opplyst at den aktuelle regionen var minst 10°C varmere i gjennomsnitt i disse årene enn i dag.

Oppdagelsen ble gjort av et team av forskere fra Danmark, England, Frankrike, Sverige, Norge, USA og Tyskland, ledet av evolusjonsgenetiker Eske Willerslev og geogenetiker Kurt H. Kjær. Ved å undersøke miljø-DNA-fragmenter fra fem forskjellige organisk-rike steder i Kap København-formasjonen, beviste forskere at mange dyre- og plantearter var en del av det nordlige Grønlands økosystem for 2 millioner år siden. Reinsdyr, hare, mastodont, poppel, tuja og bjørk er blant disse artene.

Miljø-DNA: DNA-prøver samlet inn fra miljømaterialer som jord, sjø, isbre og til og med luft.

Paleontologer tolket spredningen av mastodonter, tilhørende familien Mammutidae, så langt som til Grønland som et overraskende funn. Det ble tidligere antatt at mastodonter levde hovedsakelig i Nord-Amerika. Men basert på DNA-analyse kan det nå sies at mastodonter og reinsdyr en gang levde på Grønland, og det var i det minste nok vegetasjon til å mate dem.

Forskningen viste også at under passende forhold kan DNA-fragmenter forbli intakte i opptil 2 millioner år. Dette har blitt tolket som «banebrytende» av mange evolusjonsbiologer og genetikere. Det ble uttalt at det er mulig å få ny informasjon om opprinnelsen til mange arter, kanskje til og med tidlige mennesker, dersom DNA-fragmenter som har overlevd til i dag kan finnes i leirkorn i Afrika.

DNA-data kan hjelpe geningeniører

Kurt H. Kjær sa at han håper DNA-prøver kan hjelpe geningeniører til å gjøre flere arter motstandsdyktige mot et varmere klima. For de aktuelle dataene viser at mange flere arter kan tilpasse seg skiftende temperaturer enn tidligere antatt.

Studier viser at regionen hvor DNA-fragmentene ble samlet var minst 10°C høyere i gjennomsnitt enn i dag, og et klima mellom arktisk og temperert klima råder. Geogenetiker Mikkel Winther Pedersen sa at han forventer at et lignende klima vil råde på Grønland i fremtiden på grunn av global oppvarming.