Se for deg at du er en fjellklatrer som klatrer til toppen av et fjell, eller en eventyrer som ønsker å fotografere brevann. Når høyden din øker, begynner hjerterytmen å akselerere. Du er andpusten, føler deg svimmel og kvalm. I stedet for å nyte den unike utsikten, overvelder en følelse av rastløshet deg…
Til å begynne med kan alle disse virke som en naturlig konsekvens av innsatsen du gjør, men mest sannsynlig opplever du symptomer på høydesyke. Ditt indre system tvinger deg til å stoppe fordi det ikke kan tilpasse seg skiftende trykk og ukjente oksygennivåer. Nå er tiden inne for å lytte til kroppen din og ta en pause.
Hva er høydesykdommer?
Høydesykdom er helseproblemer som oppstår under aktiviteter i høye høyder som fjellturer, alpinisme, snowboard, fallskjermhopping og wingsuit-flyging.
Disse problemene, som er forbundet med lavt atmosfærisk trykk og synkende oksygennivå, oppstår som følge av at kroppen har vanskeligheter med å tilpasse seg forholdene i store høyder. De tre vanligste høydesykdommene er:
Akutt fjellsyke (AMS)
Den vanligste formen for høydesyke er akutt fjellsyke, også kjent som AMS. Symptomer på akutt fjellsyke begynner vanligvis noen timer etter å ha gått opp til stor høyde. De vanligste symptomene er hodepine og kvalme.1
Hodepine er vanligvis det første symptomet på akutt fjellsyke. Hos noen mennesker kan denne smerten ligne migreneanfall. Disse typer hodepine blir ofte betraktet som en del av prosessen med akklimatisering til store høyder. Ettersom kroppen tilpasser seg miljøet, har alvorlighetsgraden av hodepine en tendens til å avta. For noen individer kan hodepine være ledsaget av kvalme. I dette tilfellet vil tap av appetitt sannsynligvis oppstå.
I forbindelse med nedgangen i oksygennivået kan noen oppleve problemer som svakhet, tretthet og søvnforstyrrelser. Imidlertid har disse problemene generelt en tendens til å miste sin effekt ettersom tilpasning oppnås.
Lungeødem i høy høyde (HAPE)
Denne tilstanden oppstår på grunn av væskeansamling i luftsekkene i lungene. Når du stiger raskt opp til et høytliggende sted eller når kroppen ikke klarer å tilpasse seg tilstrekkelig til stor høyde, kan blodstrømmen og oksygenoverføringen bli forstyrret. Dette kan føre til væskeansamling i lungene. Symptomer som kortpustethet, rask pust, blod i sputum og hvesing er blant tegnene på lungeødem i stor høyde.2
Høyhøyde hjerneødem (HACE)
Karakterisert av hevelse av hjernevev, HACE (high-altitude cerebral edema) er en tilstand som utvikler seg når kroppen ikke klarer å tilpasse seg høye atmosfæriske forhold, omtrent som HAPE (high-altitude lungeødem). Det oppstår på grunn av væskeansamling i hjernevev som følge av utvidelse av blodkar. De vanligste symptomene på HACE inkluderer alvorlig hodepine, oppkast, visuelle hallusinasjoner og koordinasjonsforstyrrelser.3
Sammenlignet med akutt fjellsyke er både HAPE og HACE svært alvorlige komplikasjoner. Begge krever øyeblikkelig legehjelp.
Årsaker til høydesyke
Hovedårsaken til høyhøydesyke er reduksjonen i atmosfærisk trykk og oksygennivåer i store høyder. Ved havnivå er oksygentrykket i atmosfæren omtrent 101325 Pa. Men i en høyde på 3000 meter synker dette trykket til rundt 68652 Pa. Det tar tid for kroppen å tilpasse seg dette trykket og oksygennivået. Dersom denne tilpasningsprosessen ikke gjennomføres sakte nok, kan symptomer på akutt fjellsyke som hodepine, kvalme og svakhet oppstå. Akutt fjellsyke er vanligvis mild til moderat alvorlig, men hvis den ikke behandles med passende metoder, kan den eskalere til mer alvorlige tilstander.4
I tillegg til lavt atmosfærisk trykk og utilstrekkelig oksygennivå, kan temperatur også regnes med blant faktorene som påvirker høydesyke. Siden temperaturen generelt er lav i store høyder, blir det vanskelig å opprettholde kroppstemperaturen. Denne tilstanden kan påvirke luftveiene og føre til at astma og lignende luftveissykdommer forverres.5
| Høyde | Temperatur | Atmosfærisk trykk | ||
| Meter | Fot | °C | °F | Pa |
| 0 | 0 | 20 | 68 | 101325 |
| 1000 | 3281 | 13,5 | 56,3 | 89798 |
| 2000 | 6562 | 7 | 44,6 | 78933 |
| 3000 | 9843 | 0,5 | 32,9 | 68652 |
| 4000 | 13123 | -6 | 21,2 | 59156 |
| 5000 | 16404 | -12,5 | 9,5 | 50391 |
| 6000 | 19685 | -19 | -2,2 | 42214 |
| 7000 | 22966 | -25,5 | -13,9 | 34943 |
| 8000 | 26247 | -32 | -25,6 | 28269 |
2000 – 3000 meter — I dette høydeområdet er atmosfærisk trykk lavere enn ved havnivå. Men for mange mennesker er det ingen alvorlige symptomer.
3000 – 4000 meter — Mengden oksygen og atmosfærisk trykk avtar betydelig. Symptomer på akutt fjellsyke (AMS) begynner å dukke opp i denne høyden. Milde symptomer som hodepine, kvalme, tretthet, søvnproblemer og svimmelhet kan forekomme.
4000 – 5000 meter — Risikoen for akutt fjellsyke (AMS) øker. Symptomer på hypoksi (oksygenmangel) og koordinasjonsproblemer kan oppstå. På grunn av lavt fuktighetsnivå og økt pustefrekvens, mister kroppen mer væske. Verneklær er nødvendig for å beskytte mot kalde værforhold når risikoen for hypotermi begynner.
5000 – 6000 meter — Risikoen for både cerebralt ødem (HACE) og lungeødem i høy høyde (HAPE) oppstår. Alvorlige symptomer som kortpustethet, blodig oppspytt, forvirring og hallusinasjoner kan oppstå. Det er viktig å gå ned til lavere høyde så snart som mulig når symptomene oppstår. Regelmessige helsekontroller bør gjennomføres, og beredskap for nødintervensjon er avgjørende.
Over 6000 meter — Risikoen for hypotermi er ekstremt høy. For å redusere risikoen for frostskader er det nødvendig med klær som er motstandsdyktige mot ekstremt kalde værforhold. Komplikasjoner fra oksygenmangel kan resultere i tap av bevissthet, koma og til og med død. Kroppen kan ikke opprettholde normale funksjoner i disse høydene. Kontinuerlig oksygenstøtte er avgjørende. De som klatrer over 6000 meter må være fysisk og mentalt godt forberedt og ha riktig utstyr.
Reduksjon av symptomer og forebygging av sykdommer
Den mest effektive måten å forebygge høydesyke og redusere symptomer på er å øke høyden sakte og kontrollert. Derfor slår profesjonelle fjellklatrere leir med jevne mellomrom for å la kroppen tilpasse seg skiftende atmosfæriske forhold. Den generelle anbefalingen er å ta en natts søvn hver 300-600 meter etter å ha nådd en høyde på 2500 meter. Dette avhenger imidlertid av mange variabler som klatrerens alder, kondisjonsnivå, psykologisk tilstand, generell helsetilstand, medisiner og kosttilskudd og kostholdsvaner.
En annen faktor som øker symptomene er dehydrering. Under høydeforhold mister kroppen mer vann enn vanlig, noe som kan forverre symptomer på høydesyke som hodepine, svimmelhet og tretthet. Derfor er det svært viktig å innta tilstrekkelige mengder væske under aktiviteter i høye høyder. Spesielt inntak av drikker som opprettholder elektrolyttbalansen bidrar til å holde kroppens hydreringsnivåer stabile.
Hvis symptomene på akutt fjellsyke (AMS) er milde, er hvile og tilstrekkelig væskeinntak vanligvis tilstrekkelig. Men hvis symptomene er alvorlige eller forverres, er umiddelbar intervensjon nødvendig.
Den mest effektive behandlingen er å gå ned til lavere høyde så snart som mulig. Dette gjør at kroppen får mer oksygen og bidrar til å lindre symptomene. Hvis nedstigning ikke er mulig, kan oksygenstøtte gis ved hjelp av bærbare oksygentanker eller oksygenkonsentratorer.
I alvorlige tilfeller kan aktive ingredienser som acetazolamid eller deksametason være effektive for å lindre og forebygge symptomer. Acetazolamid hjelper kroppen å akklimatisere seg til høye høyder raskere, mens deksametason reduserer betennelse, og reduserer risikoen for hjerne- og lungeødem.4
Bruk av disse medisinene anbefales ikke uten råd og tilsyn fra en lege. Aktive ingredienser som acetazolamid og deksametason kan ha alvorlige bivirkninger. Ubevisst bruk av medisiner kan forstyrre kroppens naturlige responser og forårsake mer alvorlige komplikasjoner. Derfor bør personer som opplever høydesyke eller lignende helseproblemer konsultere en helsepersonell før de bruker slike medisiner.
- Maggiorini, M., Bühler, B., Walter, M., & Oelz, O. (1990). Prevalence of acute mountain sickness in the Swiss Alps. British Medical Journal, 301(6756), 853-855[↩]
- Aksel, G., Çorbacıoğlu, Ş.K., & Özen, C. (2019). High-altitude illness: Management approach. Turkish Journal of Emergency Medicine, 19, 121 – 126[↩]
- Hüfner, K., Falla, M., Brugger, H., Gatterer, H., Strapazzon, G., Tomazin, I., … & Fusar-Poli, P. (2023). Isolated high altitude psychosis, delirium at high altitude, and high altitude cerebral edema: are these diagnoses valid?. Frontiers in Psychiatry, 14, 1221047[↩]
- Imray, C., Wright, A.D., Subudhi, A.W., & Roach, R.C. (2010). Acute mountain sickness: pathophysiology, prevention, and treatment. Progress in cardiovascular diseases, 52 6, 467-84[↩][↩]
- Seys, S.F., Daenen, M., Dilissen, E., van Thienen, R., Bullens, D., Hespel, P., & Dupont, L.J. (2013). Effects of high altitude and cold air exposure on airway inflammation in patients with asthma. Thorax, 68, 906 – 913[↩]
