Studien publisert i Animal Cognition forrige uke avslører at grå ulver (Canis lupus) har evnen til å diskriminere stemmer, akkurat som våre nærmeste følgesvenner, hunder.1
I en bemerkelsesverdig studie som kaster nytt lys over den kognitive kapasiteten til dyr, har forskere funnet bevis på at ulver har evnen til å skille mellom kjente og ukjente menneskestemmer. Denne evnen, som tidligere ble observert hos tamhunder, deres nærmeste slektninger, indikerer at hunders talent for å gjenkjenne eiernes stemmer kanskje ikke utelukkende er et resultat av domestisering.
I følge etologer utfordrer funnene vår forståelse av interartskommunikasjon og gir innsikt i den evolusjonære opprinnelsen til stemmegjenkjenningsevner. Så hvordan avgjorde forskerne om ulver kan skille mellom kjente og ukjente menneskestemmer?
Studien, utført av et team av forskere ved bruk av tilvennings-dishabitueringsparadigmet, involverte fangede ulver og avspillingsopptak av vokternes stemmer så vel som stemmer fra fremmede. Disse opptakene inneholdt både kjente og ukjente fraser. Ved å måle varigheten av ulvenes respons kunne forskerne finne ut om ulvene kunne skille mellom stemmene til kjente og ukjente individer.
Resultatene av studien var både fascinerende og betydningsfulle. Ulvene viste en betydelig lengre responstid når de ble utsatt for vokternes stemmer sammenlignet med ukjente stemmer. Dette antyder at ulver har evnen til å skille mellom kjente og ukjente menneskestemmer, i likhet med hunder. Funnene antyder at denne ferdigheten sannsynligvis eksisterte i deres felles stamfar og kan være en generell evne blant virveldyr til å gjenkjenne individer fra forskjellige arter.
Men hva betyr dette for det sosiale samspillet mellom ulver?
Å gjenkjenne kjente stemmer kan ha gitt forfedres ulver fordeler i ulike sosiale interaksjoner, som samarbeid og jaktstrategier. Ulver er svært sosiale dyr som lever i tett sammensveisede familieenheter kalt flokker. Effektiv kommunikasjon er avgjørende for å koordinere aktiviteter i flokken, enten det er å jakte sammen eller forsvare territorium. Evnen til å skille mellom kjente og ukjente menneskestemmer kunne ha forenklet slik kommunikasjon, muliggjort mer effektivt samarbeid og potensielt forbedret flokkens samlede overlevelse.
Studiens funn belyser den evolusjonære opprinnelsen til evnen til stemmediskriminering
Studiens implikasjoner strekker seg utover ulv og hunder. Det faktum at ulver i fangenskap, til tross for at de er forskjellige fra tamme hunder, utviser kjent stemmediskriminering antyder at denne evnen kan være mer utbredt blant virveldyr enn tidligere antatt. Dette reiser et spennende spørsmål: Kan andre ville dyrearter også ha kapasitet til å skille mellom kjente og ukjente menneskestemmer?
Med tanke på den evolusjonære opprinnelsen til stemmegjenkjenningsevner, er det spennende å spekulere om det selektive presset som kan ha påvirket denne ferdigheten. For eksempel, hadde forfedres ulver som kunne skille kjente menneskestemmer en høyere sjanse for overlevelse og reproduktiv suksess?
Samarbeid og effektiv kommunikasjon er avgjørende i naturen, og det å kunne gjenkjenne individer fra forskjellige arter, som mennesker, kunne ha gjort disse viktige aspektene ved sosial interaksjon lettere.
La oss fordype oss videre i temaet! Mens ulver og hunder deler en felles stamfar, skilte deres veier seg gjennom domestisering. Imidlertid antyder denne studien at evnen til å gjenkjenne kjente menneskestemmer sannsynligvis går før domestiseringsprosessen.
Hunder, gjennom sin langvarige tilknytning til mennesker, kan ha beholdt og videreutviklet denne evnen gjennom tusenvis av år med selektivt press og nære sosiale bånd. Det intrikate samspillet mellom genetikk, atferd og miljøfaktorer i utformingen av denne kognitive egenskapen krever videre utforskning.
Å forstå den kognitive kapasiteten til dyr har betydelige implikasjoner for deres velferd og ledelse, spesielt i fangenskap. Oppdagelsen av at ulver i fangenskap kan skille mellom kjente og ukjente menneskestemmer antyder at tilveiebringelse av kjente stemmer i fangenskap kan ha en positiv innvirkning på deres velvære.
Dyr i fangenskap opplever ofte stress og isolasjon på grunn av mangelen på sosiale og miljømessige stimuli de vil møte i naturen. Ved å inkorporere kjente stemmer i miljøet, kan vaktmestere potensielt lindre noen av de negative effektene av fangenskap, gi en følelse av fortrolighet og redusere stressnivået.
Dette reiser et annet spennende spørsmål: Kan bruk av kjente stemmer ha lignende positive effekter på andre arter i fangenskap?
Å utforske virkningen av kjente stemmer på ulike arter i fangenskap kan åpne for nye muligheter for å forbedre deres velvære. For eksempel har forskning vist at visse arter, som fugler og primater, også kan kjenne igjen kjente individer. Hvis disse dyrene viser lignende reaksjoner på kjente stemmer som ulver gjør, kan det tyde på at å gi lydsignaler fra kjente individer kan forbedre deres fangemiljøer og bidra til deres generelle velferd.
Studiens funn om ulvs evne til å skille mellom kjente og ukjente menneskestemmer tilskynder dessuten til videre undersøkelse av de underliggende mekanismene som er involvert. Hvilke spesifikke signaler bruker ulver for å skille mellom stemmer? Er det tonehøyden, rytmen eller andre akustiske funksjoner? Å forstå de nøyaktige faktorene som ulver er avhengige av når de gjenkjenner kjente stemmer, kan utdype vår forståelse av de kognitive prosessene involvert i stemmegjenkjenning blant dyr.
I tillegg kan det å studere stemmediskriminering hos forskjellige ville dyrearter gi bemerkelsesverdig innsikt i dyrekommunikasjon.
Mens mye forskning har fokusert på vokaliseringer innen arter, som fuglesang eller primatvokaliseringer, gir å utforske hvordan dyr oppfatter og skiller menneskestemmer en unik dimensjon til vår forståelse av kommunikasjon mellom arter. Å undersøke evner til stemmegjenkjenning på tvers av forskjellige arter kan gi ledetråder om den evolusjonære opprinnelsen til denne kognitive ferdigheten og kaste lys over potensialet for kommunikasjon på tvers av arter.
- Gammino, B., Palacios, V., Root-Gutteridge, H. et al. «Grey wolves (Canis lupus) discriminate…human voices» Animal Cognition, June 20, 2023[↩]