1040 år gamle skatter fra vikingtiden funnet i Danmark

1040 år gamle skatter fra vikingtiden funnet i Danmark

Medlemmer av Nordjyllands Detektorforening i Danmark fant to skatter fra vikingtiden nær byen Hobro i Nord-Danmark. Arkeologer mener at myntene i skattene er rundt 1040 år gamle.

Hobro
Hobro er en by som ligger på den nordlige delen av Jyllandshalvøya. Det er omtrent 50 kilometer sør for Aalborg.

Ifølge en fersk artikkel av Nordjyske Museer gjorde en gruppe metalldetektorentusiaster fra Nordjyllands Detektorforening (Nordjysk Detektorforening) et utrolig funn på et jorde ved Hobro, høsten i fjor.1 Teamet avdekket to vikingskatter begravet bare meter fra hverandre, som inneholdt et stort antall små sølvmynter og oppskårne sølvsmykker som mest sannsynlig ble brukt som en form for vektbetaling. Arkeologer sier at disse skattene går tilbake til 980-tallet, basert på mynter preget under Harald Blåtand-tiden.

Det ble kunngjort at de to skattene inneholdt mange sølvstykker, inkludert omtrent 50 hele mynter. Men på grunn av moderne jordbruk og frøvirksomhet ble skattene forstyrret og spredt over et større område, noe som gjorde det vanskelig for arkeologer å avgjøre med absolutt sikkerhet hvilken av myntene som ble funnet i feltet som tilhører hvilken skatt. Ikke desto mindre sier arkeologer at det er klart at begge skattene inneholder en blanding av tyske, arabiske og danske mynter.

Ifølge forskerne gir oppdagelsen av vikingtidens skatter verdifull innsikt i periodens økonomiske og handelssystemer. Gjenstandene som ble funnet demonstrerer viktigheten av handelsnettverk for å forbinde fjerne samfunn og sølvets viktige rolle som et byttemiddel.

Skattene inneholder tyske, arabiske og danske mynter, og gir bevis på omfanget av vikinghandelsforbindelser, spesielt med Midtøsten. Historikere sier at disse handelsnettverkene tillot utveksling av varer og valutaer over store avstander, og fremhever sammenhengen mellom vikingtidens Europa og resten av verden.

I tillegg til mynter inkluderer skattene også sølvsmykker som sannsynligvis brukes som betalingsmiddel etter vekt, noe som understreker betydningen av sølv som byttemiddel i vikingtidens samfunn.

Mynter viser kristendommens innflytelse på det danske samfunnet

De mest bemerkelsesverdige gjenstandene som fanget oppmerksomheten til arkeologene var de danske myntene som antas å dateres tilbake til kong Harald Blåtands regjeringstid. Fordi disse myntene gir innsikt i Danmarks overgang fra et hedensk til et kristent samfunn, som skjedde under Harald Blåtands styre fra rundt 958 til 987.

skatter fra vikingtiden , vikingtidens skatter, vikingskatter, danske mynter,
Foto: Nordjyllands Museum (Nordjyske Museer)

Harald Blåtand spilte en avgjørende rolle i denne overgangen ved å forene Danmark og innføre kristendommen i landet. Under hans regjeringstid introduserte han et nytt myntsystem som bar navnet hans og et kristent symbol som symboliserte landets nye tro.

Myntene er viktige da de gir håndfaste bevis på de kulturelle, sosiale og økonomiske endringene som fant sted i Danmark i denne perioden. De gir også verdifull innsikt i hvordan innføringen av kristendommen påvirket folks daglige liv, som handel og handel.

Skatter kaster lys over regionens historie

Skattene fra vikingtiden er nylig funnet i nærheten av Hobro, og gir nye perspektiver på regionens historie. Det antas at disse verdifulle funnene, som inkluderer mynter og andre gjenstander, sannsynligvis ble gravlagt rundt samme tid da Harald Blåtand bygde det nærliggende Fyrkat Viking-området eller kort tid etter at Fyrkat ble forlatt.

Oppdagelsen av de nevnte vikingskattene tjener som en påminnelse om rikdommen og kompleksiteten til vikingtidens samfunn og kultur. Ettersom ytterligere analyser og forskning utføres på disse skattene og området der de finnes, er det sikkert at mer vil bli lært om menneskene som bodde i denne regionen for over tusen år siden.

Tjenestemenn fra Nordjyske Museer meldte at utgravningene i området vil fortsette til høsten. De la også til at myntene som er funnet så langt vil bli utstilt på museet fra og med neste juli.1

Fyrkat

Fyrkat, en gammel vikingfestning som ligger nær byen Hobro, dateres tilbake til 980 e.Kr. Festningen ble bygget under Harald Blåtands regjeringstid, som var konge av Danmark og Norge på den tiden. Det antas å ha blitt konstruert som svar på de økende truslene fra de germanske nabostammene og behovet for å kontrollere handelsrutene i Limfjordsregionen.

Foruten å være en militær høyborg, fungerte Fyrkat også som et yrende senter for handel og handel. Utgravninger på stedet har avdekket et mangfoldig utvalg av gjenstander som mynter, smykker, våpen, kammer og nåler. Disse funnene indikerer at de i Fyrkat var et blomstrende samfunn med tilgang til varer fra hele Europa.

Fyrkat antas imidlertid å ha blitt forlatt på begynnelsen av 1000-tallet, rundt tidspunktet for Danmarks konvertering til kristendommen. Vikingtidens tilbakegang, samt den økende innflytelsen fra den kristne kirke, antas å ha spilt en rolle i at festningen ble forlatt.

Fyrkat, et fremtredende arkeologisk sted i Danmark, lå i ruiner i århundrer frem til det ble gjenoppdaget på 1800-tallet. Etter denne oppdagelsen er det foretatt en rekke utgravninger og restaureringer som gir verdifull innsikt i bosetningen fra vikingtiden.

  1. «Hele to vikingeskatte fundet nær Fyrkat«, Nordjyske Museer, nordjyskemuseer.dk, Retrieved 2023.04.21^^
Subscribe
Notify of
guest
0 Comments
Inline Feedbacks
View all comments