Kjennetegn på barlindtrær
Med en gjennomsnittlig høyde på 10 til 20 meter og mørkegrønne, eviggrønne nåler, vokser barlind spesielt i skyggefulle og fuktige omgivelser. Den har en bred distribusjon i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den er en av de sjeldne artene som tåler både lite lys og trives i tette skyggemiljøer.
En av de mest slående egenskapene til barlinden fra et biologisk perspektiv er giftstoffene den inneholder. Disse giftstoffene inneholder kjemiske forbindelser, spesielt alkaloider og diterpener, og finnes i nesten alle deler av treet. Denne funksjonen har utviklet seg som en mekanisme for barlind for å beskytte seg mot planteetere og bidrar også til at den kalles «dødens tre». Men interessant nok er fugler ikke påvirket av disse giftstoffene og konsumerer treets kjøttfulle, røde frø, slik at frøene kan spre seg.
Evolusjonært sett er barlind en av gymnospermene som gikk foran angiospermene (blomstrende planter). Takket være strukturen og varigheten til nåleblader, utføres fotosyntesen sakte, men kontinuerlig. Barlindsymbolikk etablerer også en forbindelse med denne varigheten og levetiden, og viser seg som et symbol på motstand og kontinuitet. Spesielt trekker dens lange levetid oppmerksomhet med eksistensen av noen eksempler på over 2000 år. Barlind symboliserer naturens kontinuitet og holdbarhet. Dette gjør dem til en enhet med dyp symbolsk betydning i mange kulturer.
Økologisk sett skaper barlind habitater i mørke og skyggefulle områder med sin eviggrønne struktur. Denne funksjonen gir dem et bredt spekter av symbolske betydninger, samtidig som de har funksjonen til å kontinuerlig støtte livssykluser. Det gir et skjermet miljø for de fleste levende arter, skaper et unikt mikroøkosystem og beskytter dermed livet i naturens mystiske dyp. Her identifiseres barlindsymbolikk ikke bare med døden, men også med de beskyttende områdene der nytt liv blir født.
Barlind i mytologi
Barlinden har funnet sin plass på forskjellige måter i verdensmytologier. Det er vanligvis forbundet med død, gjenfødelse og evighet.
I gammelnorsk mytologi identifiseres barlind med døden. I noen kilder har det blitt antydet at Yggdrasil kan være et barlind.
For kelterne symboliserer barlind gjenfødelse og sjelens evige reise. I tillegg, i denne kulturen, ble barlind antatt å gi beskyttelse og styrke til krigere. Barlindens lange levetid og holdbarhet gjorde det viktig som et fysisk og åndelig forsvarselement. Det sies til og med at noen krigere utstyrte seg med skjold laget av barlind for å beskytte seg mot angrepene fra fiendene deres.
I gresk mytologi ble barlinden assosiert med Hades, dødsguden. Tilstedeværelsen av barlindgrener og blader i gamle greske graver indikerer at treet var assosiert med døden. Grekerne trodde at barlind var en guide på dødsreisen. Her berører barlindens symbolikk den eldgamle frykten til menneskeheten som prøver å forstå den fine linjen mellom liv og død.
I slavisk mytologi er barlinden knyttet til overnaturlige vesener. I slaviske folkeeventyr beskrives barlind som et middel til å kommunisere med skogfeer og ånder. I slaviske samfunn antas ritualer utført i skyggen av barlindtreet å gi kommunikasjon med de døde.
I tyrkisk mytologi er barlind generelt akseptert som et beskyttende og hellig symbol. Spesielt i det sjamanistiske trossystemet er barlind akseptert som et middel til å nå Gud.
Barlindsymbolikk
De fysiske egenskapene til barlindtreet påvirker direkte de symbolske betydningene som tilskrives det. Dens giftige struktur har gjort den identifisert med død og fare. I mange kulturer introduserer denne giftige egenskapen den som en «dødsplante». I så måte symboliserer barlindsymbolikk den mørke siden av tilværelsen.
Med sin lange levetid og holdbarhet representerer barlinden tålmodighet, motstand og kontinuitet. Barlind som lever i tusenvis av år uttrykker en midlertidighet og evighet hinsides mennesker. I denne sammenheng er barlindsymbolikk ikke bare en refleksjon av det fysiske livet, men også av sjelens evige eksistens.
Takket være sin skyggefulle og mystiske struktur, regnes barlinden også som en vokter som holder på naturens hemmeligheter. De skjermede miljøene den gir i skogen bærer betydningen av et «ly» når det gjelder barlindsymbolikk. Naturens mysterier er skjult i barlindens skygge.
Treets langsomme vekst og permanente grøntområder uttrykker livets syklisitet og uforanderlighet. I denne henseende avslører barlindsymbolikken menneskelivets begrensninger, men kontinuiteten til naturens evige sykluser.
Barlind i kunst og litteratur
I kunstens og litteraturens verden dukker barlinden ofte opp med temaer som død, ensomhet og mystikk. Spesielt i gotiske romaner bidrar barlindsymbolikk til dystre og isolerte atmosfærer. I verk som Emily Brontës Wuthering Heights, symboliserer barlind den dystre og dødelige skjønnheten i naturen.
Barlinden er også ofte påtruffet i poesi fra 1800-tallet. Poeter brukte barlind som et symbol for å understreke livets forgjengelighet og dødens uunngåelighet. Romantiske poeter som William Wordsworth tok med seg denne symbolverdien til barlinden inn i verkene sine.
Moderne kunstnere har derimot forsøkt å uttrykke individets indre konflikter, psykologiske dybder og dødsangst med barlindsymbolikk.