Okunev-folket har vært gjenstand for mange studier, både med opprinnelsen og de interessante abstrakte tegningene de etterlot seg. I geografien de spredte seg, er de solhodede helleristningene skåret på steler og steiner en av de eldste mytologiske arketypene knyttet til solen. Det er ennå ingen sikre data om at disse helleristningene symboliserer en solgud eller en sjaman. Imidlertid dukker lignende tegninger ofte opp som solguder i malerier som omhandler både asiatiske og europeiske mytologier.
Okunev-kultur og opprinnelsen til Okunev-folket
Okunev-kulturen, en av bronsealderens arkeologiske kulturer i Sør-Sibir, utviklet seg i området rundt Khakassia og Minusinsk, som er en del av den russiske føderasjonen.
I følge nåværende arkeologiske funn går opprinnelsen til Okunev-kulturen tilbake til andre halvdel av det 3. årtusen f.Kr. Genetiske analyser og haplogruppedata har bevist at Okunev-folket i stor grad består av en urbefolkning i sibir.1 Dessuten viser antropometriske data at de fleste av Okunev-folket hadde mongoloide trekk.2
Men hvor var det tidligere hjemmet til Okunev-folket? Mange studier tyder på at denne urfolksgruppen kom fra den nordlige taigaen, utviste indoeuropeerne fra regionen og slo seg ned rundt Khakassia. Paleogenetiske studier avslørte at Y-kromosomal haplogruppe Q1a var dominerende i Okunev-populasjonen. Dette antyder at den øvre paleolittiske sibirske aner til indianere sannsynligvis har delt aner med Okunev-folket.3
Okunev-folket livnærte seg hovedsakelig av jakt og innsjøfiske. Det er kjent at de også er interessert i metallurgi. De etterlot seg steler og monumentale steinskulpturer fylt med kunstnerisk interessante figurer. Åndslignende abstrakte tegninger, sjamanistiske symboler, fantastiske skapninger, kosmologiske tegn og antropomorfe guddommer er de vanligste figurene i Okunev-kunsten.
Solhodede zoomorfe eller antropomorfe helleristninger er også funnet utenfor Okunev kulturgeografi og i senere tider. Saymaluu-Tash helleristningene i Kirgisistan og Tamgaly helleristningene i Kasakhstan er blant de mest kjente eksemplene.
? Tokatosha ©CC BY-SA 4.0
Solguder og solgudinner
Solen var av vital betydning for gamle samfunn, slik den utvilsomt er nå. Folket, som ordnet nesten hele sin daglige arbeidsfordeling etter dagslys og solen, fant forskjellige måter å være takknemlige for det. Mange samfunn guddommeliggjorde solen, som ga dem lys og varmeenergi, og fant måter å takke ved å tilbe den. Situasjonen var ikke annerledes i samfunnene som dominerte Okunevs kulturgeografi og de eurasiske steppene. Doğan Avcıoğlu skrev at Xiongnu-keiserne pleide å komme ut av teltene deres kalt otağ, og tilbe solen hver morgen.4
Turkisk mytologi
Solen, som vanligvis er lastet med feminine trekk som liv, helse eller overflod, er personifisert med Gün Ana og Kuyaş i det turkiske panteonet.
Gün Ana er en slags solgudinne i turkisk mytologi. Hun symboliserer det feminine aspektet av solen. Det antas at hun bor i himmelens syvende etasje.
Den andre guddommen assosiert med solen i turkisk mytologi er Kuyaş. Han symboliserer det maskuline aspektet av solen. Han er sønn av skaperguden Kayra Han og bror til Ülgen. Ülgen er også ofte avbildet med solen og lyset. I følge Altai-sjamanlegender er guden som lærte folk å lage ild Ülgen. Uttrykket «solens skaper» brukes ofte om Ülgen i sjamanistiske bønner.5
Baltisk og slavisk mytologi
Guden assosiert med solen, varme og fruktbarhet i slavisk mytologi er Dazhbog. Han er en av de viktigste gudene i slaviske myter. Han er vanligvis avbildet med en skinnende sol bak hodet.
Saulė, solgudinnen i baltisk mytologi, er også avbildet med en skinnende sol på bakhodet. Saulės mann er Mėnuo, måneguden.
Baltiske hedninger pleide å holde fester og seremonier i navnet til gudinnen Saulė, hver sommersolverv. Denne tradisjonen forsøkes holdt i live av neopaganere i dag.6
Germansk og norrøn mytologi
I germansk og norrøn mytologi ble solen personifisert som en gudinne og kalt Sól, også kjent som Sunna/Sünna. Sól er også broren til måneguden Máni. I følge den islandske historikeren Snorri Sturluson er Sól og Máni Mundilfaris barn.
The murder of Sól by the giant wolf Fenrir is one of the events that will happen during Ragnarök.
Personifiseringen av dagen i norrøn mytologi er Dagr. Dagrs mor er Nótt, nattens personifisering. Ifølge mytene går Skinfaxi, som lyser opp jorden med sin manke, rundt jorden med Dagrs vogn og skaper syklusen natt og dag.
Gresk og romersk mytologi
I gresk mytologi er solen personifisert med Helios. I likhet med Dagr i norrøn mytologi er han avbildet kjørende på en vogn gjennom himmelen. Faren hans er Hyperion. Den gigantiske statuen som ble reist i navnet til Helios i det gamle Rhodos ble ødelagt under jordskjelvet i 226 f.Kr.
En annen gud assosiert med solen i antikkens Hellas er Apollon. Bortsett fra solen, er han ofte assosiert med lys, musikk, poesi og fruktbarhet. De gamle grekerne kalte Merkur etter Apollon.
Hvordan Fikk Planetene Navnet Sitt? Planeter og Gresk-Romerske Guder
Ekvivalenten til Helios og Apollo i romerske myter er Sol (gud).
Finsk og samisk mytologi
I finsk mytologi er gudinnen knyttet til solen og dagen Paivätär. Det antas at Paivätär styrer lyset og vever sølvklær.
Det samiske folket (også kjent som lappene), et folk av finsk-ugrisk opprinnelse og som bor nord i Skandinavia, kalte solgudinnen Beaivi. Solen er mye viktigere for samene enn for andre samfunn. Fordi en del av denne regionen ligger nord i polarsirkelen, står solen aldri opp noen dager om vinteren. Dette gjør solgudinnen viktigere. Av denne grunn pleide man å ofre rein til Beaivi på enkelte dager i året.
Det skal bemerkes at Beaivi er beskrevet som en gud i noen myter. Imidlertid er hun ofte avbildet som en gudinne.7
Áinu og Lugh i irsk mytologi, Belenus og Grannus i keltisk mytologi, Nap Király og Nap Anya i ungarsk mytologi, Usil i etruskisk mytologi, Amaterasu i japansk mytologi, Mithra i persisk mytologi og Barbale i georgisk mytologi er noen andre viktige guddommer knyttet til Sol.
- «New genetic evidence of affinities and discontinuities between bronze age Siberian populations«, American Journal of Physical Anthropology, September 2018, Volume 167, Issue 1[↩]
- Андрей Викторович ГРОМОВ – Происхождение и связи населения окуневской культуры[↩]
- «The Origin of the Okunev Population, Southern Siberia: The Evidence of Physical Anthropology and Genetics«, A. G. KOZINTSEV, Archaeology, Ethnology & Anthropology of Eurasia, 2020;48(4):135-145[↩]
- Doğan AVCIOĞLU, Türklerin Tarihi, ISBN: 9789754780208[↩]
- Abdülkadir İNAN, Eski Türk Dini Tarihi, Altınordu Yayınları, ISBN: 9786056600975[↩]
- «Of Gods and Holidays: The Baltic Heritage», Jonas TRINKŪNAS (Editor), 1999, ISBN: 9789986476276[↩]
- Lite Om Samisk Förkristen Din[↩]