Forskere har oppdaget et eldgammelt meteorittkrater i en vingård i Sør-Frankrike.
Planeten vår har blitt bombardert av himmellegemer og meteoritter siden det første øyeblikket den ble dannet. Mens noen av disse meteorittene forsvinner mens de fortsatt er i atmosfæren, kan noen nå jorden og forme geografiske landformer. For eksempel ble noen bukter dannet på denne måten. Faktisk, med tanke på utryddelsen av kritt-paleogen, kan det til og med sies at noen meteoritter hadde en innvirkning på biologisk evolusjon.
Ifølge NASA kommer en meteoritt på størrelse med en bil inn i jordens atmosfære omtrent en gang i året, men de fleste meteoritter som er mindre enn 25 meter brenner opp før de når jordoverflaten.1
Derfor kan man si at en meteoritt som ønsker å nå jordoverflaten må være større enn 25 meter.
Foto: Frank Brenker, Johann Wolfgang Goethe-Universität (Johann Wolfgang Goethe-Universität Frankfurt am Main)
Hvis en stor romstein som reiser i solsystemet blir fanget i jordens tyngdekraft eller dens bane faller sammen med jordens, vil den begynne å brenne med virkningen av friksjon så snart den kommer inn i atmosfæren. Men det som er igjen av det er nok til å danne kratere på jorden. Og det var det som skjedde for århundrer siden i vingården i Sør-Frankrike.
Vingården ligger i Hérault og har faktisk brukt mottoet «viner fra en annen dimensjon» humoristisk i årevis. For på 1950-tallet antydet noen få forskere at den runde depresjonen i regionen var et meteorittkrater. Denne hypotesen ble imidlertid avvist og ble ikke diskutert på mange år. Helt til krateret fanget Frank Brenkers oppmerksomhet…
For ikke lenge siden reiste Frank Brenker, professor i kosmokjemi og nanogeovitenskap, til Béziers sammen med Andreas Junge, professor i geofysikk, for å studere krateret. Plasseringen av krateret er nedenfor:
Først ble det bestemt at jordens magnetfelt er svakere i krateret, som er omtrent 200 meter bredt. Det er også funnet mange små jernoksidkuler, som er vanskelige å få øye på ved første øyekast, og mikrodiamanter i området. Mikrodiamanter antas å ha dannet seg gjennom høyt trykk under støt. I noen meteoritttyper kan høytrykkssjokkbølgene produsert av kollisjonen danne diamanter.2
I tillegg ble det påvist mørke lag som kan være sjokkårer i mange steinprøver samlet fra krateret og undersøkt i laboratorier.
Ifølge studien bekrefter alt dette at krateret ble dannet som et resultat av påvirkning.
Nedslagskratere
Kratere forårsaket av meteoritter som faller til jorden, hvis de ikke er for store, kan bli usynlige over tid på grunn av geomorfologiske prosesser som erosjon.
Det er for tiden 190 bekreftede nedslagskratre på jorden, ifølge EID (Earth Impact Database), administrert av John Spray, direktør for Planetary and Space Science Center ved University of New Brunswick.3
De nærmeste nedslagskratrene til Hérault-avdelingen er Rochechouart-krateret i Frankrike og Steinheim-krateret i Tyskland.
I følge EID er det per 25. februar 2023 30 bekreftede nedslagskratre i USA, 42 i Europa, 3 i Norge og 8 i Sverige. Det er ingen bekreftede meteorittkratere i Danmark, Storbritannia og Island.
Eksterne linker
- Domaine du Météore (Offesiell nettside)
- Earth Impact Database (Verdenskart)
- «Asteroid Fast Facts«, National Aeronautics and Space Administration, nasa.gov, Mar 31, 2014, Last Updated: Aug 7, 2017[↩]
- «Impact shock origin of diamonds in ureilite meteorites«, September 28, 2020, Vol: 117, No: 41, 205310-25318[↩]
- «About the Earth Impact Database«, Earth Impact Database, Planetary and Space Science Centre, UNB[↩]