Krampus-natten er en tradisjonell folkloristisk begivenhet som vanligvis feires i sentraleuropeiske land. Den henter navnet sitt fra den demoniske skapningen Krampus, som har en betydelig plass i sentraleuropeisk og østalpin folklore.
Hvem er Krampus?
I følge mytologiske fortellinger og folkeeventyr er Krampus navnet på en demonisk skapning preget av horn, hår og noen ganger et hekselignende utseende. Han regnes som det motsatte av julenissen og antas å være ansvarlig for å straffe slemme barn.
Krampus-figuren er spesielt populær i sentraleuropeiske land som Østerrike, Tyskland, Sveits, Ungarn og Slovenia, men er også kjent i Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Tsjekkia, Italia og Romania.
Krampus dukker vanligvis opp om kvelden 5. desember, rett før St. Nikolas-dagen, og slutter seg til den godhjertede julenissen som gir barn gaver. Krampus sin rolle er imidlertid å skremme barn som oppfører seg dårlig, så i stedet for å gi gaver, gir han kull til de slemme eller straffer dem med en pinne. Han nærmer seg ikke veloppdragne barn.
Foto: Anita Martinz (Wikimedia) ©CC BY 2.0 DEED
Mytologisk opprinnelse
I følge mange antropologer og folklorister går opprinnelsen til Krampus tilbake til de førkristne periodene i middelalderens Europa.1 2
Kristendommen spredte seg til Sentral-Europa fra det åttende århundre, og ulike hedenske trosoppfatninger, tradisjoner og skikker vedvarte ved å integrere seg med kristendommen. Det antas at Krampus-figuren i dagens populærkultur er et produkt av denne komplekse kulturelle konteksten.
Krampus antas å være mytologisk relatert til hedenske ritualer og heksejakt. I middelalderens Europa, spesielt i Alpene-regionen, engasjerte folk seg i forskjellige ritualer for å feire vintersesongen og beskytte seg mot de onde skapningene knyttet til vinteren. I disse ritualene spilte frykten for overnaturlige vesener som hjemsøker mennesker en betydelig rolle. Det ville ikke være feil å hevde at Krampus sitt hornede, hårete og skremmende utseende representerer den overnaturlige frykten som var utbredt i denne perioden.
I tillegg kunne den hekselignende fremstillingen av Krampus i visse kulturer assosieres med heksejaktene i middelalderen. I den tiden ble folk anklaget for å være hekser oppsøkt med frykt og redsel. Følgelig kan den ondsinnede og demoniske fremstillingen av Krampus også gjenspeile fryktelementene som er utbredt under heksejaktene.
Krampus i historisk kontekst
De historiske røttene og utviklingen til Krampus må vurderes innenfor en bred kulturell kontekst. Middelalderen var en periode med betydelige sosiale og kulturelle endringer i Europa. Hendelser i løpet av denne epoken formet fremveksten av Krampus-figuren og bidro til utviklingen av denne skremmende skapningen.
I middelalderen, når vinteren nærmet seg, søkte folk beskyttelse mot overnaturlige krefter og utfordringene vinteren medførte. Over hele Europa var det en utbredt frykt for overnaturlige vesener, og folk forsøkte å blidgjøre eller avverge disse enhetene under vinterfestivaler.
Vinterfestivaler og ritualer tillot folk å komme sammen i utfordrende tider, styrke båndene deres og konfrontere frykten. I denne sammenhengen kan tilstedeværelsen av Krampus ha fått betydning som et symbol som representerer overnaturlig frykt.
Utviklingen av Krampus-figuren er nært sammenvevd med spredningen av kristendommen i Europa og sammenslåingen av hedenske tradisjoner med den nye troen. I middelalderen forsøkte den kristne kirke å tiltrekke lokale befolkninger til den fremvoksende religionen ved å innlemme eksisterende hedenske ritualer i kristen tro. I løpet av denne epoken fortsatte Krampus å eksistere på en måte som eksisterte sammen med kristendommen, og hans rolle ble definert som straffen for barn som ikke oppførte seg dårlig før jul.
De kulturelle transformasjonene i middelalderen spilte en avgjørende rolle for å popularisere Krampus og forme hans mytologiske identitet. Mens vinterfestivalritualer har variert på tvers av kulturer over tid, har Krampus» hovedrolle konsekvent innebåret å straffe de som oppførte seg dårlig og bringe samfunnet sammen.
På slutten av 1800-tallet hadde tradisjoner knyttet til Krampus forsvunnet i mange regioner. Likevel, på midten av 1900-tallet, spesielt i Tyskland og Østerrike, var det en gjenoppblomstring av disse tradisjonene. I dag er disse feiringene svært populære, spesielt i disse landene.
Krampus-natt
I samsvar med historiske tradisjoner feires Krampus-natten vanligvis 5. desember. Festlighetene begynner om kvelden og strekker seg ut i de sene timer, og symboliserer tiden da Krampus ser ut til å skremme barn. Sentrum og byer kommer til live med spesialtilberedte arrangementer og show for denne kvelden.
Under Krampus-nattfeiringen tar deltakerne ofte på seg kostymer og masker. Disse antrekkene har horn, hår og et skremmende utseende for nøyaktig å skildre den klassiske skildringen av Krampus. Maskene er vanligvis laget for hånd, og viser håndverkerens dyktighet.
Fokuspunktene for Krampus-nattbegivenheter er typisk gatemarsjer og forestillinger. Enkeltpersoner utsmykket i Krampus-kostymer streifer gjennom folkemengdene, spiller spøk med barn og gir øyeblikk med både frykt og spenning for publikum.
I tillegg arrangeres ofte arrangementer med brannshow, danseforestillinger og musikalske handlinger. I tillegg til å tilby underholdning og fremme sosial interaksjon blant deltakerne, har disse arrangementene ofte som tilleggsmål å øke bevisstheten om sosiale problemer. Gatedemonstrasjoner, spesielt, tilbyr en særegen plattform for å kommunisere budskap om kunst, kultur eller sosial rettferdighet, og gir en mulighet til å engasjere seg med et mangfoldig publikum.
Krampus-nattfeiringer kan variere regionalt. I noen områder kan festlighetene inkludere mer tradisjonelle og lokale elementer, mens større byer kan være vertskap for mer spektakulære arrangementer.
Spesielle måltider og drikkevarer er et vanlig høydepunkt for disse arrangementene. Pepperkaker, kanelkaker, lokale oster, pølser, gløgg og ulike likører lar deltakerne nyte tradisjonelle smaker.
Krampus i populærkulturen
Krampus har inntatt en betydelig rolle i populærkulturen de siste årene, og har fått bred tilstedeværelse på tvers av ulike medieplattformer. Denne truende figuren er ofte omtalt i kino, TV, litteratur, musikk og andre kunstformer. Spesielt innen metalmusikk…
Metalmusikk, en sjanger kjent for sin opprørske ånd, tematiske dybde, mørke atmosfærer og mytologiske elementer, inkluderer ofte Krampus-temaet. Dette temaet er et overbevisende og ofte brukt element i metal, spesielt i undersjangre som death metal, black metal og folk metal. Det gir musikere og band rikt materiale for å uttrykke sin musikalske kreativitet. I følge data fra Encyclopaedia Metallum er det tre distinkte grupper som heter Krampus, Krampüs og Krampus Parade.3
Skrekkkomediefilmen fra 2015 «Krampus», med Adam Scott, Toni Collette og David Koechner, spilte en sentral rolle i å introdusere Krampus for et bredt publikum. I denne filmen er Krampus fremstilt som den onde motparten til julenissen, og skaper en fantastisk komedie som inneholder klassiske skrekkelementer. Utover å følge tradisjonell Krampus-mytologi, inkorporerer filmen moderne popkulturtolkninger, noe som gjør denne legendariske skapningen tilgjengelig for moderne publikum.
Videre har Krampus tilstedeværelse i ulike tv-serier og tegneserier befestet figuren i populærkulturen. Tallrike forfattere og kunstnere har omformet Krampus mytologi med sine kreative tolkninger, og har bidratt til at Krampus har utviklet seg utover en tradisjonell karakter til en dynamisk figur.
- “Südtirol in Geschichte und Gegenwart”, Michael FORCHER & Hans Karl PETERLINI, Haymon Verlag, 2010, ISBN: 9783852186368[↩]
- “The man behind the Krampus mask”, Anna MUCKERMAN, BBC, 2018, December 8[↩]
- Encyclopaedia Metallum – The Metal Archives, November 13, 2023[↩]