Effekten av global oppvarming på menneskers helse har blitt en presserende og presserende bekymring i vår moderne tid. Med akkumulering av klimagasser i jordens atmosfære, øker temperaturene, noe som resulterer i en rekke negative effekter på menneskers velvære. Disse omfattende konsekvensene, som omfatter både fysisk og mental helse, krever raske tiltak for å dempe og møte de dype utfordringene som følger av global oppvarming på menneskers helse.
Global oppvarming og menneskers helse
Forholdet mellom global oppvarming og menneskers helse er komplekst, og skyldes både direkte og indirekte mekanismer. Den direkte innvirkningen av global oppvarming på menneskers helse er tydelig gjennom varmerelaterte sykdommer og dødsfall. Når temperaturen stiger, står individer overfor en økt risiko for varmeutmattelse, heteslag og andre varmerelaterte forhold. Langvarig eksponering for ekstrem varme kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser, spesielt for sårbare befolkninger som eldre, barn og de med eksisterende medisinske tilstander.
Indirekte forverrer global oppvarming hyppigheten og intensiteten av naturkatastrofer, inkludert orkaner, flom og skogbranner. Disse hendelsene resulterer ikke bare i umiddelbare fysiske skader, men har også langsiktige helsekonsekvenser. Flytning, tap av infrastruktur og forstyrret tilgang til helsetjenester bidrar til spredning av sykdommer, underernæring og psykiske helseproblemer blant berørte befolkninger. Videre kan endrede værmønstre føre til endringer i utbredelsen av smittsomme sykdommer, med implikasjoner for den globale sykdomsbyrden.
Varmerelaterte sykdommer og dødsfall
De økende globale temperaturene knyttet til klimaendringer utgjør en betydelig trussel mot menneskers helse, spesielt i regioner som allerede opplever høye omgivelsestemperaturer. Varmerelaterte sykdommer og dødsfall øker etter hvert som frekvensen, varigheten og intensiteten til hetebølgene øker. Hetebølger oppstår når temperaturene betydelig overstiger gjennomsnittet for et bestemt sted og vedvarer i en lengre periode, ofte ledsaget av høy luftfuktighet.
Under hetebølger er individer utsatt for varmeutmattelse, preget av symptomer som kraftig svette, rask puls og tretthet. Unnlatelse av å håndtere varmeutmattelse umiddelbart kan føre til heteslag, en livstruende tilstand preget av høy kroppstemperatur, endret mental tilstand og potensiell organskade. Eldre, spedbarn, friluftsarbeidere og personer med kroniske medisinske tilstander har økt sårbarhet for varmerelaterte sykdommer.
Personer i faresonen bør unngå å gå utendørs mellom kl. 11.00 og 17.00 på solrike dager når temperaturen overstiger 30 ºC, og mellom 10.00 og 18.00 på solfylte dager når temperaturen overstiger 40 ºC. Hvis de må gå ute, bør de unngå direkte eksponering for sollys.
Å dempe de ugunstige helseeffektene av stigende temperaturer krever proaktive tiltak, som offentlige bevisstgjøringskampanjer, varslingssystemer for hetebølger, tilgang til kjølige tilfluktsrom og tilstrekkelig hydrering. I følge forskere kan implementering av hetebølgehåndteringsplaner, sammen med bydesignstrategier som prioriterer grønne områder og varmereduserende infrastruktur, bidra til å lindre byrden av varmerelaterte sykdommer og ivareta menneskers helse.
Mellom 30. mai og 4. september 2022 har det blitt fastslått at minst 61 672 mennesker i Europa døde på grunn av ekstrem varme.1 Portugal, Spania, Italia, Hellas, Tyrkia, Kypros og Malta er blant landene i den høyeste risikogruppen.
Global oppvarmings innvirkning på naturkatastrofer
Global oppvarming påvirker værmønstre, noe som fører til en høyere frekvens og alvorlighetsgrad av naturkatastrofer. Økende temperaturer bidrar til intensiveringen av orkaner, stormer og sykloner, og utgjør en betydelig risiko for menneskers helse. Virkningen av disse katastrofene strekker seg utover umiddelbare fysiske skader, og omfatter indirekte helseeffekter som følge av skade på infrastruktur, forflytning av befolkning og kompromittert tilgang til helsetjenester og viktige tjenester.
I kjølvannet av naturkatastrofer står berørte lokalsamfunn ofte overfor en rekke helseutfordringer. Forurensning av vannkilder, forstyrrelse av sanitærsystemer og potensialet for sykdomsutbrudd bidrar til en nedgang i generelle helsestandarder. Begrenset tilgang til medisinske fasiliteter, medisiner og psykisk helsestøtte forverrer situasjonen ytterligere, spesielt i miljøer med lite ressurser.
Tilpasningstiltak som tar sikte på å redusere helsekonsekvensene av skiftende værmønstre involverer katastrofeberedskap og responsstrategier. Forbedrede systemer for tidlig varsling, effektive evakueringsplaner og spenstig infrastruktur kan øke kapasiteten til å motstå og komme seg etter naturkatastrofer. Videre er det avgjørende skritt for å minimere innvirkningen på menneskers helse å innlemme helsehensyn i politikk for reduksjon av katastroferisiko og sikre rettferdig tilgang til helsetjenester.
Mat og vann usikkerhet
Global oppvarming forstyrrer landbrukssystemer og forverrer mat- og vannusikkerhet, og påvirker menneskers helse betydelig. Endringer i temperatur og nedbørsmønstre påvirker avlinger, endrer fordelingen av skadedyr og sykdommer, og kompromitterer tilgjengeligheten og kvaliteten på vannressurser. Disse faktorene, kombinert med befolkningsvekst, kan føre til matmangel, underernæring og økt risiko for vannbårne sykdommer.
Økende temperaturer kan redusere avlingens produktivitet og påvirke næringsverdien til mat, noe som fører til utilstrekkelig inntak av essensielle næringsstoffer. Endringer i nedbørsmønstre kan føre til tørke eller flom, påvirke jordbrukets produktivitet og kompromittere tilgjengeligheten til trygt drikkevann. Utilstrekkelig tilgang til næringsrik mat og rent vann bidrar til underernæring, svekket immunforsvar og økt mottakelighet for sykdommer som diaré, kolera og vektorbårne sykdommer.
Luftforurensning: Den stille morderen forsterket av global oppvarming
Global oppvarming forverrer spørsmålet om luftforurensning, og utgjør en alvorlig trussel mot menneskers helse. Når temperaturen stiger, intensiveres visse kjemiske reaksjoner, noe som resulterer i økte nivåer av bakkenivå ozon og dannelse av skadelige forurensninger som partikler (PM), nitrogenoksider (NOx) og flyktige organiske forbindelser (VOC). Eksponering for disse forurensningene har vært knyttet til luftveissykdommer, kardiovaskulære lidelser og til og med for tidlig død.
Svevestøv, bestående av bittesmå partikler suspendert i luften, kan trenge dypt inn i luftveiene og forårsake betennelser og luftveisplager. Langvarig eksponering for forhøyede nivåer av PM har vært assosiert med økt risiko for lungekreft, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma.
Sårbare befolkninger, inkludert barn, eldre og individer med luftveis- og hjerte- og karsykdommer, er spesielt utsatt for helseeffektene av luftforurensning. Å løse dette komplekse problemet krever en mangefasettert tilnærming, inkludert strengere utslippskontroller, forbedret byplanlegging for å redusere eksponeringen for forurensningskilder og fremme av alternativer for rene energi. Robuste overvåkingssystemer for luftkvalitet og offentlige bevisstgjøringskampanjer er viktige komponenter for å redusere helserisikoen forbundet med luftforurensning.
Spredning av vektorbårne sykdommer
Vektorbårne sykdommer, som overføres av organismer som mygg, flått og lopper, inkluderer blant annet malaria, denguefeber, Zika-virus, Lyme-sykdom og chikungunya. Endre klimatiske forhold, som økte temperaturer og endrede nedbørsmønstre, påvirker distribusjonen, overflod og oppførsel av sykdomsbærende vektorer, noe som fører til fremveksten av disse sykdommene i nye regioner.
Varmere temperaturer akselererer reproduksjons- og fôringssyklusene til vektorer, noe som resulterer i økte populasjonsstørrelser og lengre overføringssesonger. Endringer i nedbørsmønstre skaper grobunn for mygg og andre sykdomsvektorer, noe som letter deres spredning. Disse endringene i vektorøkologi, kombinert med global reise og handel, bidrar til den geografiske spredningen av vektorbårne sykdommer, og utsetter tidligere upåvirkede befolkninger for nye helserisikoer.
Psykiske helseeffekter: Den psykologiske belastningen av klimaendringer
Virkningene av klimaendringer på mental helse er intrikate og mangefasetterte, ofte sammenvevd med allerede eksisterende sårbarheter og sosioøkonomiske faktorer. Enkelte befolkninger, spesielt de som lever i fattigdom eller marginaliserte samfunn, står overfor økt mottakelighet for de psykiske helsekonsekvensene av klimaendringer. Tap av hjem, ødeleggelse av samfunnsinfrastruktur og oppløsning av sosiale støttenettverk tjener til å forsterke den allerede tungtveiende psykologiske belastningen, og bidrar til fremveksten av varige psykiske helseproblemer som vedvarer lenge etter den første påvirkningen.
En av de viktigste psykologiske effektene av klimaendringer er en overveldende følelse av stress og angst. Den konstante trusselen om ekstreme værhendelser, som orkaner, flom og skogbranner, tar en toll på individer når de sliter med usikkerheten og frykten knyttet til disse hendelsene. Å være vitne til ødeleggelsen av hjem, naturlandskap og lokalsamfunn forsterker følelsen av hjelpeløshet ytterligere, noe som fører til økt risiko for å utvikle angstlidelser.
Depresjon er en annen utbredt psykisk helsekonsekvens knyttet til klimaendringer. Tapet av kjære miljøer og levebrød, kombinert med den dype sorgen og sorgen forbundet med slike tap, kan utløse dyptliggende følelser av tristhet og håpløshet. Den psykologiske virkningen av klimaendringer-induserte katastrofer kan sammenlignes med den å oppleve en lang periode med sorg, ettersom enkeltpersoner sørger over ikke bare de håndgripelige tapene, men også forverringen av den naturlige verdenen de setter høyt.
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er nok en psykisk helsetilstand som forverres av klimaendringer. Overlevende av ekstreme værhendelser, som orkaner eller flom, opplever ofte påtrengende minner, tilbakeblikk, mareritt og hyperarousal-symptomer relatert til den traumatiske hendelsen. De langvarige psykologiske konsekvensene av slike opplevelser kan forstyrre den daglige funksjonen og i betydelig grad svekke livskvaliteten for de som rammes.
Dessuten faller den psykiske helsebyrden av klimaendringer uforholdsmessig på sårbare befolkninger, noe som forsterker eksisterende forskjeller. Marginaliserte samfunn møter ofte flere stressfaktorer, inkludert utilstrekkelig tilgang til ressurser, sosioøkonomiske ulikheter og begrenset helseinfrastruktur. Sammen med de forstyrrende effektene av klimaendringer, forsterker disse faktorene de psykiske helseutfordringene, og forverrer eksisterende ulikheter ytterligere.
- Ballester, J., Quijal-Zamorano, M., Méndez Turrubiates, R.F. et al. «Heat-related mortality in Europe during the summer of 2022» Nature Medicine, 2023[↩]
