Blå time: den mest magiske tiden på dagen

Fotografering er kunsten å fange dansen av tid og lys, og et av de mest fascinerende øyeblikkene i denne dansen skjer under den såkalte blå timen. I disse øyeblikkene like før soloppgang og like etter solnedgang er himmelen dekket av en fantastisk blå nyanse, noe som gir fotografer muligheten til å ta ekstraordinære bilder. Så, hva er den blå timen, og hvordan oppstår den?

Hva er den blå timen?

Den blå timen er definert som tiden når solen er under horisonten, men fortsetter å lyse opp himmelen. Denne perioden varer vanligvis rundt 20-30 minutter før soloppgang og etter solnedgang.

Den blå timen oppstår som et resultat av at solstrålene brytes og spres i atmosfæren. Solens stråler kolliderer med molekyler, støv, vanndråper og andre partikler i atmosfæren. Disse kollisjonene fører til at strålene deler seg i farger med forskjellige bølgelengder, også kjent som regnbuens farger: rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og lilla.

Når solen er under horisonten, reiser strålene en lengre vei gjennom atmosfæren. Denne forlengede reisen fører til at strålene gjennomgår ytterligere brytning og spredning. I denne prosessen blir langbølgelengdefarger som rød, oransje og gul absorbert av partikler i atmosfæren. Følgelig er de gjenværende fargene på himmelen kortbølgelengde farger som blått, indigo og fiolett. Dette fenomenet blir også referert til som Rayleigh-spredning.

En annen forklaring er Chappuis-absorpsjon, hovedsakelig forekommende i det troposfæriske laget av atmosfæren. Chappuis-absorpsjon refererer til absorpsjon av en liten del av sollys i den synlige delen av det elektromagnetiske spekteret av ozon. Denne absorpsjonen finner sted ved bølgelengder mellom 400 og 650 nanometer, noe som bidrar til den blå fargen på himmelen. Chappuis-absorpsjon er spesielt tydelig under daggry og skumring, ofte kjent som den blå timen.¹

Når inntreffer den blå timen?

Den blå timen kan variere avhengig av solens posisjon, årstiden og værforholdene. Varigheten der solen er under horisonten varierer med årstidene. I sommermånedene står solen opp og går ned i høyere vinkler, noe som resulterer i en kortere varighet av den blå timen. I motsetning til dette, i vintermånedene, står solen opp og går ned i lavere vinkler, noe som forlenger varigheten av den blå timen.

En annen faktor som påvirker varigheten av belysning og skumring er breddegraden. På steder nær ekvator stiger solen og går ned i brattere vinkler, noe som resulterer i en kortere varighet av den blå timen. Omvendt, på steder nærmere polene, hvor solen står opp og går ned i grunnere vinkler, er periodene med belysning og skumring mye lengre sammenlignet med steder nær ekvator.

For ikke å gå glipp av den blå timen, er det viktig å spore tidene for soloppgang og solnedgang, som varierer over hele verden. Derfor er det første trinnet å lære soloppgang og solnedgang for din spesifikke plassering. Med mindre du bor veldig nær polarområdene, er de blå timene vanligvis de siste 20-40 minuttene før soloppgang og de første 20-40 minuttene etter solnedgang. For mer detaljerte og presise beregninger kan du imidlertid bruke applikasjoner som BlauTime.

Tips for blåtimefotografering

I løpet av den blå timen blir landskap inkludert himmelen, bygninger, broer, hav, elv og innsjø badet i et blåaktig lys. Denne belysningen legger til en dramatisk og mystisk atmosfære til bildene, og gjør det å ta bilder i løpet av disse timene til en ekstraordinær opplevelse for både amatør- og profesjonelle fotografer. Det byr imidlertid også på noen utfordringer.

For det første er det avgjørende å velge riktig utstyr. De lave lysnivåene i blåtimen kan føre til uskarpe og mørke bilder. For å løse dette problemet bør du vurdere å bruke følgende utstyr:

• Et stativ lar deg holde kameraet stødig, noe som muliggjør bruk av lange eksponeringstider og sikrer klare bilder. Det gjør det også lettere å justere vinkelen og høyden på kameraet.
• En fjernkontroll eller tidtaker lar deg ta bilder uten å berøre kameraet fysisk, noe som resulterer i klarere bilder uten kamerarystelser. Dette oppsettet er spesielt nyttig for å inkludere deg selv på bildet.
• Et vidvinkelobjektiv gir et bredere synsfelt, slik at du kan fotografere vidstrakte landskap som himmelen, byen og havet fra et mer omfattende perspektiv. I tillegg forbedrer et vidvinkelobjektiv dybde og dimensjon i bildene dine.
• Filtre er viktige verktøy for å endre fargene, kontrasten og lysstyrken til bildene dine. I løpet av den blå timen kan forskjellige typer filtre benyttes. For eksempel reduserer et ND-filter mengden lys som kommer inn i kameraet, noe som muliggjør lengre eksponeringstider for å fange opp og myke opp bevegelige elementer i bildene dine. GND-filteret gjør halvparten av bildet mørkere mens den andre halvparten er normal, slik at du kan balansere lyset mellom himmelen og bakken, noe som resulterer i et bedre toneområde i bildene dine.

En annen viktig faktor er å konfigurere kamerainnstillingene manuelt. Siden lysnivået endres kontinuerlig i løpet av den blå timen, kan det hende at kameraets automatiske modus ikke er tilstrekkelig. For å forhindre dette problemet kan du gjøre følgende innstillinger:

• ISO bestemmer kameraets følsomhet for lys. Jo høyere ISO-verdi, jo mer lys vil kameraet fange. Men når ISO-verdien øker, øker også støyen i bildene dine, noe som reduserer den generelle kvaliteten på bildene. I løpet av den blå timen, når lysnivået er lavt, må du kanskje øke ISO-verdien litt. Det er imidlertid tilrådelig å ikke sette ISO-verdien for høyt for å minimere støy. For å oppnå dette er bruk av stativ og lengre eksponeringstider å foretrekke.
• Blenderverdien, eller f-stopp, påvirker hvor mye lys objektivet ditt slipper inn. En mindre blenderverdi slipper inn mer lys, men det reduserer også dybdeskarpheten i bildet. Dette kan føre til at noen elementer blir skarpe mens andre er uskarpe.
• Eksponeringstiden bestemmer hvor lenge kameraets lukker forblir åpen. Jo lengre eksponeringstid, jo mer lys vil kameraet fange. Økende eksponeringstid kan imidlertid føre til uskarphet i bildene dine. Under dårlige lysforhold, som i blåtimen, kan det være nødvendig å forlenge eksponeringstiden. Men når du bruker lengre eksponeringstider, er det avgjørende å bruke et stativ og enten en fjernkontroll eller en timer. I tillegg, hvis det er bevegelige elementer i bildene dine, er det viktig å ikke stille inn eksponeringstiden for lang for å opprettholde skarpheten.

1. Wikipedia contributors. (2023, November 25). Chappuis absorption. In Wikipedia, The Free Encyclopedia. Retrieved 06:42, February 6, 2024[↩]